Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

20. februar 2023

Metaanalyse: Bedre kommunikasjon ved utskrivning ga færre reinnleggelser

Middelaldrende mann i samtale med lege
Det primære utfallsmålet var reinnleggelse på sykehus, men også etterlevelse og pasienttilfredshet ble målt. Ill.foto: Colourbox.

Bedre kommunikasjon reduserte risikoen for reinnleggelse med en tredjedel, ifølge en studie i et JAMA-tidsskrift.

Manglende opplæring av pasienter ved utskrivning fra sykehus er vist å henge sammen med høyere risiko for behandlingssvikt og for reinnleggelse. Om det å forbedre kommunikasjonen ved utskrivning ved hjelp av bestemte tiltak påvirker pasientrelevante utfall, har imidlertid vært uklart.

Målet med den nye oversikten var å kartlegge sammenhengen mellom kommunikasjonstiltak ved utskrivning fra sykehus og hyppigheten av reinnleggelse. Forskerne så også på hvordan kommunikasjonen virket inn på andre pasientrelevante utfall som etterlevelse og pasienttilfredshet.

Forskerne søkte systematisk i PubMed, EMBASE, PsycINFO og CINAHL fra starten av hver database frem til 28. februar 2021.

Inklusjonskriterier: Randomiserte kliniske studier der pasienter enten mottok et utskrivningskommunikasjons-tiltak eller deltok i en kontrollgruppe.

Dataekstraksjon og syntese: To uavhengige vurderere hentet ut data. Risikoen for skjevheter (bias) ble vurdert ved hjelp av Cochrane Risk of Bias Tool. Studien fulgte retningslinjen for rapportering ved systematiske vurderinger og metaanalyser (PRISMA).

Hovedutfall og tiltak: Det primære utfallsmålet var reinnleggelse på sykehus. Sekundære utfall inkluderte etterlevelse av behandling, pasienttilfredshet, dødelighet og nytt oppmøte på akuttmottaket 30 dager etter sykehusutskrivning.

Resultater: Forskerne inkluderte 60 randomiserte, kliniske studier med totalt 16 070 pasienter for den kvalitative syntesen, og 19 studier med totalt 3953 pasienter for den kvantitative syntesen. Av disse hadde 11 studier lav risiko for skjevhet, 6 studier hadde høy risiko for skjevhet, og 2 studier hadde uklar risiko for skjevhet.

Kommunikasjonstiltak ved utskrivning var signifikant assosiert med sjeldnere reinnleggelse.  9,1 prosent av pasientene i intervensjonsgruppen ble lagt inn, mot 13,5 prosent i kontrollgruppen. Videre viste resultatene høyere etterlevelse av behandlingsregimet: 86,1 prosent i intervensjonsgruppen mot 79,0 prosent i kontrollgruppene. Og endelig høyere pasienttilfredshet: 60,9 % i intervensjonsgruppen mot 49,5 prosent i kontrollgruppene.

Med bedre kommunikasjon mente forskerne tiltak som eksempelvis rådgivning eller opplæring om behandling eller diagnose. Pasienter med kroniske lidelser hadde størst nytte av bedre kommunikasjon.

Bedre informasjon gir bedre utfall

Funnene tyder på at kommunikasjonstiltak ved utskrivning er signifikant assosiert med færre reinnleggelser på sykehus, høyere behandlingsetterlevelse og høyere pasienttilfredshet. De er dermed viktige for å lette omsorgsovergangen.

Forskerne fant at pasientopplæring om legemidler, behandlingsregime eller spesifikk opplæring om pasientens sykdom var assosiert med færre reinnleggelser. I de inkluderte studiene var det spesielt personer med kroniske sykdommer som hadde fordel av opplæringen.

Les hele studien her: Interventions to Improve Communication at Hospital Discharge and Rates of Readmission: A Systematic Review and Meta-analysis (JAMA Network Open)

Relevante søkeord: pasientedukasjon, pasientopplæring, utskrivning, reinnleggelse, gjeninnleggelse

 

Oppsummert forskning på Rus og avhengighet-sidene oppdatert

hjemløs mann med koffert på parkbenk
Alkohol er det rusmiddelet som gjør størst skade. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Rus og avhengighet-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Etter en lang pause på grunn av omlegging til nye sider, er Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming. Vi går nå kritisk gjennom innholdet og sørger for at det er oppdatert.

Denne uka er det de systematiske oversiktene på Rus og avhengighet-sidene som har vært under lupen. Hva inneholder så Rus og avhengighet-sidene? Vi inkluderer først og fremst følgende typer innhold i samlingen:

  • Rusmiddelavhengighet inkludert ROP-lidelser
  • Legemidler som gir fare for avhengighet
  • Tobakksbruk
  • Spilleavhengighet, inkludert dataspill

Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Av innholdet på oppsummert forskning om rus og avhengighet kan vi nevne:

Vi begrenser oss stort sett til Cochrane Library når det gjelder oppsummert forskning. Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertig tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Den skjulte volden: Terapeuter avdekker kun et fåtall tilfeller av vold i nære relasjoner (FHI.no)

partnervold
Mødre og fedre utøvde vold omtrent like ofte, ifølge foreldrene selv. Ill.foto: Colourbox.

Fysisk vold mellom foreldrene rammer både barn og foreldre i en familie.

Familier som opplever samarbeidsproblemer, kan oppsøke Familieverntjenesten. Familieverntjenesten er et lavterskeltilbud for familier med hjemmeboende barn under 18 år. Tjenesten er landsdekkende og har som mål å styrke positive familierelasjoner og barns oppvekstsvilkår. Forskerne bak en ny artikkel ønsket å vite mer om terapeuters avdekking av voldsbruk blant familiene som møter i familieverntjenesten.

Oppdager kun en av fem familier der vold forekommer

Terapeuter og foreldre ble spurt om det er eller har vært fysisk vold mellom foreldrene. Fysisk vold er handlinger som innebærer fysisk kontakt, og inkluderer blant annet slag med flat hånd, knyttet neve eller gjenstand, fastholding, lugging, klyping, dytting, risting og spark.

Familiene ble rekruttert og samtykket til deltakelse i studien da de var til samtale i familieverntjenesten i forbindelse med par- eller familieterapi, mekling eller for å få hjelp til å bedre foreldresamarbeidet.

Blant de 1387 inkluderte familiene var det 29 % som svarte bekreftende på ett eller flere spørsmål om det har forekommet fysisk vold mellom foreldrene. Foreldrene ble spurt både om de selv hadde utøvd vold, eller om den andre forelderen hadde utøvd fysisk vold.

I 21 % av familiene rapporterte foreldrene at mor utøvde fysisk vold, mens i 18 % rapporterte foreldrene at far utøvde fysisk vold. I kontrast til hva foreldrene rapporterte, svarte terapeutene at det var fysisk vold kun blant 6 % av familiene i utvalget. Faktisk svarte terapeutene «ikke i det hele tatt» på spørsmål om fysisk vold i 82 % av familiene hvor foreldrene selv rapporterte om fysisk vold i foreldrerelasjonen.

– Det vil si at i ganske få av familiene hvor vold har forekommet er terapeuten i familieverntjenesten faktisk klar over at det forekommer vold, sier Tonje Holt, forsker ved FHI og førsteforfatteren av artikkelen.

Les hele saken: Den skjulte volden: Terapeuter avdekker kun et fåtall tilfeller av vold i nære relasjoner (FHI)

Hvordan nå inn til dem som er vanskelige å nå, og hvordan stå i vanskelige relasjoner over tid? (NAPHA)

ung lege med ung, kvinnelig pasient
Mennesker med alvorlige psykiske problemer har ofte vonde livserfaringer som påvirker behandlingsrelasjonen. Ill.foto: Colourbox.

Sverker Belin gir oss et innblikk i forståelsen av egne reaksjoner som helsepersonell, og hvordan disse kan brukes i kontakten med personer som har opplevd alvorlige tillitsbrudd gjennom livet.

Møyfrid Kjølsdal

Gjennomgående i sitt innlegg på nettverkssamlingen for ACT- og FACT-team i Trøndelag og Møre og Romsdal vektlegger psykolog Belin relasjonens betydning for behandlingsresultatet.

Utgangspunktet er at mennesker med alvorlige psykiske utfordringer ofte har vonde livserfaringer som påvirker etablering av langvarige og stabile behandlingsrelasjoner.

– Vonde opplevelser kan vise seg som symptomer på psykisk uhelse, og hjelperne må hjelpe folk å forstå sammenhengen mellom levde liv og psykiske symptomer, sier Belin. Videre er hans fokus at hjelperne må forstå egne følelser og reaksjoner i møte med andre.

Den indre og ytre verden

– Mennesker kan ikke leve uavhengig av relasjoner, og vi lever i den ytre verden med indre verdens følelser, sier Sverker Belin.

Med dette mener han at en indre verden er skapt av våre relasjonelle erfaringer fra fødselen av, og disse representasjonene farger den ytre opplevelsen for oss alle.

Mange mennesker med psykiske utfordringer har negative erfaringer, og dermed vil hjelpernes gode hensikter bli møtt med redsel for å bli sviktet nok en gang.

Les hele artikkelen: Hvordan nå inn til de som er vanskelig å nå, og hvordan stå i vanskelige relasjoner over tid? (NAPHA)

Opplæring i samvalg til sykepleiere i en master- og videreutdanning (Sykepleien)

Forfatterne ønsket  å identifisere hemmere og fremmere for bruk av samvalg i veiledningen av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Sykepleiere spiller en avgjørende rolle i å støtte pasientene til å delta i beslutninger om egen helse, også kalt samvalg. Myndighetenes anbefalinger og oppdatert kunnskap viser at det er nødvendig med samvalg for pasientene, men det er likevel få opplæringsprogrammer, både i og utenfor utdanningssystemet, som kan imøtekomme kompetansebehovet.

Kienlin S, Amro A, Øverlie A, Kasper J.

Hensikt: Å få innsikt i hvordan sykepleiere i en master- og videreutdanning responderer på et tretimers undervisningsopplegg i samvalgsveiledning, samt hvordan studenter oppfatter at læringen blir påvirket. Vi ønsket også å identifisere mulige barrierer mot og drivere for bruk av samvalg i veiledningen av pasienter.

Metode: Flermetodisk design basert på Kirkspatricks firestegsmodell for evaluering av opplæringstiltak. Vi rapporterer på de første to nivåene – reaksjon og læring – ved hjelp av et spørreskjema for å vurdere hvordan studentene reagerte på og lærte av undervisningen. Kvantitative data ble analysert ved å benytte beskrivende statistikk, mens vi analyserte fritekstspørsmål ved å bruke kvalitativ innholdsanalyse.

Resultat: Åttito sykepleiere som tok en master- og/eller videreutdanning i kreftsykepleie og nefrologisk sykepleie, deltok på undervisningen, og 76 samtykket til å delta i studien. Sykepleierne rapporterte at undervisningen var nyttig for klinisk praksis og anbefalte denne til andre. De ønsket også ytterligere ferdighetstrening for å øke kompetansen i samvalg. De trakk frem strukturen «6 steg til samvalg» samt rollespill og øvelser som noe av det nyttigste med undervisningen. Et bredt spekter av barrierer og drivere på tvers av individuelle, organisatoriske og systemnivåer ble rapportert.

Konklusjon: Studien viser at sykepleierne opplevde at undervisningen ga dem relevant kunnskap som de kunne ta i bruk i arbeidshverdagen for å bidra til å utvikle kunnskap om samvalgsprosessen. Ytterligere opplæring er ønskelig og trengs for å øke sykepleierens selvtillit og ferdigheter i å praktisere samvalg.

Last ned pdf (1,94 MB)

Kilde: Opplæring i samvalg til sykepleiere i en master- og videreutdanning (Sykepleien)

Bokanmeldelse: Godt og grundig om ROP-lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Helhetlige tiltak er et gjennomgangstema i denne boken.

Komplekse problemstillinger stiller høye krav til kompetanse, og samhandling mellom instanser. Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak kan bidra til å bedre samarbeidet.

Les hele anmeldelsen: Godt og grundig om ROP-lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak. Integrert behandling av rus og psykiske lidelser FORFATTER Lars Lien (red.) og Tore Willy Lie (red.) FORLAG Fagbokforlaget UTGITT 2022 SIDER 344

Drevet av WordPress.com.

Up ↑