Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2023

Den skjulte volden: Terapeuter avdekker kun et fåtall tilfeller av vold i nære relasjoner (FHI.no)

partnervold
Mødre og fedre utøvde vold omtrent like ofte, ifølge foreldrene selv. Ill.foto: Colourbox.

Fysisk vold mellom foreldrene rammer både barn og foreldre i en familie.

Familier som opplever samarbeidsproblemer, kan oppsøke Familieverntjenesten. Familieverntjenesten er et lavterskeltilbud for familier med hjemmeboende barn under 18 år. Tjenesten er landsdekkende og har som mål å styrke positive familierelasjoner og barns oppvekstsvilkår. Forskerne bak en ny artikkel ønsket å vite mer om terapeuters avdekking av voldsbruk blant familiene som møter i familieverntjenesten.

Oppdager kun en av fem familier der vold forekommer

Terapeuter og foreldre ble spurt om det er eller har vært fysisk vold mellom foreldrene. Fysisk vold er handlinger som innebærer fysisk kontakt, og inkluderer blant annet slag med flat hånd, knyttet neve eller gjenstand, fastholding, lugging, klyping, dytting, risting og spark.

Familiene ble rekruttert og samtykket til deltakelse i studien da de var til samtale i familieverntjenesten i forbindelse med par- eller familieterapi, mekling eller for å få hjelp til å bedre foreldresamarbeidet.

Blant de 1387 inkluderte familiene var det 29 % som svarte bekreftende på ett eller flere spørsmål om det har forekommet fysisk vold mellom foreldrene. Foreldrene ble spurt både om de selv hadde utøvd vold, eller om den andre forelderen hadde utøvd fysisk vold.

I 21 % av familiene rapporterte foreldrene at mor utøvde fysisk vold, mens i 18 % rapporterte foreldrene at far utøvde fysisk vold. I kontrast til hva foreldrene rapporterte, svarte terapeutene at det var fysisk vold kun blant 6 % av familiene i utvalget. Faktisk svarte terapeutene «ikke i det hele tatt» på spørsmål om fysisk vold i 82 % av familiene hvor foreldrene selv rapporterte om fysisk vold i foreldrerelasjonen.

– Det vil si at i ganske få av familiene hvor vold har forekommet er terapeuten i familieverntjenesten faktisk klar over at det forekommer vold, sier Tonje Holt, forsker ved FHI og førsteforfatteren av artikkelen.

Les hele saken: Den skjulte volden: Terapeuter avdekker kun et fåtall tilfeller av vold i nære relasjoner (FHI)

0

Hvordan nå inn til dem som er vanskelige å nå, og hvordan stå i vanskelige relasjoner over tid? (NAPHA)

ung lege med ung, kvinnelig pasient
Mennesker med alvorlige psykiske problemer har ofte vonde livserfaringer som påvirker behandlingsrelasjonen. Ill.foto: Colourbox.

Sverker Belin gir oss et innblikk i forståelsen av egne reaksjoner som helsepersonell, og hvordan disse kan brukes i kontakten med personer som har opplevd alvorlige tillitsbrudd gjennom livet.

Møyfrid Kjølsdal

Gjennomgående i sitt innlegg på nettverkssamlingen for ACT- og FACT-team i Trøndelag og Møre og Romsdal vektlegger psykolog Belin relasjonens betydning for behandlingsresultatet.

Utgangspunktet er at mennesker med alvorlige psykiske utfordringer ofte har vonde livserfaringer som påvirker etablering av langvarige og stabile behandlingsrelasjoner.

– Vonde opplevelser kan vise seg som symptomer på psykisk uhelse, og hjelperne må hjelpe folk å forstå sammenhengen mellom levde liv og psykiske symptomer, sier Belin. Videre er hans fokus at hjelperne må forstå egne følelser og reaksjoner i møte med andre.

Den indre og ytre verden

– Mennesker kan ikke leve uavhengig av relasjoner, og vi lever i den ytre verden med indre verdens følelser, sier Sverker Belin.

Med dette mener han at en indre verden er skapt av våre relasjonelle erfaringer fra fødselen av, og disse representasjonene farger den ytre opplevelsen for oss alle.

Mange mennesker med psykiske utfordringer har negative erfaringer, og dermed vil hjelpernes gode hensikter bli møtt med redsel for å bli sviktet nok en gang.

Les hele artikkelen: Hvordan nå inn til de som er vanskelig å nå, og hvordan stå i vanskelige relasjoner over tid? (NAPHA)

0

Opplæring i samvalg til sykepleiere i en master- og videreutdanning (Sykepleien)

Forfatterne ønsket  å identifisere hemmere og fremmere for bruk av samvalg i veiledningen av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Sykepleiere spiller en avgjørende rolle i å støtte pasientene til å delta i beslutninger om egen helse, også kalt samvalg. Myndighetenes anbefalinger og oppdatert kunnskap viser at det er nødvendig med samvalg for pasientene, men det er likevel få opplæringsprogrammer, både i og utenfor utdanningssystemet, som kan imøtekomme kompetansebehovet.

Kienlin S, Amro A, Øverlie A, Kasper J.

Hensikt: Å få innsikt i hvordan sykepleiere i en master- og videreutdanning responderer på et tretimers undervisningsopplegg i samvalgsveiledning, samt hvordan studenter oppfatter at læringen blir påvirket. Vi ønsket også å identifisere mulige barrierer mot og drivere for bruk av samvalg i veiledningen av pasienter.

Metode: Flermetodisk design basert på Kirkspatricks firestegsmodell for evaluering av opplæringstiltak. Vi rapporterer på de første to nivåene – reaksjon og læring – ved hjelp av et spørreskjema for å vurdere hvordan studentene reagerte på og lærte av undervisningen. Kvantitative data ble analysert ved å benytte beskrivende statistikk, mens vi analyserte fritekstspørsmål ved å bruke kvalitativ innholdsanalyse.

Resultat: Åttito sykepleiere som tok en master- og/eller videreutdanning i kreftsykepleie og nefrologisk sykepleie, deltok på undervisningen, og 76 samtykket til å delta i studien. Sykepleierne rapporterte at undervisningen var nyttig for klinisk praksis og anbefalte denne til andre. De ønsket også ytterligere ferdighetstrening for å øke kompetansen i samvalg. De trakk frem strukturen «6 steg til samvalg» samt rollespill og øvelser som noe av det nyttigste med undervisningen. Et bredt spekter av barrierer og drivere på tvers av individuelle, organisatoriske og systemnivåer ble rapportert.

Konklusjon: Studien viser at sykepleierne opplevde at undervisningen ga dem relevant kunnskap som de kunne ta i bruk i arbeidshverdagen for å bidra til å utvikle kunnskap om samvalgsprosessen. Ytterligere opplæring er ønskelig og trengs for å øke sykepleierens selvtillit og ferdigheter i å praktisere samvalg.

Last ned pdf (1,94 MB)

Kilde: Opplæring i samvalg til sykepleiere i en master- og videreutdanning (Sykepleien)

0

Bokanmeldelse: Godt og grundig om ROP-lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Helhetlige tiltak er et gjennomgangstema i denne boken.

Komplekse problemstillinger stiller høye krav til kompetanse, og samhandling mellom instanser. Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak kan bidra til å bedre samarbeidet.

Anmeldt av Rolf W. Gråwe
Personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP-lidelser) har ofte langvarige problemer med høy morbiditet og mortalitet, mange psykososiale vansker og svakere behandlingsrespons enn personer med andre typer psykiske lidelser. I tillegg er helsehjelpen fordelt mellom psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og kommunehelsetjenesten, noe som understreker viktigheten av tverrfaglig samarbeid. Helhetlige og sammenhengende tiltak er et gjennomgangstema i boken Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak av Lars Lien og Tore Willy Lie (red.). Tverrfaglighet og samhandling knyttes blant annet til integrerte behandlingstiltak (behandling av både den psykiske lidelsen og rusmiddel-lidelsen), ambulante ACT- og FACT-tilbud, botilbud, jobbtiltak, motiverende tiltak og brukermedvirkning. I tillegg inneholder boken interessante kapitler om samarbeid med politiet og kriminalomsorgen, somatisk sykdom og levevaner, vold og suicidalitet, pasienten og fastlegen, perspektiver på tvang, samt om recovery-modellen.

Les hele anmeldelsen: Godt og grundig om ROP-lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak. Integrert behandling av rus og psykiske lidelser FORFATTER Lars Lien (red.) og Tore Willy Lie (red.) FORLAG Fagbokforlaget UTGITT 2022 SIDER 344

0

Tidsskrifter innen psykisk helsearbeid

kvinne som ligger og leser på parkbenk
Mange av artiklene kan leses hvor som helst uten abonnement eller innlogging. Ill.foto: Colourbox.

Denne uka har vi gått gjennom tidsskriftene for psykisk helsearbeid. Dette i tråd med at Helsebiblioteket skal styrke sitt tilbud til primærhelsetjenesten. 

Bruk tidsskrift-samlingen for psykisk helsearbeid

NAPHA har en omfattende liste som er under oppdatering. Helsebibliotekets oversikt er kortere, med vekt på tidsskrifter som er fritt tilgjengelige.

Av eksempler kan vi nevne:

I ukene framover vil vi gå gjennom flere av underområdene innen psykisk helsearbeid.

Psykisk helse-sidene våre er delt opp i 22 underområder, og «Psykisk helsearbeid» er bare ett av disse. De øvrige 21 områdene omhandler grupper av lidelser, eller sentrale temaer,  der det også er mye relevant innhold for psykisk helsearbeid.

Aktuell lenke: Psykisk helsearbeid i kommunene

0

Oppsummert forskning på Kropp og sinn-sidene oppdatert

ung kvinne som mediterer på stranden
Mange kan ha nytte av mindfulness og meditasjon for å lindre psykosomatiske symptomer. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Kropp og sinn-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Kropp og sinn-sidene som har vært under lupen. Hva inneholder så kropp og sinn-sidene? Vi benytter følgende avgrensning for samlingen:

  • Psykologiske/psykiatriske behandlinger mot somatiske lidelser
  • Psykosomatiske lidelser, for eksempel irritabel tarm, søvnforstyrrelser og visse smertetilstander.
  • Fysisk helse ved psykisk sykdom
  • Vanlige somatiske sykdommer som har psykologiske symptomer.

Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Av innholdet kan vi nevne:

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Gratis, nedlastbar håndbok om ernæring og rus (ROP.no)

fristende gryterett
KORUS Oslo har, i samarbeid med Frisklivssentralen bydel Frogner, utarbeidet en ny håndbok om ernæring og rus. Ill.foto: Colourbox.

God ernæring er viktig for alle, og noen grupper kan ha ekstra behov for veiledning og oppfølging. Personer som har, eller har hatt en ruslidelse, er blant disse.

Marte Goplen

Last ned håndboka

Forskning viser at personer med rusproblemer har dårligere ernæringsstatus sammenlignet med den øvrige befolkningen. Personer med ruslidelser er imidlertid ikke en homogen gruppe. De kan ha ulike ernæringsmessige utfordringer.

KORUS Oslo har, i samarbeid med Frisklivssentralen bydel Frogner, utarbeidet en ny håndbok om ernæring og rus.

Håndboka kan være til nytte for alle som jobber med personer med rusutfordringer.

Les hele saken: Håndbok om ernæring og rus (ROP)

0

Overgrep i terapeutiske relasjoner (Norsk psykiatrisk forening)

Ung kvinne som holder hånden til en terapeut
Alle skal kunne føle seg trygg i terapi. Ill.foto: Colourbox.

Noen mennesker utsettes for seksuelle overgrep av sin terapeut mens de går i behandling. Det er svært belastende. For 25 år siden erfarte en psykolog hvor krevende det er å anmelde en terapeut for overgrep. Erfaringene og pengeerstatningen som ble utbetalt ble starten på Stiftelse 99, en stiftelse for pasienter og behandlere ved overgrep under terapi.

Anne Kristine Bergem

Overgrep i terapi

Overgrep skjer også i terapeutiske relasjoner. Psykologspesialist Irene Michalopoulos ved Traumepoliklinikken Modum Bad i Oslo kan fortelle at pasienter kommer til poliklinikken med slike erfaringer. De seksuelle overgrepene kan ha skjedd i forbindelse med at pasienten har vært innlagt i en krise, eller det kan ha vært under individuell psykoterapi i privat eller offentlig regi. Men hun er også opptatt av at overgrep kommer i flere varianter.

– Psykiske overgrep fra behandlere er også utbredt. Mange har opplevd negativ og nedlatende holdning og mistro i forhold til symptomer de søker hjelp for. Pasienter kan fortelle at de er redde for å fortelle om hva de sliter med. De har opplevd at behandlere tror de spiller eller later som og hørt utsagn som «du burde ta deg sammen», kan Michalopoulos fortelle. – Slike erfaringer brenner seg fast.

– Det er heller ikke uvanlig å oppleve negative situasjoner og følelse av å bli straffet, fortsetter hun. – Jeg har blitt fortalt at noen leger syr uten bedøvelse når pasienter søker hjelp etter selvskade. For pasienten kan det bli en bekreftelse på opplevelsen de allerede har av å ikke ha verdi som menneske og ikke fortjene anerkjennelse og respekt.

Les hele artikkelen: Overgrep i terapeutiske relasjoner (Norsk psykiatrisk forening)

Les også: Savner at store organisasjoner tar ansvar på psykoterapifeltet

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑