NAPP holder de fleste av kursene sine digitalt. Ill.foto: Colourbox.
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) har en rekke digitale kurs for fagpersoner som arbeider med personlighetsforstyrrelser. Du finner kursene på NAPPs nettsider.
Der ligger det blant annet:
Utredning av personlighetsforstyrrelser ved bruk av SCID-5-PF
Kurs i differensialdiagnostikk
Forståelse og behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse
Generalistmodell for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Ungdom med personlighetsproblemer- og forstyrrelser for spesialisthelsetjenesten
Kurs om personlighetsforstyrrelser for primærhelsetjenesten
For nærmere opplysninger om kursene kan du kontakte NAPP på napp@ous-hf.no.
Depresjon og bipolar lidelse er vanlige stemningslidelser. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om stemningslidelser. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la de understøtte muntlig informasjon til pasienter.
Stemningslidelser er eksempelvis depresjon, bipolar lidelse og dystymi. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning.
Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.
Hos Helsebiblioteket finner du disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:
Bare én av ti oppsøker hjelp etter voldtekt. Ill. foto: Colourbox.
16 prosent av jenter og fire prosent av gutter i videregående skoler har blitt voldtatt. For de utsatte er helseutfordringene store og alvorlige.
I 82 prosent av tilfellene er utøver jevnaldrende. Bare 15 prosent av ungdom som hadde vært utsatt for overgrep fortalte det til foreldrene sine. Det viser tall fra UngVold i 2023.
Overgrepsmottaket i Oslo, som behandlet ca 750 pasienter i 2023, melder om en bekymringsfull utvikling der ungdom tråkker over andres grenser. Fra tidligere undersøkelser vet vi at bare 1 av 10 oppsøker hjelp etter overgrep, så mørketallene er store.
Helsekonsekvenser
– Konsekvensene av overgrep er store. Mange faller ut av skole eller utdanning og får helseutfordringer. Angst, søvnproblemer, spiseforstyrrelser og rus er noen av det vi ser. Det bekymrer meg, sier helsedirektør Bjørn Guldvog, og fortsetter:
– Tenåringsforeldre må snakke med ungdommene sine om hva som er et samtykke og hva som er innafor. Vi er nødt til å heve kompetansen om overgrep i alle ledd av helsetjenesten, men spesielt hos dem som er tettest på ungdom. Da tenker jeg for eksempel på helsesykepleiere, fastleger og BUP, slik at flere som er utsatt kan få hjelp. Aller viktigst er å sikre at ungdom får nødvendig opplæring om hva som er sunn seksualitet slik at vi forebygger overgrep.
Ny strategi for seksuell helse
Det er viktig at ungdom kjenner til hvilke konsekvenser seksuelle overgrep kan ha og ikke minst hvor grensa går mellom samtykkende sex og overgrep. – Hele samfunnet må jobbe sammen for å bedre situasjonen. Dette er et landsomfattende problem som krever innsats i både hjem, skole, øvrig organisert arbeid med barn og unge, politiet og helsetjenestene. Vi vil ta med oss dette inn i det pågående arbeidet med en ny strategi for seksuell helse, sier Guldvog.
NKROP har laget en webinarrekke med sentral tematikk hentet fra IDDT-manualen. Ill. foto: Colourbox.
Hvordan kan vi yte integrert behandling for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse? NKROP har laget en webinarrekke som presenterer et rammeverk for hvordan aktørene kan jobbe sammen for å skape bedre tjenester til de som trenger det mest.
Manualen er et bidrag til fagfolk som skal yte integrert og samtidig behandling for mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse (ROP).
For å gjøre manualen mer tilgjengelig for aktuelle fagmiljøer tilbyr NKROP en webinarrekke, bestående av seks webinarer med sentral tematikk hentet fra IDDT-manualen.
I EFT blir vanskeligheter i parforhold sett i sammenheng med tapet av en trygg emosjonell forbindelse. Ill.foto: Colourbox.
Sindre Kvithyld Aasli beskriver hvordan terapeuten kan bruke tilknytningsbåndet mellom partnerne som ressurs i behandling av tilknytningssår.
Sindre Kvithyld Aasli
Teori og menneskesyn
Emosjonsfokusert parterapi (EFT par) som metode så dagens lys i Canada tidlig på 1980-tallet. Metodens utviklere er psykologene Susan Johnson og Leslie Greenberg (Greenberg & Johnson, 1985; Johnson & Greenberg, 1985).
I EFT par er den grunnleggende antakelsen at vi mennesker er sosiale vesener med et iboende behov for å skape og opprettholde sterke emosjonelle bånd med våre nærmeste. Dette understreker hvor sterkt knyttet vi faktisk er til partneren vår, og hvor avhengige vi er av partnerens trøst og støtte. Dette er en sunn tilknytning som hjelper oss å være sterkere og dristigere i møte med verden (Johnson, 2004).
I modellen EFT par blir vanskeligheter i parforhold sett i sammenheng med tapet av en trygg emosjonell forbindelse. Når dette skjer, utvikler det seg en negativ syklus eller «runddans» der hver partner prøver på sitt vis å håndtere tapet av forbindelsen. I disse syklusene reagerer par gjerne med sinne, kritikk, distanse eller taushet overfor hverandre. Når reaksjonene først er etablert som mønstre, kan de negative syklusene dukke opp for den minste bagatell, og over tid er de skadelige for tilknytningsbåndet i forholdet.
EFT par har som mål å hjelpe par ved først å identifisere og kartlegge syklusen, deretter hjelpe partnerne med å identifisere og artikulere behovene sine på en måte som hjelper dem med å oppnå større forståelse, medfølelse og empati. Det kan føre til at hver partner deretter gir en mer kjærlig og medfølende respons (Johnson, 2004). EFT par ser på emosjoner som et ledende element for endring (Johnson, 1998). Teksten vil av plasshensyn ikke ta for seg skillet mellom affekter, følelser og emosjoner. I denne artikkelen brukes begrepene følelser og emosjoner om hverandre. Følelser gjør oss oppmerksomme, de påvirker fysiologi og kognisjon, og de driver oss til handling.
I EFT par skiller vi også mellom to nivåer av følelser: primære og sekundære. Primære følelser er mer sårbare, ofte ubevisste, og er vanligvis knyttet til opplevd tap av egenverd eller frykt for manglende respons fra andre. Sekundære følelser uttrykkes som respons på primære følelser (Harvey, 2019). For eksempel kan du kritisere partneren din for at hun ikke kom hjem til avtalt tid (sekundært sinne), mens innerst inne er du redd for at du ikke lenger er viktig for henne (primær frykt).
Å være i kontakt med og uttrykke sine primære følelser kjennes alltid sårbart. For å beskytte oss selv mot sårbarhet kan vi ubevisst unnvike våre primærfølelser og heller vise frem sekundærfølelser. Den emosjonsfokuserte parterapeuten er opptatt av å utforske og fremheve primære følelsesmessige opplevelser i terapirommet for å endre samhandlingsmønstrene til paret og dermed fremme trygg tilknytning (Johnson, 2004).
Boken beskriver psykoterapi-former som integrerer religion og spiritualitet.
En inspirerende bok om spiritualitet i psykoterapi, med noen nordiske blindflekker.
Anmeldt av Lars Mandelkow
Mens jeg som tysk psykoterapeut og teolog skrev min doktorgrad om eksistensielle spørsmål i norsk psykoterapi, lærte jeg (blant annet) at Norge er spesielt: En nesten heldekkende kirkelig historie har skapt en rikdom av tradisjoner – som for mange er viktige også i dag – men samtidig en grobunn for «bedehus-traumer».
I Norges politiske utvikling står den sekulære staten såpass sterkt at utdanningen og helsevesenet bevisst holder seg unna innblanding i spørsmål om livssyn og religion. I tillegg er nordmenn svært høflige og ingen ønsker å tråkke en annen på tærne, særlig ikke hvis tåen er hellig.
Kombinasjonen av disse unike faktorene kan være en grunn til at religiøsitet og spiritualitet nesten ikke dekkes i norsk psykologutdanning, og sjeldent adresseres i klinisk hverdag (Mandelkow et al., 2021; Mandelkow & Reme, 2022). Den amerikanske psykologforeningen (APA) har til sammenligning kommet langt. I forskning og praksis har det blitt utviklet, evaluert og videreutviklet en rekke konsepter og metoder som kommer både pasienter og terapeuter til gode.
Et av de største verk er kanskje APA Handbook of Psychology, Religion, and Spirituality (Pargament et al. 2013). Nå er det altså kommet ut en ny bok om ulike former for psykoterapi som integrerer religion og spiritualitet på ulike måter og i diverse kontekster. Åttien forfattere, nesten utelukkende fra USA, skriver om det de er eksperter på, og mye er spennende lesing.
Handbook of Spiritually Integrated PsychotherapiesREDAKTØRER P. Scott Richards, G. E. Kawika Allen & Daniel K. Judd ÅR 2023 FORLAG American Psychological Association SIDER 473
