Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

11. april 2023

Oppsummert forskning på Rus og avhengighet-sidene oppdatert

narkotikabruker
Helsebiblioteket har samlet oppsummert forskning om rus og avhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Rus og avhengighet-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Rus og avhengighet-sidene som har vært under lupen. På disse sidene har vi inkludert rusavhengighet, tobakkavhengighet, pengespillavhengighet og dataspillavhengighet.

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes alle relevante studier om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Slik forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som er publisert de siste tolv månedene. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, helsebiblioteket, rus og avhengighet

 

 

0

Les gratis: – Effekt av antidepressiver kan forutsies i uke 2

deprimert soldat får trøst av psykolog
1522 veteraner deltok i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Slutten av uke 2 er det beste tidspunktet å vurdere om behandling med antidepressiver vil føre til rask bedring, konkluderer en randomisert, enkeltblindet studie publisert i open access-tidsskriftet Psychiatric Research & Clinical Practice.

Studien brukte data fra VAST-D-studien, en multisite, randomisert, enkeltblindet studie med parallell tilordning til ett av tre medikamenttiltak for 1 522 veteraner som ikke hadde blitt bedre av sin alvorlige depressive lidelse etter minst én kur med antidepressiv behandling. Forfatterne beregnet tidlig bedring fra depresjon ved hjelp av Quick Inventory of Depressive Symptomatology- Klinikervurdert (QIDS-c) etter 1, 2, 4 og 6 uker.

Det beste tidspunktet for å evaluere tidlig bedring er på slutten av uke 2 av behandlingen med antidepressiver. Mangel på tidlig bedring ved slutten av uke 2 med antidepressiv behandling indikerer manglende effekt av behandlingen i løpet av de påfølgende 10 ukene.

Nytten av å bruke manglende tidlig bedring til å forutsi manglende remisjon i antidepressiv terapi var ikke avhengig av hvilken behandling veteranene ble tildelt.

Les hele studien her:

Predictability of Nonremitting Depression After First 2 Weeks of Antidepressant Treatment: A VAST-D Trial Report (Psychiatric Research and Clinical Practice)

Relevante søkeord: antidepressiver, depresjon, veteraner, soldater, remisjon, prediksjon

0

Ketaminassistert psykoterapi for depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert ung kvinne
Mange pasienter med depresjon opplever ikke vesentlig bedring ved tradisjonelle terapimetoder. Ill.foto: Colourbox.

I behandling av depresjon med ketamin er tverrfaglighet og terapeutisk prosess sentrale elementer.

Ivar F. Mølmen, Kristoffer A. A. Andersen, Lowan H. Stewart og Ingrid Castberg

Depresjon er en av de hyppigste psykiske lidelsene i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018). Antidepressiva og tradisjonell samtaleterapi er til hjelp for mange, men flere opplever ikke vesentlig bedring av tradisjonelle terapimetoder (Cuijpers et al., 2020). De siste ti årene har ketamin i stadig større grad blitt brukt i behandling av psykiske lidelser, inkludert depresjon (McInnes et al., 2022).

Awakn Clinics Oslo (tidligere Axon-klinikken) tilbyr ketaminbehandling til pasienter med behandlingsresistent depresjon. Bruk av ketamin utenom anestesi anses som «off label» eller utenfor godkjent preparatomtale, men behandlingen ble gjennomgått av Norsk psykiatrisk forening og deretter fastslått som faglig forsvarlig av Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2019. Over 200 pasienter har mottatt behandling på klinikken siden åpningen i 2018, og erfaringen vår så langt er at behandlingsformen er virksom og trygg for pasienter med depresjon og komorbide lidelser. I 2022 ble behandlingstilbudet utvidet fra å kun tilby ketaminbehandling til å tilby ketaminbehandling med psykoterapi. I slike forløp mottar klientene elleve timer psykoterapi over en periode på åtte uker, som inkluderer fire ketaminbehandlinger. Her ønsker vi å formidle generell kunnskap om ketaminassistert psykoterapi (KAP) og våre kliniske erfaringer med bruk av metoden, illustrert med et kasus: «Ola».

Les hele artikkelen: Ketaminassistert psykoterapi for depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Behandling av hepatitt C og endringer i rusmiddelbruk – en kvalitativ studie (Sykepleien.no)

ung kvinne med sprøyte
Personer som injiserer rusmidler, er den største risikogruppen for HCV-smitte. Ill.foto: Colourbox.

Last ned studien som pdf

Hepatitt C er en kronisk sykdom som ofte gir få og uspesifikke symptomer i flere tiår før komplikasjoner oppstår. I Norge er målet å redusere nysmitte av hepatitt C-virus (HCV) med 90 prosent innen 2023.

Karoline A. Olsen-Søviknes, Lennart Lorås, Lars Thore Fadnes og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

Målet er også at ingen skal dø eller bli alvorlig syk av HCV. Personer som injiserer rusmidler, er den største risikogruppen for HCV-smitte fordi de deler brukerutstyr som sprøyte, nål, kokeskje og bomull. Med dette som bakteppe ble det gjennomført en studie i Bergen og Stavanger, kalt INTRO-HCV-studien. Der ble HCV-behandling integrert med legemiddelassistert rehabilitering for opioidavhengige.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke hvilken betydning gjennomgått HCV-behandling har for pasientens rusmiddelbruk.

Metode: Et kvalitativt studiedesign med en hermeneutisk tilnærming ble valgt. Dataene bygger på 19 semistrukturerte intervjuer. Deltakerne var personer som injiserte eller hadde injisert rusmidler, var i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller i kontakt med lavterskeltilbud for rusavhengige i Bergen kommune, og som var virusfrie etter HCV-behandling. Vi benyttet Braun og Clarkes tematiske analyseprosess.

Resultat: Deltakerne oppga at i noen situasjoner var det vanskeligere å unngå å dele brukerutstyr, da russuget og avhengigheten overskygget smitterisikoen. I tillegg hadde de varierende kunnskap om hvordan HCV smittet. Myter i rusmiljøet ble hos noen forvekslet med kunnskap. Deltakerne gjorde i varierende grad endringer i rusmiddelbruken. Noen hadde gjort endringer før HCV-behandlingen startet, noen gjorde endringer under behandlingen, mens andre ikke foretok noen endringer. Endringene besto som oftest i å redusere eller avslutte rusmiddelbruken, endre inntaksmåten eller bytte typen rusmiddel.

Konklusjon: Studien viser at HCV-behandlingen hadde betydning for rusmiddelbruken til noen deltakere, da det å bli virusfri gjorde det lettere å ta tak i rusmiddelavhengigheten. I denne sammenhengen er det å motivere til endring samt gi informasjon og veiledning viktig for sykepleiernes helsefremmende arbeid.

Les hele studien: Behandling av hepatitt C og endringer i rusmiddelbruk – en kvalitativ studie (Sykepleien)

0

Bokanmeldelse: Fascinerende innblikk i Tormod-terapier (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Huseby lytter, lenge, før han snakker.

Tormod Huseby, spesialist i psykiatri og veileder i psykodynamisk psykoterapi, har i denne boken gitt oss et fascinerende innblikk i noen av sine terapier. De to siste terapiene er de mest omfattende og er tidligere beskrevet i hans bok Just like us, only more.

Anmeldt av Audun Irgens

Boken inneholder kasuistikker, og en fellesnevner for disse er Husebys vilje og evne til å være lyttende og ikke-vurderende. Dette holder han på med lenge nok til at pasientene tåler å høre, og dermed kan ha nytte av, hans tanker. Et skikkelig fortrinn i denne boken er at Huseby flere steder gjengir pasientenes beskrivelser sammen med sine egne refleksjoner.

Les hele anmeldelsen: Fascinerende innblikk i Tormod-terapier (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tormod Huseby. Er du stolt av meg, pappa? Om vår evige lengsel etter anerkjennelse. 349 s. Oslo: Cappelen Damm, 2022. Pris NOK 399 ISBN 978-82-02-73936-2

0

Seksuelle grensekrenkelser i behandlingsrelasjoner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne i terapi
Relasjonen mellom behandler og pasient er et asymmetrisk maktforhold. Ill.foto: Colourbox.

Fagfeltet kan gjøre mye for å forebygge destruktive pasientrelasjoner og bedre rehabiliteringstiltak for behandlerne.

Mette Ekenes Garmannslund og Karsten Hytten

Etter en omfattende artikkelserie i VG i 2020–21 om overgrep mot pasienter begått av helsepersonell, nedsatte helseministeren Pasientovergrepsutvalget, der artikkelforfatterne var medlemmer fra Psykolog- og Legeforeningen. Utvalget leverte rapport i april 22 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2022). I dette essayet tar vi utgangspunkt i utvalgsarbeidet. Vi vil hovedsakelig drøfte fenomenene grenseoverskridelser og overgrep i behandlingsrelasjoner generelt, og presentere funn fra saker der leger og psykologer har tapt autorisasjonen i perioden 2010 til 2020. Til slutt vil vi komme med innspill til mulige rehabiliterende tiltak. Vi er godt kjent med debatten som pågår rundt grenseoppganger mellom behandleres yrkesutøvelse og privatliv, men tar ikke mål av oss å belyse det her.

Relasjonen mellom behandler og pasient er et asymmetrisk maktforhold, der behandleren sitter med kunnskap, erfaring og definisjonsmakt som pasienten ikke har. Asymmetrien gjør pasienten avhengig av behandlerens forpliktelse og evne til å sette pasientens behov i fokus, og sikre at behandlingsrelasjonen er trygg og virksom. Behandlerens makt gir mulighet til å hjelpe, men gir også risiko for å krenke og utnytte. Grenser og behandlingsrammer overskrides på ulikt vis og med ulike konsekvenser for pasienten. Ytterpunktet er seksuell utnyttelse og misbruk med regelrette overgrep, slik Varhaug-saken illustrerer. Profesjonelle grenser kan i denne sammenhengen defineres som skillet mellom passende og upassende profesjonell atferd mellom en behandler og en pasient (Hemphill et al., 2021). Vi bruker begrepet grensekrenkelser som samlende begrep for rollesammenblanding, grenseoverskridelser og overgrep.

Seksuell krenkelse og utnytting av pasienter forekommer i alle deler av helsetjenesten. Jo lenger en beveger seg i retning fra mildere rollesammenblanding til overgrep, jo mer er det behandlerens behov, ønsker og begjær som står i sentrum, mens pasientens behandlingsbehov tapes av syne og pasienten utnyttes og mulig skades.

Les hele artikkelen: Seksuelle grensekrenkelser i behandlingsrelasjoner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑