Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mai 2024

Hjemmekontor kan gi økt alkoholbruk for noen, men ikke for arbeidstakere flest (FHI)

Rødvinskos ved peisen
Økt tilgang på alkohol på hjemmekontor kan øke bruken. Ill. foto: Colourbox.

Økt bruk av hjemmekontor ser ikke ut til å påvirke alkoholbruken blant norske arbeidstakere generelt. Men det kan gi økt alkoholbruk blant de som har et høyt eller problematisk alkoholbruk. Det viser en rapport fra FHI.

Pandemien har ført til varige endringer i arbeidslivet, med mer bruk av hjemmekontor og flere digitale møter. Kan hjemmekontor, med mindre sosial kontroll og lett tilgang til alkohol, medføre en endring i alkoholbruk og alkoholrelaterte konsekvenser?

I en ny rapport fra FHI viser kvalitative intervjuer hvordan noen arbeidstakere med et høyt alkoholbruk opplevde hjemmekontor under pandemien som problematisk, og at dette bidro til økt alkoholbruk. Resultater fra en omfattende spørreundersøkelse i et bredt utvalg av arbeidstakere viste imidlertid ikke sammenheng mellom endringer i hjemmekontorbruk og alkoholbruk.

– Økt bruk av hjemmekontor ser altså ikke ut til å påvirke alkoholbruken blant norske arbeidstakere generelt, men kan likevel oppleves utfordrende for mer sårbare grupper, sier Inger Synnøve Moan, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Kan gi økt alkoholbruk i sårbare grupper

Kvalitative intervjuer med arbeidstakere med et høyt/problematisk alkoholbruk gjennomført tidlig i 2022 viste hvordan bruk av hjemmekontor under pandemien hadde hatt innvirkning på deres alkoholbruk og konsekvensene av slik bruk.

– Flere beskrev hvordan mindre struktur og mangel på sosial kontroll i arbeidshverdagen hadde ført til økt alkoholbruk under pandemien. Mindre samvær med kollegaer, familie og venner og økt tilgjengelighet til alkohol på hjemmekontor ble også beskrevet som faktorer som fremmet alkoholbruk, sier Moan.

I tillegg fortalte noen om hvordan vanskelige livshendelser, som å oppleve et samlivsbrudd eller sykdom i familien, interagerte med slike strukturelle og sosiale forhold, og bidro til økt alkoholbruk.

Oppfølgingsintervjuer med deltagerne ett år senere bekreftet betydningen av disse faktorene for alkoholbruk.

– I 2023 hadde de fleste fått tilbake en mer normal struktur og rutiner i hverdagen fordi de i større grad var til stede på arbeidsplassen og hadde mer jevnlig sosial omgang med kollegaer og venner/familie. Flere beskrev at dette hadde bidratt til redusert alkoholbruk, forteller Moan.

Blant deltagerne som hadde opprettholdt et høyt alkoholforbruk beskrev noen at drikkemønsteret under pandemien hadde blitt en vane som de hadde opplevd var vanskelig å snu på. Livshendelser ble også beskrevet som å bidra til utvikling i alkoholbruk etter pandemien.

Deltagerne i de kvalitative intervjuene beskrev hvordan det å drikke mye kunne resultere i fravær fra jobben, men oftere konsekvenser som nedsatt yteevne og mental distanse i jobbsituasjoner. De snakket også om hvordan utfordringer med å balansere alkoholbruk og arbeid skapte stress, angst og redusert selvtillit, noe som igjen påvirket arbeidsprestasjonen deres.

Les hele saken her: Hjemmekontor kan gi økt alkoholbruk for noen, men ikke for arbeidstakere flest (FHI)

Helsepersonell filmes av pasienter (Dagens Medisin/NTB)

Pasient som viser bildene sine til sykepleier
Pasienter har rett til å gjøre opptak av sine omgivelser. Ill. foto: Colourbox.

Trusler fra pasienter om å bruke bilder, video- og lydopptak i klager til sykehuset dersom helsepersonell ikke gjør som de sier, er et økende problem for enkelte helseforetak, melder Altinget.

Helsedirektoratet har utarbeidet et forslag til rundskriv om bilder, lyd- og filmopptak i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet er at pasienter og pårørende har lov til å filme, fotografere og ta lydopptak av sine omgivelser.

Legeforeningen mener at Helsedirektoratet i høringsutkastet går langt i å prioritere pasientens rett til å dokumentere sin egen hverdag over helsepersonellets rett til personvern og et forsvarlig arbeidsmiljø.

Foreningen påpeker at filming og opptak kan føre til at pasienten får dårligere hjelp fordi helsepersonell opplever det belastende å bli filmet.

Selv om pasienter og pårørende har rett til å gjøre opptak, kan de ikke publisere noe uten å ha fått samtykke. (©NTB)

Kilde: Helsepersonell filmes av pasienter (Dagens Medisin/NTB)

Risikoen for ADHD hos barn av mødre med svangerskapsdiabetes kan være mindre enn antatt (FHI)

Gravid kvinne med grønn kjole i kornåker
Over 3,6 millioner barn og deres mødre deltok i studien. Ill. foto: Colourbox.

Tidligere studier viser at mors diabetes under svangerskapet gir en betydelig økt risiko for ADHD hos barnet. Men sammenhengen er beskjeden, særlig dersom mor har svangerskapsdiabetes. Det viser resultater fra en stor internasjonal studie FHI har deltatt i.

I overkant av 3,6 millioner barn og deres mødre deltok i denne store internasjonale registerstudien fra 2001 til 2014, med oppfølging til 2020. 1,9 millioner av disse deltok fra Norge og andre nordiske land. Forskerne sammenlignet risikoen for ADHD hos barn av mødre som hadde diabetes i svangerskapet, med mødre som ikke hadde diabetes.

230.798 av mødrene hadde svangerskapsdiabetes og 54.825 av mødrene hadde enten diabetes type 1 eller 2 som oppsto før svangerskapet. ADHD-diagnose ble registrert hos 5,4 prosent (15.586) av barna født av mødre med diabetes og 3,9 prosent (131.504) av barna til mødre uten diabetes.

På verdensbasis blir ADHD diagnostisert hos 2–7 prosent av barn.

Genetikk og mors helse, livsstil og sosioøkonomi påvirker

Etter justering for andre sykdommer, medisinbruk og risikofaktorer hos mor, fant forskerne at:

  • Barn av mødre med svangerskapsdiabetes hadde 10 prosent høyere risiko for ADHD, noe som er en relativt liten økning av risiko, sammenlignet med risikoen for ADHD hos barn av mødre uten diabetes.
  • Imidlertid fant forskerne ingen forskjell i risiko for ADHD mellom søsken hvor mor hadde svangerskapsdiabetes i det ene svangerskapet, men ikke i det andre.
  • Barn av mødre med hvilken som helst type diabetes, som oppsto enten før eller under svangerskapet, hadde 16 prosent høyere risiko for ADHD, noe som er en relativt liten økning av risiko, sammenlignet med barn av mødre uten diabetes.
  • Barn av mødre med diabetes type 1 eller 2 som oppsto før graviditeten, hadde 39 prosent høyere risiko for ADHD enn hvis mor ikke hadde diabetes, noe som antyder en mer betydelig sammenheng.

– Resultater fra tidligere studier viser at diabetes under svangerskapet gir en betydelig økt risiko for ADHD hos barnet. Vår studie fant derimot kun en beskjeden sammenheng mellom mors diabetes og ADHD hos barnet etter å ha tatt hensyn til det komplekse samspillet mellom påvirkende faktorer. Spesielt viser søskensammenligninger at denne sammenhengen sannsynligvis påvirkes av felles genetikk og miljø, særlig for svangerskapsdiabetes, sier lege Lars  Kjerpeseth ved FHI, som er en av forskerne bak denne studien.

Han mener det trengs forskning for å undersøke de spesifikke rollene til genetiske faktorer, og riktig blodsukkerkontroll av mor under ulike stadier av hjerneutviklingen hos barnet i svangerskapet.

Begrensninger i datagrunnlaget

Forskerne hadde ikke komplett oppfølging av barna til voksen alder. Gjennomsnittlig oppfølging varierte mellom landene, fra 7,7 år til 11,5 år. Forskerne inkluderte ikke ADHD-diagnoser hos barn under tre år, unntatt Taiwan som ikke hadde noen nedre aldersgrense. I Norge blir diagnosen sjeldent gitt til barn under fem år. Selv om alle barna i studien ble fulgt til de var minst seks år, kan noen barn ha blitt diagnostisert med ADHD etter studieslutt.

Dataene kommer fra en rekke register og databaser i ulike land med forskjeller i helsesystem, diagnose, behandling og kodesetting. Derfor kan dataene være noe upresise når det gjelder diagnoser som diabetes, ADHD, og sykdommer og medisiner forskerne justerte for i analysene. Dataene inneholder også mangelfull informasjon knyttet til livsstil og sosioøkonomi hos mor, som for eksempel fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, røyking, inntekt og utdanning.

Registerstudie

Forskerne brukte data fra helseregistre i Norge (Fødselsregisteret, Pasientregisteret, KUHR, Reseptregisteret (inngår nå i Legemiddelregisteret) og Dødsårsaksregisteret), Finland, Island, Sverige og New Zealand, og helsedatabaser i Hong Kong og Taiwan. De nordiske dataene inngår i NorPreSS-prosjektet, som ledes av FHI.

Studien er et samarbeid mellom forskere på blant annet Folkehelseinstituttet, Universitetet i Hong Kong, University College London, Karolinska Institutet, UNSW Sydney og National Cheng Kung University i Taiwan.

Kilde: Risikoen for ADHD hos barn av mødre med svangerskapsdiabetes kan være mindre enn antatt (FHI)

Bredt og oppdatert om spill (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne som spiller poker på nettet
Personer som spiller ferdighetsspill, legger mer identitet i spillet. Ill. foto: Colourbox.

Boken kan lære psykologer om hvordan spilling dekker sentrale psykologiske behov, og hvorfor det er vanskelig å gi slipp.

André Syvertsen

Penge- og dataspill: Lek, læring, lidenskap og lidelse har som mål å gi en bred og oppdatert presentasjon av fenomenet. Del 1 gir et overordnet kulturelt, historisk og politisk blikk på penge- og dataspill. Del 2 snevrer inn på spesifikke temaer om spill og spilleren. Del 3 slipper normalfokuset og tar for seg avhengighet og tiltak mot penge- og dataspillproblematikk. Bokens målgruppe er tilsvarende bred, og henvender seg til «… studenter og ansatte innenfor skole-, helse- og sosialsektoren, samt politikere, samfunnsopptatte, pårørende og spillere».

Godt for dialogen med spilleren

Del 3 fokuserer på avhengighet og behandling, og fremstår nok umiddelbart som den mest relevante delen for kliniske psykologer. Jeg tror likevel at kollegaene mine som møter pasienter som spiller penge- eller dataspill vil sette mer pris på de mer livaktige og dyptgående beskrivelsene som karakteriserer de beste kapitlene i del 2.

I kapittel 8 av Stian Overå, Hans-Jørgen Wallin Weihe og Marianne Martinsen får vi kjennskap til forskningen på de grunnleggende psykologiske behovene for selvbestemmelse, kompetanse og relasjoner. Dataspills særegne evne til å dekke disse behovene, ikke minst ved å legge til rette for den nære utviklingssonen, er med på å forklare engasjementet, gleden, og investeringen i tid og energi som dataspillere gjør på tross av tilsynelatende frustrasjon.

Kapittel 13 av Niri Talberg gir inngående omtale av poker, inkludert historie, motivasjoner og spillestiler. Det kan virke vilkårlig at én type pengespill vies et eget kapittel uten at andre typer gjør det, samtidig illustrerer kapittelet godt skillet mellom pengespill styrt av rene tilfeldigheter (f.eks. spillautomater og lotto) og de med ferdighetselementer (f.eks. poker og oddstipping).

Min kliniske erfaring er at spillavhengige som begrenser seg til pengespill med ferdighetselement vil legge mer identitet i spillingen, og dermed blir sorgen større når spillingen gis slipp på. Psykologer som har grunnleggende kjennskap til slike aspekter danner nok lettere allianse til en pasientgruppe som vegrer seg for å søke behandling grunnet opplevd utenforskap.

Andre nevneverdige gode kapitler om dataspilling inkluderer blant annet kapittel 10 – «Gutter, skolearbeid og dataspill» av Karolin Moberg, som setter gutters beskrivelser av egen dataspilling i samfunnsmessig kontekst; kapittel 11 – «Historien om da ungdata ble til og at jenter har det tøft i dataspill» av Niri Talberg, som forklarer det særegne ved dataspilling hos jenter, inkludert stigma og hets som de kan møte; og kapittel 9 – «E-sport» av Stian Overå, som beskriver organisert idrett og konkurranse i dataspilling med særlig hensyn til Norge.

Litt kjennskap til betydningen og konsekvensene til dataspill går lang vei når man skal gå i dialog med dataspillere, både i og utenfor klinikken. Del 3 gir diagnostiske beskrivelser av data- og pengespillavhengighet, prevalenstall på dette, beskrivelse av hvordan helsevesenet er organisert i møte med denne problematikken, og tilbud som behandling, selvhjelp og gjeldsrådgivning.

Innholdet av hjelpetilbud og helsevesenet vil sannsynligvis være kjent for flere psykologer, og man må ty til andre tekster for nærmere og konkrete beskrivelser av tiltak. Jeg anbefaler da korus.no sine ressurser for pengespill og gaming (dataspill) som er utarbeidet eller samlet sammen av flere av bidragsyterne i denne fagboken.

Les hele anmeldelsen: Bredt og oppdatert om spill (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Penge- og dataspill: Lek, læring, lidenskap og lidelse REDAKTØRER Stian Overå, Marianne Martinsen & Hans-Jørgen Wallin Weihe ÅR 2023 FORLAG Hertervig forlag Akademisk SIDER 240

Behandling av depresjon – dette sier Helsebibliotekets oppslagsverk

Kvinne som går i regnet med paraply
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og depresjon hos barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlene er ganske detaljerte og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.

Relevante søkeord: depresjon, stemningslidelser, oppslagsverk, bipolar lidelse, PMS, vinterdepresjon, fødselsdepresjon

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 18.09.2023.

 

Her finner du oppsummert forskning innen rus- og avhengighetsproblemer

narkotikabruker
Rus- og avhengighetslidelser rammer mange. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Rus og avhengighet-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Rus og avhengighet-sidene som har vært under lupen. På disse sidene har vi inkludert rusavhengighet, tobakkavhengighet, pengespillavhengighet og dataspillavhengighet.

Blant de nyeste oversiktene finner du:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes alle relevante studier om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Slik forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som er publisert de siste tolv månedene. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, helsebiblioteket, rus og avhengighet

 

 

Filmer om samtykkekompetanse (Norsk psykiatrisk forening)

lege og pasient blir enige
De tre filmene er laget spesielt for fastleger som ønsker økt kunnskap om å vurdere samtykkekompetanse. Ill. foto: Colourbox

For tredje år på rad var det på årets Faglandsråd 17. og 18.april premiere på filmer laget i samarbeid av Norsk forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening. Temaet for årets tre filmer er vurdering av samtykkekompetanse.

Anne Kristine Bergem

Se filmene her

Tredje året på rad

I 2022 presenterte NFA og Npf en informasjonsfilm om vurderinger ved innleggelse i psykisk helsevern. I 2023 var henvisninger til poliklinisk utredning og behandling temaet for to filmer. Årets tre nye filmer har som formål å gi informasjon og skape refleksjon omkring vurdering av samtykkekompetanse, spesielt for fastleger. Andre vil forhåpentligvis også kunne ha nytte av filmene.

Etter mal fra de tre tidligere filmene, er også manusene til de tre nye filmer laget av en spesialist i allmennmedisin, Elisabeth Stura, og en spesialist i psykiatri, denne gangen Live Sanderud, i samarbeid med prosjektleder Anne Kristine Bergem.

Illustrasjonene i alle seks filmene er laget av Eivind Mo Andreassen, som tegner ved siden av psykologstudiene. Lydopptak og produksjon er gjennomført av Ole Kristian Andreassen, paramedisiner, podcaster og selvlært produsent. Tilskuddet til de tre nye filmene har vært 60 000 kr, og den økonomiske støtten er gitt av Legeforeningens kvalitetsfond.

Les hele saken og se filmene her: Filmer om samtykkekompetanse (Norsk psykiatrisk forening)

Foredrag om gjentakende suicidalitet: – Det handler om å takle det vonde. (Oslo universitetssykehus)

psykolog med engstelig pasient
Den nye retningslinjen fremhever psykoterapeutisk behandling av selvmordstanker. Ill. foto: Colourbox.

Se foredraget «Tørre å spørre, orke å høre,» der psykologspesialist Tormod Stangeland utforsker hvordan terapeutens følelser og et ønske om å ikke gjøre feil kan komme i veien for pasientens behov.

Åse-Line Baltzersen

Se foredraget her

Det er en ting å følge retningslinjer og bli trygg på det å spørre om selvmordstanker. Men hva gjør vi med svarene vi får, undret Stangeland seg under fagdagen «Snu i tide» dedikert til ungdom med personlighetsvansker.

Der delte han åpenhjertig sine erfaringer med hvordan egne følelsesmessige reaksjoner og behov for sikring – ikke alltid gagner den som strever. Han reiser med dette sentrale dilemmaer behandlere står ovenfor i oppfølging mennesker med gjentakende selvmordstanker og –planer.

Oppdatert retningslinje for forebygging av suicidalitet

Den oppdaterte retningslinjen for forebygging av selvmord, som ble publisert forrige uke, fremhever viktigheten av individuell tilpasset utredning og psykoterapeutisk behandling av selvmordstanker. Det er særlig relevant å etablere en langsiktig og målrettet behandlingsplan i møte med mennesker som strever med repeterende selvdestruktiv atferd, selvmordstanker og -forsøk. Blant disse, er mange diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er også vanlig at de sliter med rusproblemer eller har opplevd traumer tidlig i livet.

I slike tilfeller kan hyppige risikovurderinger faktisk forstyrre behandlingen, ifølge den nye retningslinjen. Videre påpeker retningslinjen at det er krevende, men nødvendig, å leve med noe høyere grad av risiko for selvmordsatferd hos denne pasientgruppen, sammenliknet med de som har mer tidsavgrensede selvmordstanker.

Les hele saken og se foredraget her: Gjentakende suicidalitet: – Det handler om å takle det vonde. (Oslo universitetssykehus)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑