NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming
NAKU har en omfattende kunnskapsbank om utviklingshemming. Der kan du finne informative artikler og anbefalinger om hvordan kunnskapsbanken kan brukes for å bygge opp egen kunnskap. NAKU har også enkelte e-læringskurs som for eksempel: Helseoppfølging av personer med utviklingshemming.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
Pårørendeveilederen har blitt tydeligere, og det er gjort flere faglige forbedringer. Ill. foto: Colourbox.
På Pårørendealliansens hjemmesider forrige uke kunne vi lese at en oppdatert pårørendeveileder er lansert, etter at en undersøkelse i 2022 (av Oslo Economics) avdekket at det var forbedringspunkter.
Eskil Skjeldal
Flere faglige forbedringer er blitt oppdatert i veilederen, og Pårørendealliansen har vært inkludert i arbeidsgruppen:
Veilederen er oppdatert med enkelte justeringer og presiseringer, og en faglig oppdatering om barnekoordinator i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
En gjennomgang og en kunnskapsinnhenting fra familiemodulen er gjennomført, og presiseringer etter kunnskapsgrunnlag og anbefalinger om barneansvarlig personell for spesialisthelsetjenesten. Enkelte kapitler er blitt tydeliggjort og presisert.
Enkelte lovendringer er oppdatert i veilederen.
Det er foretatt navneendringer for sentrale virksomheter som omtales i Pårørendeveilederen, og utdaterte lenker er oppdatert.
Det er blitt tydeliggjort og presisert tekst i kapittel om retten til å klage, og teksten om tvunget psykisk helsevern.
Arbeidsgruppen har gått systematisk gjennom hele veilederen og foretatt justeringer og tilpasninger av tekst, for å sørge for at veilederen fremstår som oppdatert og fungerer etter hensikten. Kapittel om at kommunen skal tilby barnekoordinator er hentet fra veilederen “Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.”
Den oppdaterte pårørendeveilederen ligger på Helsedirektorates hjemmesider og kan leses her.
Psykiske lidelser forekommer over dobbelt så ofte blant personer som får reseptbelagte opioider i forhold til normalbefolkningen. Langvarig smerte er også forbundet med økt forekomst av psykiske lidelser. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Kunnskap om psykiske lidelser blant pasienter med vedvarende opioidbruk for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er viktig, da psykiske lidelser og plager kan bidra til å forsterke eller vedlikeholde smerte og påvirke evnen til å håndtere egen sykdom. Vi har undersøkt forekomst av psykiske lidelser og plager, inkludert rusmiddellidelser, hos pasienter med vedvarende opioidbruk i 2019.
Ingvild Odsbu, Vidar Hjellvik, Marte Handal, Aleksi Hamina, Thomas Clausen, Torgeir Gilje Lid, Petter C. Borchgrevink, Svetlana Skurtveit
Materiale og metode
Personer ≥ 18 år med vedvarende opioidbruk og personer ≥ 18 år med minst én registrert psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten i 2019 ble inkludert. Data ble hentet fra nasjonale helseregistre. Pasienter som fikk opioider for langvarige smerter på blå resept, ble sammenlignet med dem som fikk opioider utelukkende på hvit resept.
Resultater
Forekomsten av psykiske lidelser og plager var 34 % blant 14 403 personer som fikk opioidene forskrevet på blå resept, og 42 % blant 38 001 personer som fikk opioidene på hvit resept. Dette tilsvarer 2–3 ganger økt forekomst sammenlignet med den generelle befolkningen. Det var spesielt høyere forekomst av angstlidelser og rusmiddellidelser. Det var høyest forekomst av psykiske lidelser og plager i aldersgruppen 18–44 år (49–55 %).
Fortolkning
Blant pasienter med vedvarende opioidbruk var det en stor andel med psykiske lidelser og plager, som er kjente risikofaktorer for å utvikle problematisk opioidbruk og avhengighetssyndrom.
Hovedfunn
Forekomst av diagnostiserte psykiske lidelser og plager blant pasienter med vedvarende opioidbehandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i 2019 var høyest i den yngste aldersgruppen (18–44 år) og blant dem som fikk opioider utelukkende på hvit resept.
Pasienter med vedvarende opioidbruk hadde 2–3 ganger høyere forekomst av psykiske lidelser, inkludert rusmiddellidelser, diagnostisert i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med den generelle befolkningen.
Når hjernen trekkes inn i bildet, kan man tilsynelatende si og mene hva som helst. Ill.foto: Colourbox.
Hjerneforskning brukes ukritisk i saker om tilknytning, omsorg og barns utvikling.
Per Lorentzen
Mot slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble en litt tilårskommen og forslitt tilknytningsteori, opprinnelig lansert av psykoanalytikeren John Bowlby på 1950-tallet, revitalisert av nevrovitenskap og «ny hjerneforskning». Kombinasjonen av tilknytningsteori og nevrovitenskap har av noen fagpersoner innen sosialt arbeid og barnevernsfeltet blitt betegnet som «et ekteskap i helvete» (Featherstone et al., 2014). At dette er et problematisk ekteskap, blir særlig tydelig i de mange råd og anbefalinger vi ser foreldre nå eksponeres for. Etter mitt syn er mye av den hjerneforskningen som formidles, både i psykologisk, barnevernsfaglig og populærvitenskapelig sammenheng, karikaturer, nevromyter, nevrobabbel og nevro-science fiction.
«Neuroparenting»
Når hjernen trekkes inn i bildet, kan man tilsynelatende si og mene hva som helst. Ett eksempel på dette er når foreldre oppfordres til å lære seg å snakke både til sin egen og barnets amygdala – som om denne delen av hjernen skulle ha hørsel og være tilsnakkende (Prehn, 2019). Enda tydeligere blir det når ny hjerneforskning angivelig kan identifisere den «optimale foreldrestilen». Slike teorier og perspektiv er nå blitt så omfattende og populære at noen snakker om en helt ny foreldrestil – «neuroparenting» (Macvarish, 2016). Innen neuroparenting sies det at funn og innsikter fra hjerneforskning skal kunne brukes for å forbedre og styrke foreldres kompetanse og forståelse for barns behov. Videre kan foreldre bruke slike funn til å justere sin foreldrestil i tråd med barnets utviklingsstadium.
Alle små og store hverdagslige valg som foreldre tar i sin omsorgsutøvelse, vil ifølge hjernebasert informasjon bidra til enten å styrke eller å hemme barnets hjerneutvikling. Hverdagen bør derfor brukes bevisst for å kople opp «brede motorveier» i barnets hjerne. Alternativet er «smale og tynne stier». Enhver misbrukt mulighet til å bygge hjernen er en tapt mulighet som aldri kommer igjen. Det er snakk om «use it or lose it». Et typisk eksempel på råd til nybakte foreldre kan være følgende oppfordring, helt sikkert velment, fra Stine Sofies Stiftelse: «Se, snakk, syng og lek med babyen. Da bygger du barnets hjerne. Gjør de dagligdagse gjøremålene, som måltider og bleieskift, om til hjernebyggende aktiviteter.»
Boken er kort, med en en rekke eksempler, og Grøndahl skriver godt, skriver anmelderen.
Pål Grøndahl gir et viktig korrektiv til tabloidenes fremstilling av «psykopaten iblant oss», i en bok som inneholder det meste du trenger å vite om psykopati.
Anmeldt av Svein Øverland
Alle som har sett Pål Grøndahl på TV eller hørt ham på radio, vet at han er en dyktig formidler. Han snakker med korte, men presise setninger. Han har et blikk og en stemme som gir troverdighet, og det er tydelig at han vet hva han snakker om. Det er det «folk flest» trenger når det har skjedd et forferdelig drap og de strever med å forstå hva som har skjedd og hvorfor. Grøndahl har årelang praktisk erfaring med sakkyndighetsarbeid, og en doktorgrad som gjennomgår rettspsykiatrisk metodikk i Norge og Skandinavia. Han har i tillegg bred klinisk erfaring innen vurderinger av både psykose og psykopati.
Likevel var jeg skeptisk til Psykopatiske personligheter. Det er noe med temaet som trigger en «bullshit alert». Det har ikke noe å gjøre med Grøndahl, men med alle tabloide fremstillinger som pushes mot oss fra nyhetsmediene: «9 tegn på at du har vokst opp med psykopat-foreldre» og «10 tegn på at kjæresten din er psykopat!». Men heller enn å være en sur gammel psykolog, bør jeg vel i stedet spørre meg hvorfor det er så mange artikler om psykopati? Sannsynligvis er alle disse artiklene et tegn på at folk er bekymret og trenger god informasjon.
Psykopatiske personligheter er en ganske tynn bok. Den har likevel en pedagogisk oppbygging som gir et godt overblikk over de ulike områdene som psykopati innebærer. Den har en rekke kasus og eksempler, og Grøndahl skriver godt. Boken begynner med en historie om hvordan Grøndahl en gang møtte en mann som trengte hans hjelp. Personen fremsto sympatisk, men åpenbart desperat. Han hulket, gråt og var utrøstelig. Og han fikk det han ville: en erklæring om soningsavbrudd.
Da Grøndahl lenge etter forsto at han ble lurt trill rundt, bemerket sekretæren hans at «det hadde hun skjønt for lenge siden». Jeg lar meg alltid imponere av psykologer som innrømmer feil, og dertil på en humoristisk måte. Det er en stil som Grøndahl med hell også har brukt i sine tidligere bøker. Og med alt fokuset på å «avsløre psykopater» er det en god påminnelse om at det er like viktig å innrømme og lære av feil når man lar seg blende av karismatiske personer eller sin egen fortreffelighet.
