Psychiatric Research and Clinical Practice (PRCP) kan du lese hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.
Den amerikanske psykiatriforeningen publiserer et fagfellevurdert, fritt tilgjengelig psykiatri-tidsskrift: Psychiatric Research and Clinical Practice (PRCP).
Tidsskriftet hadde i 2021 en impact factor på 2,6 – som plasserer det blant de ti prosent best rangerte tidsskriftene. Som open-access-tidsskrift kan det leses fritt, i fulltekst.
Tidsskriftet så langt mest siterte artikkel knytter bruk av digitale medier til det de beskriver som en pågående psykisk helse-krise i USA, spesielt blant jenter og unge kvinner. Både depresjon, selvskading og selvmord økte brått blant unge etter 2012. Les artikkelen her:
Barn med autisme liker forandringer dårlig, noe som kan gjøre sykehusbesøk krevende. Ill.foto: Colourbox.
2. april er verdens autismedag, offisielt kalt FN-dagen for bevissthet rundt autisme. Dagen markeres for å øke bevisstheten rundt autisme og autismespekterdiagnoser.
Personer med autisme liker best å gjøre vante aktiviteter, med lav toleranse for brudd på rutiner. Sykehusbesøk kan være vanskelig å få til, men oppslagsverket UpToDate, fritt tilgjengelig i Norge, har noen tips til helsepersonell om hvordan gjøre besøkene lettere for barn med autisme:
Kommuniser med barnets omsorgspersoner før og under besøket om strategier for å optimalisere pasientens etterlevelse
Arranger et «øvingsbesøk» for å gjøre pasienten kjent med kontormiljøet, personalet og rutinen
La familien bruke en tavle eller lignende for å vise hvordan besøket vil foregå, slik at barnet forstår hva det kan forvente
Gi nok tid til å snakke med forelderen eller omsorgspersonen før undersøkelsen
La barnet ta på instrumenter og materialer
Bruk enkle instruksjoner
Bruk enkelt språk for barn med dårlige språkferdigheter, snakk tydelig og unngå abstrakt språk
Bruk visuelle signaler og støtter
Ha familie og/eller kjente ansatte tilgjengelig
Minimer de delene av undersøkelsen som kan virke overveldende eller skremmende
Homoseksuell erfaring, men ikke homoseksuell identifisering, fremstår som en sterk selvstendig prediktor for selvmordsforsøk. Ill.foto: Colourbox.
Denne artikkelen presenterer en studie av ungdom som undersøker om det er homoseksuell identifisering eller homoseksuell erfaring som bidrar til økt sårbarhet for selvmordsforsøk.
Av Merethe Hernes-Giertsen
De fleste kvantitative studier av seksualitet og selvmordsrisiko studerer seksualitet ut fra en identitetsforståelse, hvor en identitet som homofil, lesbisk eller biseksuell antas å utgjøre en risikofaktor.
Med utgangspunkt i en debatt i Suicidologi om homoseksualitet og kvantitativ selvmordsforskning presenteres en analyse av den relative effekten av to ulike operasjonaliseringer av homoseksualitet, hvor den ene er basert på identitet, og den andre er basert på seksuell erfaring. Den multiple logistiske regresjonsanalysen, basert på et utvalg fra Ungdata 2013 (N=2489), viser at effekten av homoseksualitet forstått som identitet svekkes og blir ikke-signifikant når det korrigeres for andre variabler, mens homoseksuell
erfaring fremstår som en sterk selvstendig prediktor for selvmordsforsøk. Resultatet gir empirisk støtte til kritikken av identitet som utgangspunkt for analyser av seksualitet og selvmordsrisiko. Avslutningsvis diskuteres metodiske begrensninger før implikasjoner for praksis, utdanning og forskning presenteres.
Musikk er ikke bare noe man utsettes for, men noe man deltar i. Ill.foto: Colourbox.
En pedagog som deltok i musikkterapi i en barnehage, fortalte: «Det skjer så mye når du ikke er her. Vi bruker musikken din i garderoben, ved måltider og i samlinger. Andre barn som har deltatt i musikkterapien, kan spontant begynne å synge på sangene.»
Jørgen Aasen Berget, Trude Senneseth og Brynjulf Stige
Dette gjorde inntrykk, og vi ble nysgjerrige på sammenhenger mellom ukentlige musikkterapitimer og bruk av musikk i hverdagen til barnet.
Musikk kan bli forstått som kommunikasjon som er nonverbal, kreativ og estetisk. Samtidig er musikkens mening nært knyttet til kontekst (Stige, 2002). Musikk er ikke bare noe man utsettes for, men noe man deltar i. Ruud (1990) beskriver musikk som kommunikativ virksomhet, og lignende perspektiv er videreutviklet i lys av sosioøkologiske teoriperspektiv (Ansdell, 2014). Musikk kan slik forstås som et verb (musicking): «To music is to take part, in any capacity, in a musical performance, whether by performing by listening, by rehearsing or practicing, by providing material for performance (what is called composing) or by dancing (Small, 1998, s. 9).» Ifølge disse teoretikerne gir musikk helt spesielle muligheter til å bygge relasjoner og komme nærmere et annet menneske.
Dette kan forstås som et samspill mellom menneskers medfødte kommunikasjonsberedskap og de praksiser og kulturer vi sosialiseres inn i. Forskningen de siste tiårene på samhandlingen mellom foreldre og spedbarn har vist at den har musikalske kjennetegn, med sensitiv justering av puls, synkronisering av rytmer, tilpassing av fraser og modulering av intensitet. Malloch og Trevarthen (2009) argumenterer derfor for at alle mennesker er født med en kommunikativ musikalitet, forstått som forutsetninger og motivasjon for å gå inn i rytmisk organisert samhandling med andre mennesker gjennom lyd og bevegelse. Avhengig av hvilke praksiser og kulturer oppveksten vår gir oss kontakt med, kan vi både lære å være sammen med andre og å delta i ulike musikalske praksiser som i varierende grad vil gi plass til den enkeltes initiativ, væremåter, ressurser og utfordringer (Pavlicevic & Ansdell, 2009; Stige, 2002).
Norske barn blir i gjennomsnitt eksponert for porno for første gang når de er elleve år. Ill.foto: Colourbox.
Veiledning fra sexolog og innspill fra brukere har spilt en viktig rolle i utviklingen av tilbudet til pornoavhengige ved Blå Kors i Oslo.
Maia Mack
Dokumentarserien Pornolandet (2021) produsert av Novemberfilm for TV 2 angir at Norge ligger på verdenstoppen i bruk av porno. Blant unge voksne har omtrent 98 % av menn og 70 % av kvinner brukt porno en eller annen gang. Bruken har økt over tid, og spesielt blant kvinner. Under pandemien ser bruken ut til å ha økt både blant unge og voksne.
Redd Barna publiserte i mai 2020 rapporten Et skada bilde av hvordan sex er. Ungdoms perspektiver på porno (Berggrav, 2020). Her kommer det fram at andelen ungdom mellom 13 og 18 år som har sett porno på nett, har økt fra 42 % i 2018 til 49 % i 2020. I NRK-dokumentarserien Porno 2022 (Fredriksen, 2022) anslås det at barn i Norge i gjennomsnitt blir eksponert for porno for første gang når de er elleve år, seks år før gjennomsnittet har sex for første gang.
Forfatterne ønsker å fremme selvstendig tenkning og pirre motforestillinger.
Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri er skrevet av de erfarne barne- og ungdomspsykiaterne Grøholt, Weidle, Garløv og Ramleth. Boken er den sjette utgaven siden 1989, og er siden den gang omfattende redigert og oppdatert.
Anmeldt av Bjørg Rosland
Tidligere het boken Lærebok i barnepsykiatri, selv om den også tidligere inneholdt ungdomspsykiatri. Forfatterne tar hensyn til den rivende utviklingen i faget de siste 30 år, og høyde for nye endringer i diagnosesystemet.
Målgruppen er studenter i grunn- og videreutdanninger innen helsefag, pedagogikk, sosialfagene, medisin og psykologi samt ansatte i første- og andrelinjetjeneste.
Hensikten med boken er ifølge forfatterne «å vise det allmenngyldige i barnepsykiatrisk problematikk for å forstå enkeltmennesker». I tillegg presiserer de nødvendigheten av «å arbeide ut fra teoretiske forståelsesmåter som gjør det mulig å sette empiriske fakta inn i en meningsfull sammenheng». Forfatterne ønsker også å fremme selvstendig tenkning og pirre motforestillinger.
Berit Grøholt, Bernhard Weidle, Ida Garløv et al. Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri 6. utg. 414 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2022. Pris NOK 649 ISBN 978-82-15-04845-1
