PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Økt bruk av hjemmekontor ser ikke ut til å påvirke alkoholbruken blant norske arbeidstakere generelt. Men det kan gi økt alkoholbruk blant de som har et høyt eller problematisk alkoholbruk. Det viser en rapport fra FHI.

Pandemien har ført til varige endringer i arbeidslivet, med mer bruk av hjemmekontor og flere digitale møter. Kan hjemmekontor, med mindre sosial kontroll og lett tilgang til alkohol, medføre en endring i alkoholbruk og alkoholrelaterte konsekvenser?

I en ny rapport fra FHI viser kvalitative intervjuer hvordan noen arbeidstakere med et høyt alkoholbruk opplevde hjemmekontor under pandemien som problematisk, og at dette bidro til økt alkoholbruk. Resultater fra en omfattende spørreundersøkelse i et bredt utvalg av arbeidstakere viste imidlertid ikke sammenheng mellom endringer i hjemmekontorbruk og alkoholbruk.

– Økt bruk av hjemmekontor ser altså ikke ut til å påvirke alkoholbruken blant norske arbeidstakere generelt, men kan likevel oppleves utfordrende for mer sårbare grupper, sier Inger Synnøve Moan, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Kan gi økt alkoholbruk i sårbare grupper

Kvalitative intervjuer med arbeidstakere med et høyt/problematisk alkoholbruk gjennomført tidlig i 2022 viste hvordan bruk av hjemmekontor under pandemien hadde hatt innvirkning på deres alkoholbruk og konsekvensene av slik bruk.

– Flere beskrev hvordan mindre struktur og mangel på sosial kontroll i arbeidshverdagen hadde ført til økt alkoholbruk under pandemien. Mindre samvær med kollegaer, familie og venner og økt tilgjengelighet til alkohol på hjemmekontor ble også beskrevet som faktorer som fremmet alkoholbruk, sier Moan.

I tillegg fortalte noen om hvordan vanskelige livshendelser, som å oppleve et samlivsbrudd eller sykdom i familien, interagerte med slike strukturelle og sosiale forhold, og bidro til økt alkoholbruk.

Oppfølgingsintervjuer med deltagerne ett år senere bekreftet betydningen av disse faktorene for alkoholbruk.

– I 2023 hadde de fleste fått tilbake en mer normal struktur og rutiner i hverdagen fordi de i større grad var til stede på arbeidsplassen og hadde mer jevnlig sosial omgang med kollegaer og venner/familie. Flere beskrev at dette hadde bidratt til redusert alkoholbruk, forteller Moan.

Blant deltagerne som hadde opprettholdt et høyt alkoholforbruk beskrev noen at drikkemønsteret under pandemien hadde blitt en vane som de hadde opplevd var vanskelig å snu på. Livshendelser ble også beskrevet som å bidra til utvikling i alkoholbruk etter pandemien.

Deltagerne i de kvalitative intervjuene beskrev hvordan det å drikke mye kunne resultere i fravær fra jobben, men oftere konsekvenser som nedsatt yteevne og mental distanse i jobbsituasjoner. De snakket også om hvordan utfordringer med å balansere alkoholbruk og arbeid skapte stress, angst og redusert selvtillit, noe som igjen påvirket arbeidsprestasjonen deres.

Les hele saken her: Hjemmekontor kan gi økt alkoholbruk for noen, men ikke for arbeidstakere flest (FHI)

Boken kan lære psykologer om hvordan spilling dekker sentrale psykologiske behov, og hvorfor det er vanskelig å gi slipp.

André Syvertsen

Penge- og dataspill: Lek, læring, lidenskap og lidelse har som mål å gi en bred og oppdatert presentasjon av fenomenet. Del 1 gir et overordnet kulturelt, historisk og politisk blikk på penge- og dataspill. Del 2 snevrer inn på spesifikke temaer om spill og spilleren. Del 3 slipper normalfokuset og tar for seg avhengighet og tiltak mot penge- og dataspillproblematikk. Bokens målgruppe er tilsvarende bred, og henvender seg til «… studenter og ansatte innenfor skole-, helse- og sosialsektoren, samt politikere, samfunnsopptatte, pårørende og spillere».

Godt for dialogen med spilleren

Del 3 fokuserer på avhengighet og behandling, og fremstår nok umiddelbart som den mest relevante delen for kliniske psykologer. Jeg tror likevel at kollegaene mine som møter pasienter som spiller penge- eller dataspill vil sette mer pris på de mer livaktige og dyptgående beskrivelsene som karakteriserer de beste kapitlene i del 2.

I kapittel 8 av Stian Overå, Hans-Jørgen Wallin Weihe og Marianne Martinsen får vi kjennskap til forskningen på de grunnleggende psykologiske behovene for selvbestemmelse, kompetanse og relasjoner. Dataspills særegne evne til å dekke disse behovene, ikke minst ved å legge til rette for den nære utviklingssonen, er med på å forklare engasjementet, gleden, og investeringen i tid og energi som dataspillere gjør på tross av tilsynelatende frustrasjon.

Kapittel 13 av Niri Talberg gir inngående omtale av poker, inkludert historie, motivasjoner og spillestiler. Det kan virke vilkårlig at én type pengespill vies et eget kapittel uten at andre typer gjør det, samtidig illustrerer kapittelet godt skillet mellom pengespill styrt av rene tilfeldigheter (f.eks. spillautomater og lotto) og de med ferdighetselementer (f.eks. poker og oddstipping).

Min kliniske erfaring er at spillavhengige som begrenser seg til pengespill med ferdighetselement vil legge mer identitet i spillingen, og dermed blir sorgen større når spillingen gis slipp på. Psykologer som har grunnleggende kjennskap til slike aspekter danner nok lettere allianse til en pasientgruppe som vegrer seg for å søke behandling grunnet opplevd utenforskap.

Andre nevneverdige gode kapitler om dataspilling inkluderer blant annet kapittel 10 – «Gutter, skolearbeid og dataspill» av Karolin Moberg, som setter gutters beskrivelser av egen dataspilling i samfunnsmessig kontekst; kapittel 11 – «Historien om da ungdata ble til og at jenter har det tøft i dataspill» av Niri Talberg, som forklarer det særegne ved dataspilling hos jenter, inkludert stigma og hets som de kan møte; og kapittel 9 – «E-sport» av Stian Overå, som beskriver organisert idrett og konkurranse i dataspilling med særlig hensyn til Norge.

Litt kjennskap til betydningen og konsekvensene til dataspill går lang vei når man skal gå i dialog med dataspillere, både i og utenfor klinikken. Del 3 gir diagnostiske beskrivelser av data- og pengespillavhengighet, prevalenstall på dette, beskrivelse av hvordan helsevesenet er organisert i møte med denne problematikken, og tilbud som behandling, selvhjelp og gjeldsrådgivning.

Innholdet av hjelpetilbud og helsevesenet vil sannsynligvis være kjent for flere psykologer, og man må ty til andre tekster for nærmere og konkrete beskrivelser av tiltak. Jeg anbefaler da korus.no sine ressurser for pengespill og gaming (dataspill) som er utarbeidet eller samlet sammen av flere av bidragsyterne i denne fagboken.

Les hele anmeldelsen: Bredt og oppdatert om spill (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Penge- og dataspill: Lek, læring, lidenskap og lidelse REDAKTØRER Stian Overå, Marianne Martinsen & Hans-Jørgen Wallin Weihe ÅR 2023 FORLAG Hertervig forlag Akademisk SIDER 240