Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

27. februar 2023

Metaanalyse: Fysisk aktivitet assosiert med lavere risiko for depresjon

middelaldrende kvinne og mann som tøyer
Også mindre mengder trening kan gi betydelige gevinster for mental helse. Ill.foto: Colourbox.

Anerkjente JAMA Psychiatry publiserte nylig en systematisk oversikt som viser sammenheng mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for fysisk aktivitet. Studien er fritt tilgjengelig og kan leses her.

Målet med studien var å finne ut om risiko for depresjon er avhengig av treningsmengden, altså om det er et dose-responsforhold. Forskerne gikk gjennom publiserte, prospektive studier av trening og depresjonsrisiko hos voksne. I prospektive studier følges deltakerne fremover i tid.

Omfattende søk og mange deltakere

Forskerne gikk gjennom databasene PubMed, SCOPUS, Web of Science og PsycINFO. De inkluderte studier som omhandlet fysisk aktivitet på flere intensitetsnivåer, der deltakerne ble fulgt i minst tre år. 15 studier med 191 130 deltakere og 2 110 588 personår ble inkludert.

Depresjon viktigste utfallsmål

Depresjon var det viktigste utfallsmålet i de inkluderte studiene. Depresjon ble registrert på flere måter, blant annet ved:

  • deltakerne rapporterte selv at de hadde fått diagnosen alvorlig depressiv lidelse av en lege
  • registerdata
  • deltakerne oppfylte kravene til depresjonsdiagnose i diagnostiske intervjuer
  • deltakerne hadde depresjonssymptomer over cutoff-verdi for et screeninginstrument

Trening er nyttig også i små doser

Anbefalt treningsmengde tilsvarte 2,5 timer rask gange ukentlig. De som hadde treningsmengder på halvparten av den anbefalte mengden, hadde 18 prosent lavere risiko for depresjon enn dem som ikke trente, mens de som oppfylte anbefalt treningsmengde, hadde 25 prosent lavere risiko.

Denne systematiske oversikten og metaanalysen viser altså betydelige mentale helsegevinster ved å være fysisk aktiv, selv på nivåer under folkehelseanbefalingene. Helsepersonell bør derfor oppmuntre til økt fysisk aktivitet for å forbedre mental helse, mener forfatterne.

Les hele artikkelen: Association Between Physical Activity and Risk of Depression: A Systematic Review and Meta-analysis (JAMA Psychiatry)

JAMA Psychiatry har publisert en rekke forskningsartikler som open access. Du finner dem enkelt i Pubmed.

Aktuelle søkeord: trening, fysisk aktivitet, depresjon

0

Retningslinjesamlingen innen kropp og sinn-sidene er oppdatert

Middelaldrende som trener med gymnastikkball.
Kropp og sinn er en enhet, vil mange mene. Ill.foto: Colurbox.

Denne uka er samlingen av retningslinjer og veiledere for feltet kropp og sinn gjennomgått og fornyet.

Bruk retningslinjesamlingen for kropp og sinn

Vi har manuelt gått gjennom retningslinjene på siden og lagt inn dem som er aktuelle på kropp og sinn-sidene. Vi benytter følgende avgrensning for samlingen:

  • Psykologiske/psykiatriske behandlinger mot somatiske lidelser
  • Psykosomatiske lidelser, for eksempel irritabel tarm og visse smertetilstander.
  • Fysisk helse ved psykisk sykdom
  • Vanlige somatiske sykdommer som har psykologiske symptomer.

Av innholdet kan vi nevne:

Hensikten er å gjøre det enklere å finne gjeldende retningslinjer og veiledere som holder høy kvalitet. Vi inkluderer skandinaviskspråklige og engelskspråklige, fritt tilgjengelige retningslinjer og veiledere som fortsatt er gjeldende og som er utgitt av en autorativ, pålitelig kilde.

Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Aktuell lenke: Kropp og sinn

Aktuelle søkeord: retningslinjer, veiledere, kropp og sinn, ME, tics, Tourettes, menopause, irritabel tarm

0

Kvinners mentale helse etter en provosert abort – en scoping review (Sykepleien Forskning)

Gravid par reaksjon
Kvinner som hadde hatt mentale lidelser før graviditeten, hadde økt risiko for å oppleve mentale utfordringer også etter en abort. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Det ble gjennomført 11 081 provoserte aborter (PA) i Norge i løpet av 2020. I de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på kvinners seksuelle og reproduktive helse.

Likevel foreligger det lite forskning på hvordan kvinner har det i etterkant av provosert abort, og på hvorvidt abort medfører større belastning på kvinners mentale helse.

Hensikt: Studiens hensikt var å oppsummere kunnskap om kvinners opplevelse av provosert abort og deres erfaring med mentale ettervirkninger i land hvor abortlovverket har overføringsverdi til Norge.

Metode: Vi benyttet scoping review som metode, med forskning innhentet fra CINAHL, MEDLINE og PsycINFO. Fagfellevurderte artikler fra Nederland, Finland, Sverige og Norge publisert i tidsrommet 1. januar 2011 til 25. februar 2020 ble inkludert. Søket identifiserte 1156 artikler, hvorav 13 artikler samsvarte med inklusjonskriteriene og ble inkludert. Koding av tekstene var inspirert av Braun og Clarkes tematiske analyse.

Resultat: Litteraturstudien antyder at det er lite som viser at kvinner får mentale utfordringer som følge av en provosert abort. Studien viser at det var opplevelser og livshendelser som kvinnene hadde hatt før graviditeten, som påvirket den mentale helsen mest etter en provosert abort. Spesielt opplevd psykisk eller fysisk vold i løpet av livet var fremtredende faktorer. Funnene indikerer at kvinner som har hatt mentale lidelser før graviditeten, har økt risiko for å oppleve mentale utfordringer også etter en abort.

Konklusjon: Studien viser viktigheten av å være oppmerksom på at ytre faktorer som arbeidsledighet kan ha sammenheng med kvinners mentale helse etter en provosert abort. De fleste kvinner som opplevde mentale utfordringer etter en provosert abort, hadde utfordringer før graviditeten. Det kan derfor være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på hvordan kvinner med tidligere mentale diagnoser håndterer abort. På den måten kan helsepersonell igangsette relevant helsehjelp på et tidlig stadium.

Les hele saken: Kvinners mentale helse etter en provosert abort – en scoping review (Sykepleien Forskning)

0

Sosiale medier kan være et sted hvor ungdom oppsøker og mottar støtte (FHI)

ung jente med mobiltelefon
Funnene bør ikke tolkes som et råd til unge om å dele vanskelige ting på sosiale medier. Ill.foto: Colourbox.

De aller fleste ungdommer som har delt noe vanskelig med venner på sosiale medier, opplever støtte i ettertid. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

– Funnene viser at sosiale medier, foruten mye av det negative man kanskje hører, også kan være en plattform for å oppsøke og motta støtte, sier førsteforfatter Bjarte Kysnes.

Forskerne fant at ungdommene som delte noe vanskelig med venner, som regel oppga å ha dårligere psykisk helse enn de som ikke hadde delt noe vanskelig. Av de som hadde delt noe vanskelig oppga de fleste ungdommene at de hadde mottatt sosial støtte i etterkant. Videre rapporterte ungdommene som opplevde sosial støtte, at de i etterkant av delingen hadde bedre psykisk helse sammenlignet med de som ikke opplevde sosial støtte.

Kysnes understreker at funnene ikke bør tolkes som et råd til unge om å dele vanskelige ting på sosiale medier. Han påpeker at de fleste som delte noe i denne studien, delte dette med én eller noen få venner gjennom private meldinger på sosiale medier.

Les hele saken: Sosiale medier kan være et sted hvor ungdom oppsøker og mottar støtte – FHI

0

Dårlig økonomi gir økte helseutfordringer (ROP.no)

tømming av sparegris
Data fra 30 000 personer var med i studien om sosioøknomiske utfordringer og helseutfordringer. Ill.foto: Colourbox.

Personer med rus- eller alkoholbrukslidelse får enda dårligere somatisk helse dersom de har sosioøkonomiske utfordringer. Det viser en ny norsk forskningsstudie.

Byrden ved somatiske helseutfordringer blant personer med rus- eller alkoholbrukslidelse øker ved lav sosioøkonomisk status og psykiske helseproblemer.

Funnene er hentet fra forskningsartikkelen The burden of somatic diseases among people with alcohol- and drug use disorders are influenced by mental illness and low socioeconomic status. A registry-based cohort study in Norway.

Det er forskerne Siv Skarstein, Lars Lien og Dawit Shawel Abebe, som har gjennomført studien hvor de har sett nærmere på data fra rundt 30 000 individer. 13 478 av disse var diagnostisert med en alkoholbrukslidelse, mens 16 695 hadde en rusmiddellidelse. Alle over 18 år.

Les hele saken: Dårlig økonomi gir økte helseutfordringer (ROP)

0

Bokanmeldelse: En personlig beretning om et selvmordsforsøk (Tidsskriftet Michael)

bokforside
Det tok lang tid fra beslutning til handling.

Denne boken er en personlig beretning om en 29 år gammel mann som i 2009 forsøkte å ta livet sitt. Forfatteren gir en gripende beskrivelse av en mangeårig prosess som førte til selvmordsforsøket.

En talentfull ung mann tar seg frem i samfunnet, men bygger samtidig opp en fasade av vellykkethet som dekker over både tap og ensomhet. Etter hvert som ting faller sammen rundt ham, blir han stadig mer fortvilet, og bestemmer seg for å ta livet sitt. Det gikk flere måneder fra beslutning til handling, fordi det var så mange hensyn som måtte tas i forhold til andre mennesker. Han skjulte både fortvilelse og selvmordstanker, kjempet desperat for ikke å bli avslørt og planla nøye.

Les hele anmeldelsen: En personlig beretning om et selvmordsforsøk (Tidsskriftet Michael)

Oddvar Vignes Sjølvmordsforsøket: livet før og etter Oslo: Samlaget, 2022 170 s. ISBN 978-82-340-0979-2

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑