Yoga – mer effektivt enn stress-edukasjon, men mindre effektivt enn kognitiv terapi, ifølge UpToDate. Ill.foto: Colourbox.
Yoga tilbys ofte som en tilleggsbehandling mot angst, men forskning av høy kvalitet som viser effekt på helse, er begrenset. Oppslagsverket UpToDates tjeneste What’s New in Psychiatry gjengir i januar 2021 resultatene fra en fersk undersøkelse om bruk av yoga ved angst.
I en fersk studie ble 226 personer med generalisert angstlidelse (GAD) randomisert til å få Kundalini-yoga, kognitiv atferdsterapi (CBT) eller stress-edukasjon i 12 uker. Yoga ga bedre respons enn stressopplæring ved 12 uker (54 mot 33 prosent) og etter seks måneders oppfølging (63 mot 48 prosent). Responsen var lavere med yoga enn CBT. Selv om det er mindre effektivt enn CBT, kan yoga ha en rolle i håndtering av GAD som en billig og lett tilgjengelig, komplementær intervensjon. (Se «Approach to treating generalized anxiety disorder in adults», section on ‘Complementary treatments’.)
Helsebiblioteket har samlet tester for forskjellige typer avhengighet. Ill.foto: Colourbox.
Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.
Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.
Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. DUDIT finnes også i en samisk versjon.
Etter høringskonferanse skal lovforslaget behandles i Stortinget. Ill.foto: Colourbox.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til rusreform. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget arrangerer høring 16. mars.
Av Marte Goplen
Rusreformutvalget la i 2019 frem forslag til ny ruspolitikk med overskriften Rusreform – Fra straff til hjelp (NOU 2019: 26). Nå har regjeringen vurdert utvalgets rapport og er klare med sin innstilling.
Følger langt på vei utvalget sine forslag
Regjeringen følger langt på vei forslagene til Rusreformutvalget, men med to tydelige endringer.
Terskelverdiene for hvor mye narkotika en person kan være i besittelse av er justert ned.
Politiet kan pålegge personer som tas for bruk eller besittelse av narkotika å møte for en kommunal rådgivingsenhet, og uteblivelse fra møtet kan medføre ileggelse av gebyr.
Regjeringen har oversendt sitt forslag (proposisjon) til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Komiteen arrangerer høringskonferanse 16. mars som avholdes før lovforslaget behandles videre i Stortinget.
En ny studie skal bidra til å forebygge selvmordsatferd. Ill.foto: Kai Myhre.
Forskere har sett på prevalens og samtidighet av selvmord- og voldstanker blant pasienter ved psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Studien viser en økt sannsynlighet på 70 prosent for selvmordstanker når pasient også hadde voldstanker.
Av Michael Chr. A. Simonsen
Studien er en delstudie av Suicidality in Psychiatric Emergency Admissions (SIPEA)- studien, som har som mål å produsere kunnskap som kan bidra til et bedre og mer differensiert tilbud til dem som blir lagt inn i akuttpsykiatrien, med særlig fokus på tiltak som kan forebygge selvmordsatferd.
SIPEA er tilknyttet forskningsgruppen for psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning ved Haukeland universitetssjukehus.
– Hva er det dere har undersøkt i denne studien?
– Denne delstudien ser på prevalens og samtidighet av selvmords- og voldstanker. Selv om det er forsket mye på selvmordstanker er det begrenset kunnskap om voldstanker, og om samtidigheten av selvmords- og voldstanker, sier Desiré Furnes, førsteforfatter av studien, psykolog og forsker ved Forskningsavdelingen i Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.
Det er ikke sikkert at bedring er et resultat av behandlingen. Ill.foto: Colourbox
Tilbakemeldingsverktøy er basert på et sviktende premiss om at det er mulig å følge med på om behandlingen faktisk virker.
Vi mangler gode metoder for å undersøke hvordan behandling virker i vanlig psykoterapeutisk praksis. Tilbakemeldingsverktøy og regelmessig utfallsmåling er ment å hjelpe klinikeren i å vurdere dette, men bidrar i stedet til at endring i pasientens tilstand forveksles med den faktiske virkning av terapien. Dermed kan tilbakemeldingsverktøy og utfallsmåling villede behandlere, forskere og pasienter i stedet for å rettlede dem. Dette er et problem vi bør ta på alvor. Det er lett å forveksle endring og virkning
Et praktisk behov
Ingen behandling er garantert å være virksom i ethvert tilfelle. Å følge med på virkningen av tiltak er derfor en forutsetning for å justere behandlingen underveis. Observasjon av behandlingsvirkning danner grunnlaget for kliniske beslutninger om å videreføre, endre eller avslutte behandlingstiltak. En antakelse om at systematisk måling vil hjelpe klinikere i å følge med på behandlingsvirkning, har ført til utvikling av tilbakemeldingsverktøy (Lambert & Shimokawa, 2011) – i form av måleinstrumenter som brukes for å følge med på og gi tilbakemelding om enkeltpasienters behandlingsutvikling. Eksempler på veletablerte tilbakemeldingsverktøy er OQ-systemet (Lambert, 2015), Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE; Barkham, Mellor-Clark & Stiles, 2015) og Partners for Change Outcome Management System (PCOMS; Duncan & Reese, 2015) – i Norge kjent som klient- og resultatstyrt praksis (KOR). Helsedirektoratet (2018) anbefaler bruk av tilbakemeldingsverktøy og regelmessig måling av behandlingsvirkning i pakkeforløp for psykisk helse og rus.
Å følge med på hvordan behandlingen virker, kan også brukes til å fange opp problematisk eller skadelig utvikling. Forskning på tilbakemeldingsverktøy antyder at tilbakemelding bidrar til å bedre behandlingsresultater ved å fange opp problematisk utvikling tidlig (Lambert & Shimokawa, 2011). I litteraturen om negative effekter av behandling trekkes også bruk av tilbakemeldingsverktøy frem som anbefalt tiltak for å fange opp og forhindre skadevirkninger av behandling (Barlow, 2010; Rozental et al., 2018). En større forskningsoppsummering konkluderer imidlertid med at systematisk tilbakemelding ikke gjør noen forskjell (Kendrick et al., 2016).
Sang kan gi økt kontakt med egne følelser og mot til å stå frem med seg selv. Ill.foto: Colourbox.
I sør-asiatiske kulturer er tilhørighet til fellesskapet en overordnet verdi. Vår studie av syngende jenter i Bangladesh viser samtidig en trang til individuasjon – til å bli sin egen person.
I østasiatiske kulturer er tilhørighet til fellesskapet en overordnet verdi. Vår studie av syngende jenter i Bangladesh viser samtidig en sterk trang til individuasjon – til å bli sin egen person.
Kan det å synge bidra til å finne sin egen stemme, både musikalsk og psykologisk? Spørsmålet springer ut av en intervjuundersøkelse med jenter på lokale sangsteder i Bangladesh. Jentene, som førsteforfatteren traff der, sang med nærvær, frimodighet og kraft – som om noe vesentlig stod på spill. Hva betyr det å synge for dem? Undersøkelsen viser at sangen gir økt kontakt med egne følelser, og mot til å stå frem med seg selv. På denne bakgrunnen diskuterer vi betydningen av stemme og sang i individets utvikling av autonomi. Vi argumenterer for at det å synge kan spille en vesentlig rolle i en psykologisk individuasjonsprosess.
