Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

13. mai 2024

Behandling av depresjon – dette sier Helsebibliotekets oppslagsverk

Kvinne som går i regnet med paraply
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og depresjon hos barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlene er ganske detaljerte og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.

Relevante søkeord: depresjon, stemningslidelser, oppslagsverk, bipolar lidelse, PMS, vinterdepresjon, fødselsdepresjon

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 18.09.2023.

 

0

Her finner du oppsummert forskning innen rus- og avhengighetsproblemer

narkotikabruker
Rus- og avhengighetslidelser rammer mange. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Rus og avhengighet-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Rus og avhengighet-sidene som har vært under lupen. På disse sidene har vi inkludert rusavhengighet, tobakkavhengighet, pengespillavhengighet og dataspillavhengighet.

Blant de nyeste oversiktene finner du:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes alle relevante studier om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Slik forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som er publisert de siste tolv månedene. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, helsebiblioteket, rus og avhengighet

 

 

0

Filmer om samtykkekompetanse (Norsk psykiatrisk forening)

lege og pasient blir enige
De tre filmene er laget spesielt for fastleger som ønsker økt kunnskap om å vurdere samtykkekompetanse. Ill. foto: Colourbox

For tredje år på rad var det på årets Faglandsråd 17. og 18.april premiere på filmer laget i samarbeid av Norsk forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening. Temaet for årets tre filmer er vurdering av samtykkekompetanse.

Anne Kristine Bergem

Se filmene her

Tredje året på rad

I 2022 presenterte NFA og Npf en informasjonsfilm om vurderinger ved innleggelse i psykisk helsevern. I 2023 var henvisninger til poliklinisk utredning og behandling temaet for to filmer. Årets tre nye filmer har som formål å gi informasjon og skape refleksjon omkring vurdering av samtykkekompetanse, spesielt for fastleger. Andre vil forhåpentligvis også kunne ha nytte av filmene.

Etter mal fra de tre tidligere filmene, er også manusene til de tre nye filmer laget av en spesialist i allmennmedisin, Elisabeth Stura, og en spesialist i psykiatri, denne gangen Live Sanderud, i samarbeid med prosjektleder Anne Kristine Bergem.

Illustrasjonene i alle seks filmene er laget av Eivind Mo Andreassen, som tegner ved siden av psykologstudiene. Lydopptak og produksjon er gjennomført av Ole Kristian Andreassen, paramedisiner, podcaster og selvlært produsent. Tilskuddet til de tre nye filmene har vært 60 000 kr, og den økonomiske støtten er gitt av Legeforeningens kvalitetsfond.

Les hele saken og se filmene her: Filmer om samtykkekompetanse (Norsk psykiatrisk forening)

0

Foredrag om gjentakende suicidalitet: – Det handler om å takle det vonde. (Oslo universitetssykehus)

psykolog med engstelig pasient
Den nye retningslinjen fremhever psykoterapeutisk behandling av selvmordstanker. Ill. foto: Colourbox.

Se foredraget «Tørre å spørre, orke å høre,» der psykologspesialist Tormod Stangeland utforsker hvordan terapeutens følelser og et ønske om å ikke gjøre feil kan komme i veien for pasientens behov.

Åse-Line Baltzersen

Se foredraget her

Det er en ting å følge retningslinjer og bli trygg på det å spørre om selvmordstanker. Men hva gjør vi med svarene vi får, undret Stangeland seg under fagdagen «Snu i tide» dedikert til ungdom med personlighetsvansker.

Der delte han åpenhjertig sine erfaringer med hvordan egne følelsesmessige reaksjoner og behov for sikring – ikke alltid gagner den som strever. Han reiser med dette sentrale dilemmaer behandlere står ovenfor i oppfølging mennesker med gjentakende selvmordstanker og –planer.

Oppdatert retningslinje for forebygging av suicidalitet

Den oppdaterte retningslinjen for forebygging av selvmord, som ble publisert forrige uke, fremhever viktigheten av individuell tilpasset utredning og psykoterapeutisk behandling av selvmordstanker. Det er særlig relevant å etablere en langsiktig og målrettet behandlingsplan i møte med mennesker som strever med repeterende selvdestruktiv atferd, selvmordstanker og -forsøk. Blant disse, er mange diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er også vanlig at de sliter med rusproblemer eller har opplevd traumer tidlig i livet.

I slike tilfeller kan hyppige risikovurderinger faktisk forstyrre behandlingen, ifølge den nye retningslinjen. Videre påpeker retningslinjen at det er krevende, men nødvendig, å leve med noe høyere grad av risiko for selvmordsatferd hos denne pasientgruppen, sammenliknet med de som har mer tidsavgrensede selvmordstanker.

Les hele saken og se foredraget her: Gjentakende suicidalitet: – Det handler om å takle det vonde. (Oslo universitetssykehus)

0

Forlenget sorglidelse – overveielser fra dansk praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne som sitter alene på molo.
Sorglidelser er i den amerikanske diagnosemanualen blitt til en potensiell psykisk lidelse. Ill. foto: Colourbox.

Den nye sorgdiagnosen reiser spørsmål om klinisk nytteverdi og underliggende samfunnsforhold.

Lars Petter Sødal Bergsmark og Frida Ramsing

De fleste som opplever dødsfall i nære relasjoner, vil kjenne på sorg. Sorg er en naturlig, betydningsfull reaksjon og dessuten umiskjennelig og allmennmenneskelig. Likevel har det gjennom de seneste årene blitt vanligere å anse at sorg både kan være sykelig og utløse behov for behandling.

Med den ellevte utgaven av International Classification of Diseases (ICD-11; World Health Organization, 2022) og den femte av Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5-TR; American Psychiatric Association, 2022) er sorgreaksjoner blitt til potensiell psykisk lidelse gjennom den nylig innførte psykiatriske diagnosen forlenget sorglidelse («prolonged grief disorder»). Psykologer skal hermed være eksperter på sorg.

Innføring av diagnosen forlenget sorglidelse har gitt tilløp til faglige diskusjoner om på den ene siden: hvorvidt vi sykeliggjør normale reaksjoner, og på den andre siden: diagnosens antatte kliniske nytteverdi. Vi mener det ligger mange viktige innsikter i debatten, både om forlenget sorglidelse og diagnoser generelt. Samtidig opplever vi selve debatten som uoversiktlig, og mener viktige overveielser går tapt. Dette har vi drøftet utførlig i artikkelen «Which considerations are lost when debating the prolonged grief disorder» i tidsskriftet Theory & Psychology (Bergsmark & Ramsing, 2023).

Med utgangspunkt i den skal vi i fagessayet her se nærmere på – og invitere til videre refleksjon omkring – det at psykologer nå skal bli eksperter i sorg. Vi arbeider som psykologer i Danmark. På nåværende tidspunkt er debatten rundt sorgdiagnosen mer aktiv i Danmark enn i Norge. Vi mener perspektiver på sorgdiagnosen kan være nyttig også for norske kliniske psykologer, som står i mange av de samme avveiningene.

Les hele essayet: Forlenget sorglidelse – overveielser fra dansk praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokessay: Den tidlige selvstendighetens omkostninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Kravene til ungdom er mange, høye og motsatt rettede, skriver forfatteren.

I 2019 utga den svenske advokaten, sykepleieren og forfatteren Sofia Åkerman boken Ärr för livet, der hun skriver om sine ungdomserfaringer. Hun ønsket å forklare de fysiske og psykiske sårene kroppen hennes var merket med, for barna sine.

Hun spør: Hva var det egentlig som skjedde i ungdomstiden min? For omkring 20 år siden, da hun var nesten 15 år gammel, ble hun innlagt i barnepsykiatrien med mild spiseforstyrrelse og selvskading. Hun ble i psykiatrien i fire år, dårligere for hver dag, inntil hun ga helt opp i et selvmordsforsøk. Til slutt klarte hun å reise seg igjen.

Sofias fortelling er en fortelling om et samfunn, en psykiatri og foreldre som ikke forsto hva ungdomsfasens våtmarksområder handlet om. Jeg vil spørre om vi i dag, 20 år senere, forstår det bedre. Jeg vil vise hvordan Sofias fortelling kan leses som et varsel om at samfunnets ytre krav til ungdommen har blitt enda sterkere. Kravene er så mange, høye og motsatt rettede at nær sagt alle ungdommens livsområder blir invadert med utmattende forventninger.

Det kan samtidig virke som om samfunnet, det psykologiske fagfeltet og foreldrene har fått mer kunnskap om de naturlige prøvelsene ungdommen møter på sin ferd gjennom våtmarksområdene. Men jeg vil spørre om ikke fagfeltets fokus på symptomer og diagnoser kan gjøre ungdommens vandringer i ukjente myrlandskap enda tyngre. Mange av hjelpetiltakene er basert på altfor enkle forestillinger om forholdet mellom samfunn og individ, der generelle tiltak ikke nødvendigvis når inn til kjernen av den enkelte ungdoms problematikk.

Les hele essayet: Den tidlige selvstendighetens omkostninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Arr för livet FORFATTER Sofia Åkerman ÅR 2019 FORLAG Natur Kultur Akademisk SIDER 325

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑