Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

6. mars 2023

Metaanalyse: Utbrente leger gir dårligere pasientbehandling

middelaldrende kvinnelig allmennlege med pasient
Allmennleger og leger over 50 år var minst plaget med utbrenthet i en internasjonal studie. Ill.foto: Colourbox.

BMJ publiserte nylig en metaanalyse om sammenhengen mellom utbrenthet hos leger, engasjement for karrieren og kvaliteten på pasientbehandlingen. Nytt i denne studien er sammenhengen mellom utbrenthet og karriereengasjement hos leger.

Artikkelen er fritt tilgjengelig: Associations of physician burnout with career engagement and quality of patient care (BMJ)

Utbrenthet har tre nøkkeldimensjoner:

  • Følelsesmessig utmattelse
  • Depersonalisering
  • Følelse av redusert personlig prestasjon

Leger med utbrenthet rapporterer ofte om dårlig balanse mellom arbeid og privatliv og misnøye med karrieren. Nytt i denne studien er sammenhengen mellom utbrenthet og karriereengasjement hos leger. Dette har vært oversett i tidligere systematiske oversikter.

Forskerne søkte i databasene Medline, PsycINFO, Embase og CINAHL. Studier fra databasestart til mai 2021 ble inkludert i søket.

Inklusjonskriterier

Observasjonsstudier som vurderer sammenhengen mellom legeutbrenthet og kvalitet på pasientbehandlingen ble inkludert i metaanalysen.

Som utbrenthet ble regnet:

  • Følelse av overveldende emosjonell utmattelse
  • Følelse av kynisme og løsrivelse fra jobb definert som avpersonalisering
  • Følelse av ineffektivitet og liten personlig prestasjon
  • Lite karriereengasjement (jobbtilfredshet, karrierevalganger,  karriereutvikling og produktivitetstap

Kvalitet på pasientbehandling ble målt ved:

  • Pasientsikkerhetshendelser
  • Lav profesjonalitet
  • Pasienttilfredshet

170 observasjonsstudier av 239 246 leger ble inkludert i metaanalysen.

Mange forhold påvirkes av utbrenthet

Metaanalysen viste:

  • Utbrenthet hos leger var assosiert med stor reduksjon i jobbtilfredshet
  • Utbrente leger angret oftere på karrierevalg
  • Utbrente leger rapporterte en liten, men signifikant reduksjon i produktivitet
  • To studier konkluderte med at utbrenthet påvirket karriereutviklingen
  • Pasientsikkerheten ble redusert ved utbrenthet
  • Lav profesjonalitet var mer sannsynlig blant utbrente leger
  • Pasienttilfredsheten var lavere hvis legen var utbrent

Sykehusmiljøer og akuttmedisin utsatt

Utbrenthet og dårligere jobbtilfredshet var størst:

  • I sykehusmiljøer
  • Blant leger i alderen 31-50 år
  • I akuttmedisin og intensivbehandling

Noen grupper kom bedre ut av det enn andre:

  • Utbrenthet var lavest hos allmennleger
  • Sammenhengen mellom utbrenthet og lav profesjonalitet var minst blant leger som var eldre enn 50 år

Pasientsikkerhet og profesjonalitet

Utbrenthet og pasientsikkerhetshendelser var mest utbredt hos leger i alderen 20-30 år og hos leger som jobbet i akuttmedisin. Sammenhengen mellom utbrenthet og lav profesjonalitet var minst hos leger eldre enn 50 år og størst hos leger som fortsatt var under utdanning eller spesialisering, samt hos dem som jobbet på sykehus, spesielt innenfor akuttmedisin.

Konklusjoner

Denne metaanalysen gir ifølge forfatterne overbevisende dokumentasjon på at legeutbrenthet er assosiert med dårlig funksjon og bærekraft i helseorganisasjoner. Dette først og fremst ved å bidra til en «frakobling» fra karrieren og økt turnover for leger, og sekundært ved å redusere kvaliteten på pasientbehandlingen. Helseorganisasjoner bør investere mer tid og krefter på å implementere evidensbaserte strategier for å redusere legeutbrenthet på tvers av spesialiteter, og spesielt i akuttmedisin og for leger under opplæring eller spesialisering, skriver forfatterne.

Utbrenthet hos helsepersonell var assosiert med pasientbehandling av lavere kvalitet i en nylig systematisk oversikt. Det ble imidlertid ikke gitt noen samlede beregninger av sammenhengene fordi studiene var svært forskjellige.

BMJs forskningsartikler fritt tilgjengelige

Nyere forskningsartikler i BMJ publiseres som open access, det vil si at de er gratis for alle å lese. Du finner dem lett på BMJs sider ved å klikke på Research og deretter på Research articles.

Du finner også en god artikkel om utbrenthet i Store Medisinske Leksikon.

0

Oppsummert forskning på Personlighetsforstyrrelse-sidene oppdatert

sint kvinne som kjefter på barn
Ukontrollert sinne kan være et symptom på personlighetsforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Personlighetsforstyrrelse-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Etter en lang pause på grunn av omlegging til nye sider, er Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming. Vi går nå kritisk gjennom innholdet og sørger for at det er oppdatert og har norsk tittel.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Rus og avhengighet-sidene som har vært under lupen.

Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Sjekk! Har du diagnosen skiftarbeiderlidelse? (Sykepleien)

Kvinne som ikke får sove
Sykepleierne med skiftarbeiderlidelse ønsker i større grad enn andre å skifte jobb. Ill.foto: Colourbox.

– De som har symptomene vi snakker om, tenker gjerne ikke på skiftarbeiderlidelse. I Norge er dette en lite kjent diagnose, sier sykepleier og postdoktor Kjersti Marie Blytt.

Marit Fonn

– Fire av ti av sykepleiere i studien min har skiftarbeiderlidelse, forteller Kjersti Marie Blytt. Hun er førsteamanuensis og postdoktor ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er selv sykepleier.

Nylig publiserte hun en studie sammen med forskere på Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. De undersøkte sammenhengen mellom skiftarbeiderlidelse og sykepleiernes ønske om å slutte i jobben.

Blytt fant altså en tydelig sammenheng. Arbeidsgivere bør være klar over at sykepleierne med denne lidelsen i større grad enn andre ønsker å skifte jobb, mener hun.

Kjennetegn: Symptomer på søvnløshet

Skiftarbeiderlidelse er en døgnrytmeforstyrrelse, som kjennetegnes av et eller flere av symptomene på søvnløshet (insomni):

  • innsovningsvansker
  • urolig søvn med mange oppvåkninger
  • økt søvnighet om dagen

Det internasjonale navnet på skiftarbeiderlidelse er shift work disorder (SWD).

Les hele saken: Sjekk! Har du diagnosen skiftarbeiderlidelse? (Sykepleien)

0

Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens (FHI.no)

legging av puslespill
De fleste psykososiale tiltake mot demens har usikker eller beskjeden effekt. Ill.foto: Colourbox.

Hensikten med denne systematiske oversikten over systematiske oversikter var å undersøke effekter av psykososiale tiltak for personer med demens.

LAST NED: Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens: Oversikt over systematiske oversikter

Hovedbudskap

I Norge var det 101 000 personer med demens i 2020, og demensforekomst øker med alderen. Vår oversikt over systematiske oversikter identifiserte 20 systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet som samlet hadde vurdert effekten av 15 psykososiale tiltak for personer med demens. Effekten av de psykososiale tiltakene var usikker for mange utfall fordi dokumentasjon manglet eller var av svært lav kvalitet.

Oppsummert per tiltak fant vi:

Kognitiv terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og bedring i daglig funksjon og livskvalitet, men muligens til liten eller ingen forskjell i kognisjon.

Kognitiv trening fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og muligens til bedring i kognisjon.

Virtuelle kognitive tiltak fører trolig til bedring i kognisjon og reduksjon i depresjonssymptomer.

Reminisensterapi fører til liten eller ingen endring i kognisjon eller depresjonssymptomer og fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet.

Demensskoler fører muligens til liten eller ingen endring i kognisjon og APSD (atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens).

Musikkterapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD, og muligens til bedring i livskvalitet og liten eller ingen endring i kognisjon.

Danseterapi fører muligens til bedre kognisjon og reduksjon i APSD.

Dyreassistert terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD.

Terapi med roboter fører muligens til reduksjon i depresjonssymptomer, og liten eller ingen endring i kognisjon.

Multikomponente tiltak fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet og muligens til bedring i daglig funksjon og liten eller ingen endring i kognisjon.

Personsentrert tilpasning fører muligens til reduksjon i APSD og omsorgsbyrde for pårørende, men liten eller ingen endring i depresjonssymptomer og livskvalitet.

Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering for personer med demens.

Les hele saken: Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens (FHI)

0

Ny studie på PTSD og rus: – Bør behandles samtidig (ROP.no)

kvinne som drikker alkohol
208 rusavhengige ble fulgt over ti år. Ill.foto: Colourbox.

Anna Belfrage har sett på PTSD-symptomer hos mennesker med ruslidelse, sammenlignet med mennesker som var blitt friske etter ruslidelse. Funnene bekrefter at det er viktig med individuell behandling, og å behandle begge lidelsene samtidig.

Marte Frimand

– Målet var å undersøke disse to gruppene med pågående rusmisbruk, og dem som hadde blitt friske etter rusmisbruk. Det langsiktige målet er å se om vi kan finne ut hva som predikerer recovery, og videre gi et bedre bilde av hva vi må fokusere på i behandling, sier Anna Belfrage. Hun er PhD ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

Studien bygger på data fra Stayer-studien. Det er en longitudinell forløpsstudie av kognitive, psykologiske og sosiale endringsprosesser blant 208 rusavhengige som nylig har blitt rusfrie. Studien følger deltakerne over ti år. Belfrage og hennes kolleger valgte å gjennomføre studien med bruk av personlige intervjuer, ikke bare spørreskjema.

– Dette var noe vi diskuterte grundig før vi startet. Vi spør om vanskelige og ubehagelige ting, som traumatiske opplevelser. Da syns vi det var viktig å møtes personlig, sier hun.

Les hele artikkelen: Ny studie på PTSD og rus: – Bør behandles samtidig (ROP)

0

Bokanmeldelse: Ujevnt om funksjonsvariasjon og seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside

En ujevn, men viktig bok som på sitt beste bidrar til økt bevissthet om seksuelle overgrep blant barn og unge med funksjonsvariasjon.

Anmeldt av Sissel Garnes

Bokens styrke ligger først og fremst i de kapitlene der informantene – som selv er funksjonsvarierte som har vært utsatt for overgrep – formidler erfaringer, behov og konkrete råd til fagfolk. Ikke fordi sjokkerende historier brettes ut i detalj, men tvert imot fordi de beskrives i overordnede og nøytrale ordelag. Mot denne bakgrunnen får svikten i hjelpeapparatet – hos helsepersonell og andre aktører – lov til å tre frem.

Det er rystende lesning, hvor vi som psykologer ikke kommer spesielt godt ut av det som gruppe. Endret fungering hos et lite barn blir tolket som «naturlig» fordi «det er bare sånn folk med funksjonsnedsettelser er.» En kvinnes opplevelse av seksuelle overgrep møtes av behandler med utsagn om at «du burde ikke kalle dette for seksuelt overgrep, du har jo tross alt nok med din diagnose», og hjelpemidler blir ikke erstattet fordi saksbehandler vurderer at personen satte seg og rullestolen i en farlig situasjon der overgrepet kunne skje. Systemets manglende evne til å ta inn over seg at individet er mer enn sin funksjonsvariasjon, søke ny kunnskap og utfordre egne fordommer, blir et sentralt og viktig tema.

Les hele anmeldelsen: Ujevnt om funksjonsvariasjon og seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bok Å skape trygghet i en kropp som trenger hjelp Forfattere Ingrid Thunem og Jon-Håkon Schultz År 2022 Forlag Universitetsforlaget Sider 160

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑