Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

2. mai 2023

Retningslinjer og oppslagsverk om depresjon og bipolar lidelse

Deprimert ung kvinne
På Helsebiblioteket.no er det lett å finne gode råd for depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har avpublisert den nasjonale retningslinjen for voksne med depresjon, da den var utdatert. På Helsebibliotekets psykisk helse-sider finner du imidlertid noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og andre norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er norske anbefalinger for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:

Helsedirektoratet avpubliserte 20.04.2023 den nasjonale retningslinjen for voksne med depresjon da den var utdatert (publisert i 2009). Her er noen andre normerende dokumenter:

For barn:

I tillegg til retningslinjer og veiledere, har de medisinske oppslagsverkene kjøpt inn av Helsebiblioteket konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

Oppslagsverk

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression som gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn med mer.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: depresjon, mani, bipolar lidelse, oppslagsverk, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 29.01.2018

0

Oppsummert forskning på Selvmord og selvskading-sidene oppdatert

uklart bilde av et menneske i svart-hvitt
Oppsummert forskning gir mer klarhet i hvor godt eller dårlig et tiltak virker. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Selvmord og selvskading-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Selvmord og selvskading som har vært under lupen.

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed. Helsebibliotekets abonnement på Cochrane Library opphørte i 2023.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Feilbehandling av ADHD: Ni av ti får avslag på erstatningskrav (Dagens Medisin)

gutt som prøver å følge med i timen
Dersom behandlingen var i tråd med god medisinsk praksis på det aktuelle tidspunktet, er det vanskelig å få erstatning. Ill.foto: Colourbox.

De siste fem årene har det vært en kraftig økning i krav om erstatning for forsinket diagnose eller feil behandling av ADHD. Kun 54 av 414 krav fikk medhold.

NTB

– Mange er frustrerte og opplever avslag på søknad om erstatning som urettferdig. Livet kunne vært annerledes med hjelp langt tidligere. Det er viktig at personer med ADHD vet hva de har og ikke har krav på, sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge i en kommentar til oversikten fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

En gjennomgang av ADHD-relaterte saker de siste fem årene viser at det har vært en økning på hele 156 prosent i antall erstatningssaker. Fra 52 personer i 2018 til 133 søkere i 2022. Men kun én av ti får altså medhold, enda det både kan være påvist manglende diagnose og feil behandling. NPE sier det er behov for mer informasjon om hva som skal til for å få erstatning.

En mann søkte erstatning for forsinket utdannelse og tapt arbeidsinntekt, og mente at han burde blitt diagnostisert som barn og ikke midt i tyveårene. Han fikk imidlertid avslag fordi behandlingen han og mange andre fikk som barn, var i tråd med god medisinsk praksis på det tidspunktet.

Les hele saken: Feilbehandling av ADHD: Ni av ti får avslag på erstatningskrav (Dagens Medisin)

0

PTMF-rammeverket er for radikalt (Erfaringskompetanse.no)

Bekymret kvinne på kontor
I PTMF-rammeverket blir fenomener som vi i dag klassifiserer som psykiske lidelser, tolket som respons på opplevde trusler. Ill.foto: Colourbox.

Lars Lien tror ikke at PTMF-rammeverket (The Power Threat Meaning Framework) vil ta over som den rådende modellen for å forstå psykiske lidelser i Norge. Han mener vi allerede har en god modell som minner om det PTMF-rammeverket etterlyser.

Eskil Skjeldal

Respons på opplevde trusler

I forrige uke ble PTMF-rammeverket lansert på norsk. I dette rammeverket blir fenomener som vi i dag klassifiserer som psykiske lidelser, og som gis diagnosenavn, tolket på en annen måte: Som respons på opplevde trusler. Dette kan minne om den kontekstuelle forståelsesmodellen der vi legger vekt på det psykososiale i stedet for det biomedisinske, men kanskje er denne modellen enda mer radikal: De sosiale og ytre forholdene er ikke bare medvirkende forhold som bidrar til psykisk uhelse, men selve hovedgrunnen, det er de som best kan forklare at psykiske lidelser oppstår.

Vi har tatt en prat med Lars Lien om det nye rammeverket. Lien er leder i Norsk psykiatrisk forening.

Viktig med alternativer

– PTMF-rammeverket er nå oversatt til norsk. Det kom ut i 2018. Hva tenker du som leder i NPF om dette alternativet til de psykiatriske diagnosene?

– Det er viktig at det kommer nye alternative tenkemåter. Men jeg har ikke noe tro på at dette slår igjennom. Det er mange grunner til det: Vi har allerede et rammeverk og en tenkning, som minner om det PTMF-rammeverket etterlyser: Den recoveryorienterte tilnærmingen er allerede et nyttig og utfyllende perspektiv til den mer tradisjonelle tilnærmingen. Dette rammeverket er godt fordi det kan integrere det perspektivet og de begrepene vi allerede har.

En del av PTMF-rammeverkets fokus på oppløsning av diagnosene kan vi også se at allerede har slått igjennom i den nye ICD-11, for eksempel for personlighetsforstyrrelser. Der har vi gått vekk fra at det er 11 ulike forstyrrelser, nå snakker vi om alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelse. Denne oppløsningen av de 11 kategoriene skal fjerne oss fra de subspesifikke diagnosene. Men min hovedinnvending mot rammeverket er dette: Jeg tror vi har behov for diagnosene som et grunnlag for spesifikk behandling. De har stått lenge, de har bidratt til god kunnskap, både behandlingskunnskap, men også biososial kunnskap om psykiske lidelser. Denne kunnskapen har allerede bidratt til å drive faget fremover.

Les hele intervjuet: – PTMF-rammeverket er for radikalt (Erfaringskompetanse.no)

0

Den glemte svikten: forståelse og konsekvenser av emosjonell neglekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barbeint barn med dukke i hånden
Det er fokusert mer på det som påføres barn av traumer og belastninger, enn det som mangler. Ill.foto: Colourbox.

Emosjonell neglekt er altfor lite belyst i faglitteraturen. Mangelfull omsorg har store negative konsekvenser og er viktig for klinikere å kjenne til.

Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson

Hva ligger til grunn for god psykisk helse, og hva kjennetegner utviklingsbetingelser forbundet med psykiske vansker og utfordringer? Dette er noen av de sentrale spørsmålene utviklingspsykologien beskjeftiger seg med.

I utforskningen av disse grunnleggende spørsmålene ser det ut til å være noen former for belastninger som får mer oppmerksomhet enn andre. Generelt sett har både forskere, klinikere og samfunnet som helhet fokusert mer på det som påføres barn av traumer og belastninger, enn det som mangler, eller ikke er der, i omsorgsøyemed (Lyons-Ruth & Yarger, 2022). Denne tendensen understøttes av en metaanalyse fra 2015 (Stoltenborgh et al., 2015), som viste at mens det ble funnet 211 studier av seksuelt misbruk, var det til sammenligning kun utført 31 studier av emosjonell neglekt.

At det er såpass få studier av emosjonell neglekt, blir enda mer oppsiktsvekkende når det fremkommer at dette er den vanligste formen for omsorgssvikt (Stoltenborgh et al., 2015). Det er selvsagt viktig at vi studerer både seksuelt misbruk og fysisk vold/mishandling, men for å kunne hjelpe flere barn og oppnå større forståelse for utvikling av psykiske vansker, trenger vi også økt oppmerksomhet på betydningen av mangler i omsorgen.

I denne artikkelen drøfter vi hva emosjonell neglekt innebærer, og hvordan vi kan observere dette i samspillet mellom foreldre og barn. Vi vil også redegjøre for hvilke konsekvenser emosjonell neglekt har for barnets utvikling.

Les hele artikkelen: Den glemte svikten: forståelse og konsekvenser av emosjonell neglekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Dialog om seksualitet – mye innhold på få sider (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokforside
Tar opp samtaler med unge om seksualitet, også om bekymringsfull seksualitet.

Et nyttig bidrag til terapeutens verktøykasse i møte med krevende samtaler om seksualitet.

Anmeldt av Kirsten Resaland

Ved første øyekast virket det underlig å skulle anmelde Dialog om seksualitet. Boken ble opprinnelig utviklet av RVTS Øst ‑ Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – og Kriminalomsorgen, som en del av en større verktøykasse til bruk ved bekymringsfull seksuell atferd hos barn og unge. Redaktør Line Ruud Vollebæk har nå klargjort den til et liv på egne bein, men det er fortsatt snakk om en liten, konkret håndbok utgitt utenfor tradisjonelle forlag.

Allerede ved lesning av baksideteksten ble det imidlertid tydelig at denne håndboken fortjener sin plass i det faglige rampelyset. Den er kanskje den eneste av sitt slag – en bok som tematiserer ikke bare samtaler med unge om seksualitet, men også om bekymringsfull seksualitet. Samtaler mange kvier seg for, kanskje til og med unnviker. Med sine 145 sider glir Dialog om seksualitet uproblematisk ned i en litt raus håndveske. Har du en rolig dag på jobb, leser du den ut før lunsj, selv om forordet heller oppmuntrer til å bruke den som et slags oppslagsverk. På denne lille plassen har 22 erfarne klinikere bidratt med til sammen 21 kapitler om ulike temaer, og det er lett å bli nysgjerrig: Har bredde gått på bekostning av dybde? Og leverer Dialog om seksualitet på det ambisiøse målet om å gi konkrete innspill til samtaler om seksualitet?

Les hele anmeldelsen: Dialog om seksualitet – mye innhold på få sider (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Dialog om seksualitet – Kunnskap og praktiske råd for fagpersoner FORFATTER Line Ruud Vollebæk (red.) ÅR 2022 FORLAG RVTS Øst SIDER 145

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑