Raske endringer av rusmidler og rusmiddelbruk gir mindre forutsigbarhet når det gjelder overdoser og overdosedødsfall. Vi må forberede oss på disse endringene i forgiftningsbildet med økt årvåkenhet og gode systemer slik at vi står best rustet til å forebygge død og sykdom hos unge pasienter.
Arne Kristian Skulberg, Fridtjof Heyerdahl, Ola Dale, Desiree Eide
Stadige skifter i rusmiddelbruken endrer hvilke stoffer som forårsaker overdoser. Dette utfordrer de eksisterende behandlingsanbefalingene for rusrelaterte problemer, noe to nylig publiserte kasuistikker i Tidsskriftet illustrerer. En pasient behandlet for forgiftning med det syntetiske opioidet protonitazen, fikk titrert nalokson til et høyere nivå enn det som er alminnelig for heroinoverdoser, og sedativer som designerbenzodiazepiner og xylazin kan kreve andre avrusningprosedyrer enn vi er vant med (1, 2).
Samtidig er det stadig rapporter i media om enkeltdødsfall forårsaket av potente opioider. Alarmen er gått i Bodø etter at seks unge menn er døde av ukjent årsak i løpet av en måned nå i vår. Det er også et økende antall designerbenzodiazepiner i prøver fra obduksjoner i Oslo (3).
Felles for disse rapportene, og tilsvarende alarmerende meldinger, er at de kommer til dels lang tid etter hendelsene. De er derfor mindre relevante for tidlig identifisering av nye trender og endring av behandlingsanbefalinger. I akuttmedisinen, både i og utenfor sykehus, er det ingen systematisk analyse av oppringninger til 113 og utrykninger til eller behandling av overdoser. Det er heller ingen løpende analyse av data fra legevakter eller akuttmottak.
I dag oppdages ikke nye potente stoffer før blodprøver er analysert i spesialundersøkelser, enten post mortem eller som en del av forskning; de tilgjengelige hurtigtestene og vanlige testpaneler klarer ikke å følge utviklingen av stoffer som kan gi overdose.
Les hele kronikken: Vi trenger sanntidsovervåkning av overdoser | Tidsskrift for Den norske legeforening
Legg inn en kommentar