Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

4. mars 2024

Paraplyoversikt: Fysisk aktivitet har effekt på angst- og depresjonssymptomer

eldre mann trener ute sammen med folk i forskjellige aldre
Oversikten omfatter voksne med kroniske somatiske sykdommer, psykisk syke og friske personer. Ill. foto: Colourbox.

En oversikt over systematiske oversikter publisert i British Journal of Sports Medicine i fjor har slått fast at fysisk aktivitet har effekt på depresjon, angst og psykiske plager. Effekten var størst for kortvarige tiltak.

Forskerne søkte etter systematiske oversikter i tolv databaser. De valgte ut  oversikter med metaanalyser av randomiserte, kontrollerte forsøk, som var designet for å øke fysisk aktivitet blant voksne og som vurderte depresjon, angst eller psykiske plager. Studiene ble identifisert av to uavhengige personer.

Middels effekt

Nittisju oversikter (1039 RCTer med 128 119 deltakere) ble inkludert. Deltakerne var friske voksne, personer med psykiske lidelser og personer med ulike kroniske sykdommer. Fysisk aktivitet hadde middels effekt på depresjon, angst, og «psykiske plager», sammenlignet med vanlig behandling, i alle populasjoner.

De største fordelene ble sett hos personer med depresjon, HIV og nyresykdom, hos gravide og kvinner etter fødsel, og hos friske individer. Fysisk aktivitet med høyere intensitet var assosiert med større forbedringer i symptomene. Effektiviteten av fysisk aktivitet ble redusert når tiltakene hadde lengre varighet.

Forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet er svært fordelaktig for å forbedre symptomer på depresjon, angst og psykiske plager. Det gjelder over et bredt spekter av voksne, inkludert den generelle befolkningen, personer med diagnostiserte psykiske lidelser, og personer med kronisk sykdom. Fysisk aktivitet bør være sentral i behandlingen av depresjon, angst og psykiske plager, skriver forskerne.

Ikke alltid førstelinje

I den amerikanske psykologforeningens retningslinje Clinical Practice Guideline for the Treatment of Depression er ikke psykoterapi og farmakoterapi anbefalt som førstelinjebehandling, men livsstilsendringer er beskrevet som komplementære, alternative tiltak. I Australia blir livsstilsendringer og psykoterapi anbefalt som førstelinjetiltak, slik det framgår av The 2020 Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists clinical practice guidelines for mood disorders.

Forfatterne av denne paraplyoversikten mener at til tross for omfattende dokumentasjon for fordelene med fysisk aktivitet, har trening ikke blitt brukt i stor grad terapeutisk. De skriver videre at motstand hos pasienter, vanskeligheter med å forskrive og overvåke fysisk aktivitet i kliniske omgivelser, samt det store volumet av usammenlignbare studier har sannsynligvis hindret en bredere bruk i praksis.

Les hele artikkelen: Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews

En forklaring på paraplyoversikt og bruk av paraplyoversikt finner du i FHI-rapporten Slik oppsummerer vi forskning

Relevante søkeord: angst, depresjon, trening, fysisk aktivitet

0

Her finner du pasientinformasjon om psykisk helse hos barn og unge

foreldre og barn som leker ute
På Helsebiblioteket finner du også brosjyrer om barn og unges helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon om barn og unges psykiske helse. I samlingen inngår pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice som redaksjonen har oversatt og tilpasset norske forhold.

Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du under barn og ungdoms psykiske helse blant annet brosjyrer om:

Helsenorge

Helsenorge.no er Helsedirektoratets nettsted for pasienter, og der er det mye både om sykdom og behandling. Helsenorges side for barn og ungdoms psykiske helse er rettet direkte mot ungdom og er en god kilde.

Folkehelseinstituttet

FHI har en viktig temaside for barn og unges psykiske helse. Der finner du blant annet faktaark for flere psykiske lidelser, statistikk og utdrag fra Folkehelserapporten.

Ung.no og alarmtelefonen

Nettstedet Ung.no er beregnet på unge. Det finnes også en alarmtelefon for barn og ungdom.

MedlinePlus

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. MedlinePlus er en svært god kilde for pasientinformasjon på spansk.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 31.05.2021. 

Relevante søkeord: barn, ungdom, unge, pasientinformasjon, psykisk helse

0

Det er ikke høy tidsbruk som er kilde til bekymring på sosiale medier (FHI)

Fem ungdommer med mobiltelefoner
Noen ungdommer føler seg overveldet på sosiale medier, andre føler seg overvåket. Ill. foto: Colourbox.

Ungdom som oftere føler at andre overvåker dem på sosiale medier for å se hva de gjør, hvor de er, eller hvem de er sammen med, har også oftere symptomer på angst og depresjon enn andre ungdommer. Det viser en studie fra FHI.

Forskere ved FHI har spurt 2000 ungdommer på videregående skoler i Bergen om livet deres på sosiale medier, og om ungdommenes psykiske helse. Forskerne fant at ungdommer som hadde symptomer på angst og depresjon, oftere svarte bekreftende på disse tre utsagnene:

  • Det skjer så mye på sosiale medier at jeg ofte føler meg overveldet.
  • Jeg skulle ønske vi kunne lære mer om hvordan sosiale medier påvirker oss.
  • Noen ganger føler jeg at jeg blir overvåket på sosiale medier (fordi det jeg gjør/hvor jeg er/hvem jeg er sammen med, er synlig).

– Det er altså noe annet enn høy tidsbruk som er problematisk med sosiale medier, sier Turi Reiten Finserås, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne ga de tre utsagnene samlebetegnelsen «kilde til bekymring».

– Selv om vi har funnet sammenhenger her, kan vi likevel ikke konkludere med at sosiale medier forårsaker psykiske problemer hos noen ungdommer. Psykiske problemer kan skyldes andre forhold som vi ikke har undersøkt. Vi kan altså slå fast at det er en samvariasjon her, men for å slå fast om det er en årsakssammenheng trenger vi ytterligere forskning, sier Finserås.

Les hele saken

0

Behandling av mareritt (RELIS)

ung mann med mareritt i senga
Mareritt oppstår hovedsakelig i de siste stadiene av REM-søvn. Ill.foto: Colourbox.

For over 4000 år siden beskrev egypteren Heni sine mareritt i et brev til sin avdøde far om hvordan farens tjener Seni stirret på ham i drømmene hans. Heni har behandlet Seni dårlig, og ber sin far om å ikke la Seni skade ham.

Mareritt kan oppstå hvor og når som helst, for eksempel i Elm Street – eller før jul, men altså i forbindelse med søvn.

Parasomnier

Mareritt, nattskrekk og søvnparalyse er eksempler på parasomnier som oppstår i forskjellige søvnfaser, forstyrrer søvnen og dermed livskvalitet. Parasomnier er vanlige i barndommen og krever sjelden behandling.

Mareritt

Mareritt er livlige, dysforiske drømmer man våkner av, husker og man blir relativt raskt orientert igjen. Mareritt oppstår hovedsakelig i de siste stadiene av REM-søvn (rapid eye movements). Undertrykkelse av REM-søvn kan resultere i økt intensitet av REM-episoder, noe som kan manifestere seg som mareritt. Mareritt er ikke patologiske per definisjon, men hyppige eller mer intense mareritt som forverrer sosialt, emosjonelt og fysisk velvære er ofte et tegn på underliggende og behandlingsbar psykopatologi.

Vanlige årsaker til mareritt er stress, negative livshendelser, opplevelsen av traumer som ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, andre psykiatriske lidelser og bivirkninger av legemidler. Mareritt kan også utløses enten etter inntak eller ved avslutning av legemidler som amfetamin, antikolinergika, dopaminagonister og alkohol. Hyppige mareritt er assosiert med selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Mareritt rapporteres oftere av kvinner, men det er ingen kjønnsforskjeller hos barn eller eldre voksne.

PTSD-relatert mareritt

I litteraturen skilles det ofte mellom idiopatiske mareritt og traumerelaterte mareritt, for eksempel ved posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Idiopatiske mareritt er gjerne ulogiske og bisarre, mens PTSD-mareritt ofte er en gjenopplevelse av traumet. PTSD-relaterte mareritt anses å være en alvorligere form. Det finnes fysiologiske data som støtter opp under dette skillet, men likhetstrekkene er også mange og skillet finnes ikke i diagnosesystemer.

PTSD-relaterte mareritt er de mest studerte siden opptil 80 % av pasientene med PTSD rapporterer at de har mareritt. Mareritt i forbindelse med PTSD kan oppstå under REM-søvn, men også ved innsovning (Non-REM), noe som kan føre til søvnløshet og alvorlige søvnforstyrrelser. Mareritt har blitt koblet til opptil en femdobling av selvmordstanker og blir ofte oversett som et sekundært symptom på PTSD.

Nattskrekk og søvnparalyse

Nattskrekk (pavor nocturnus) kjennetegnes av mer intense vokaliseringer, motilitet, aktivering av autonomt nervesystem og ofte mer frykt og angst enn mareritt. Hendelsene skjer under Non-REM-søvn og vanligvis i begynnelsen av natten og kalles også partielle oppvåkninger. Barnet husker som regel ikke episoden senere. Ved søvnparalyse er man våken, men den normale muskellammelsen under REM-søvn vedvarer inn i våken tilstand i noen sekunder eller opptil minutter. Dette skiller seg fra mareritt og narkolepsi er en sentral differensialdiagnose.

Les hele artikkelen: Behandling av mareritt (RELIS)

0

Intensiv EMDR-terapi for barn og ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinnes øyne
EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing. Ill.foto: Colourbox.

En komprimert variant av behandlingen opplevdes fruktbart, men det var behov for individuelle tilpasninger.

Julie Aspesletten, Marthe Nomerstad

I vår hverdag som psykologer ved barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) opplever vi at flere blir henvist for utredning og behandling av psykiske lidelser. Nasjonale tall fra Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge peker også mot en økning. Omkring 65 000 pasienter ble behandlet i BUP i 2021, en økning på 14 prosent fra 2020 (Bremnes & Indergård, 2022). Studier finner også en økt forekomst av psykiske plager i det siste tiåret (Bråten et al., 2023; Sundquist, 2021; Ukom, 2022).

I 2020 var en av de hyppigste registrerte diagnosene innen BUP posttraumatisk stresslidelse (PTSD), med en forekomst på 6 % (Bremnes & Indergård, 2021). Mange har ventet lenge før de får et behandlingstilbud. I noen tilfeller fører dette til et økt symptomnivå og/eller tilleggsproblematikk. Gitt disse forholdene ved BUP ønsket vi å utforske om en intensiv versjon av Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) Therapy (Shapiro, 2001a) kan være til nytte. I det følgende vil vi kort redegjøre for EMDR og en komprimert versjon av denne behandlingsformen. Deretter vil vi beskrive og drøfte to kasushistorier som illustrerer vår erfaring med bruk av intensiv EMDR-behandling i BUP. Om behandlingsformen EMDR er dokumentert som effektiv for å behandle traumer (Adler-Tapia & Settle, 2008; Power et al., 2002; Rodenburg et al., 2009). Opprinnelig gis EMDR over lengre tid og ukentlig. Vår erfaring er at dette kan være nyttig for mange. Samtidig kan uforutsette hendelser, for eksempel sykdom hos barn, pårørende og behandlere, gi usammenhengende forløp som strekker seg ut over lengre tid. Hvis barn opplever at de har gått lenge i behandling uten å ha blitt så mye bedre, kan dette påvirke behandlingsmotivasjonen og bidra til at de slutter. De kan miste troen på at det er mulig å få hjelp. Vi mener at flere av disse barna kunne hatt utbytte av mer intensive og komprimerte forløp. Det siste tiåret har det blitt utviklet og forsket på en komprimert versjon av EMDR. Studier har vist lovende resultater for PTSD hos voksne (Auren et al., 2022; Bongaerts et al., 2017; Greenwald & Camden, 2022; Hurley, 2018; Méndez et al., 2018; Wagenmans et al., 2018). Studier på behandling der komprimert og intensivert EMDR var sentralt, har funnet støtte for symptomlette hos ungdommer med kompleks PTSD og komorbide tilstander (Van Pelt et al., 2021), og hos barn og ungdom mellom 6 og 17 år med lettere psykisk utviklingshemming og PTSD (Ooms-Evers et al., 2021). Selv om det først og fremst er forsket på intensivert EMDR hos voksne, har vi altså noen studier som viser lovende resultater også for barn og unge.

Source: Intensiv EMDR-terapi for barn og ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Debattinnlegg: Hva skjer med synet vårt på illegale stoffer når de brukes i behandling? (Dagens Medisin)

kvinne som tar tabletter med et glass vann.
De siste årene har man testet bruk av det psykoaktive stoffet MDMA i behandling. Ill.foto: Colourbox.

Det er liten tvil om at slik utprøving også kan bidra til at den ulovlige bruken blir oppfattet som mer legitim.

Lars Lien, Ragnhild Holmen Bjørnsen,  Hans Jørgen Wallin Weihe

En rekke illegale stoffer som for eksempel opiater og cannabis har vært i bruk i behandling i lang tid. Det er også eksempler på at stoffer som har vært i lovlig bruk har blitt forbudt. De siste årene har man testet bruk av det psykoaktive stoffet MDMA i behandling av noen psykiske lidelser, som PTSD og depresjon. Dette skjer i kontrollerte former, der en dose inntas i behandlingsrommet i forbindelse med påfølgende psykoterapi. Vi er bekymret for at dette kan bidra til en ufarliggjøring av MDMA-lignende stoffer som ecstasy.

MDMA kan ha en avspennende effekt på kroppen. I tillegg kan pasienten oppleve mer selvtillit, trygghet, tillit til andre og empati, samtidig som man er kognitivt «klar i toppen» og kan utøve høy grad av selvbestemmelse mens behandlingen pågår. Ifølge noen studier har behandlingen så god effekt at to av tre av pasienter endrer sin diagnose i løpet av fire-fem sesjoner. Kan dette være en form for psykologisk vidundermedisin? Hvilke risikofaktorer innebærer slik behandling?

Historien har vist oss at hva vi har oppfattet som lovlige legemidler og hva som er definert som illegalt, har variert. Kokain, som i dag regnes som et av de farligste ulovlige rusmidlene, var tidligere brukt lovlig i behandling. Tannlegen Anders Sandvik som grunnla Maihaugen, var en pioner i bruken av kokain for lokalbedøvelse ved tannbehandling. Sigmund Freud så i sin tidlige karriere kokain som et vidundermiddel, og det var også brukt i avvenning fra opiatavhengighet.

Les hele innlegget: Hva skjer med synet vårt på illegale stoffer når de brukes i behandling? (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑