Cannabis med mye THC var verst for bilkjøring. Ill.foto: Colourbox.
Andelen THC i tilgjengelig cannabis har økt de siste årene. Det kan være en årsak til økt frekvens av bivirkninger av cannabis, ifølge UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Psychiatry.
Cannabis inneholder en rekke kjemiske forbindelser, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de det er mest av. De psykoaktive egenskapene til cannabis skyldes primært THC, mens CBD antas å ha minimal, hurtig innsettende, psykoaktiv effekt. Denne forskjellen ble bekreftet i en randomisert studie.
26 pasienter ble randomisert til å dampe (vape) THC-dominert, CBD-dominert eller THC / CBD-ekvivalent cannabis eller placebo.
Personer i THC-dominert og THC / CBD-ekvivalent gruppe hadde hyppigere kjørefeil (vingling mellom kjørefelt, «sjangling» og overkorrigering) enn personene i den CBD-dominerte eller placebo-gruppen. Det var ingen signifikant forskjell mellom CBD-dominert gruppe og placebogruppen i påvirkning av kjøreferdighetene.
Open access-tidsskrifter kan være en god erstatning for betal-tidsskrifter. Ill.foto: Mostphotos.
Helsebibliotekets samling av innkjøpte tidsskrifter har gått ned, men det finnes open access-tidsskrifter som er svært gode og mye lest. World Psychiatry er ett av disse.
World Psychiatry er offisielt organ for World Psychiatric Association. Dette er et fagfellevurdert tidsskrift med forskning innen psykiatri, og det har en impact factor på hele 40 (i 2019), ifølge Journal Citation Reports. Tidsskriftet rangeres som nummer 1 av 155 i kategorien Psykiatri.
En sikkerhetsplan hjelper pasienter å fokusere på hva de kan gjøre hvis selvmordstankene blir overveldende. Ill.foto: Runar Eggen.
Ifølge nyere studier har en sikkerhetsplan selvmordsforebyggende effekt. Den anbefales fremfor generelle kriseplaner og ikke-selvmordkontrakter. Sikkerhetsplanen utarbeides i samarbeid mellom behandler og pasient. Her forklarer Lars Mehlum, leder av NSSF, hvordan!
En sikkerhetsplan er et selvhjelpsverktøy som hjelper suicidale personer å fokusere på hva de konkret kan gjøre dersom selvmordstankene blir overveldende – hvilke faresignaler de bør være oppmerksomme på, mestringsstrategier de kan bruke og hvem de kan kontakte av nære personer eller profesjonelle ved behov. Sikkerhetsplan er en metode som i følge nyere studier, har selvmordsforebyggende effekt.
Forskjellen mellom kriseplan og sikkerhetsplan
Kriseplan er et kjent begrep i norsk psykisk helsevern og har ofte samme formål som en sikkerhetsplan.
– En sikkerhetsplan er en mer spesifikk type kriseplan som følger en egen metode. Den er utviklet av Barbara Stanley og Gregory K. Brown. Kriseplaner generelt er i liten grad validert vitenskapelig. Vi vet dermed mindre om hvordan de fungerer i forhold til de tingene vi ønsker at skal skje: At pasienten i mindre grad skal gjøre selvmordsforsøk eller ta livet sitt, sier Lars Mehlum, psykiater, professor og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
Store og solide forskningsprosjekter har studert sikkerhetsplanen og konkluderte med at ved å lage en sikkerhetsplan så dobles pasientens tendens til å møte til avtalt oppfølgingstime. I tillegg fant man at risikoen halveres for at pasienten skal gjøre et (nytt) selvmordsforsøk. Det er utført randomiserte studier av sikkerhetsplanmetoden med opp mot 1600 deltakere, og man ser en imponerende effekt av dette enkle, billige og robuste tiltaket (Stanley, Brown & Brenner, 2018).
Ulemper ved en ikke-selvmordskontrakt
En ikke-selvmordskontrakt er en muntlig eller skriftlig avtale, hvor pasienten lover gjennom et håndtrykk eller underskrift at hen ikke skal ta livet sitt, vanligvis i en avtalt tidsperiode, slik som fram til neste time. En slik kontrakt kan kanskje virke forlokkende for terapeuter å bruke, men det anbefales ikke.
Mehlum utdyper med disse viktige argumentene mot å bruke en ikke-selvmordskontrakt.
– For det første har vi ikke noen evidens for at kontraktinngåelse om det å ikke ta livet sitt frem til neste time forebygger selvmordsforsøk eller selvmord; det er ingen studier som viser at det har en effekt. For det andre inneholder en slik kontrakt ingen tiltak, annet enn pasientens løfte. Det er altså ikke noe i kontrakten som hjelper pasienten til å overholde den. Pasienten kan dessuten settes i en lojalitetskonflikt, og dermed legges sten til byrden. Konrakten gir muligens terapeuten en følelse av å kunne roe seg ned og gå hjem fra kontoret med en følelse av trygghet, mens pasienten blir sittende igjen uten effektive tiltak.
En kontrakt gir ikke pasienten informasjon om hvordan holde seg trygg, eller hvordan klare å holde ut å være suicidal uten å ta livet sitt.
Barn og unge med fysiske og mentale funksjonsnedsettelser har betydelig risiko for å få psykiske helseproblemer. Ill.foto: Mostphotos.
Ansvaret for å kartlegge psykiske helsevansker hos barn og unge med fysiske og mentale funksjonsnedsettelser bør overføres til Habiliteringstjenesten for barn og unge.
Av Marianne Halvorsen Jørgen Sundby
HABU møter barn og ungdommer med nevroutviklingsforstyrrelser som psykisk utviklingshemning og nevrologiske tilstander som cerebral parese. Pasientgruppen kjennetegnes av betydelig risiko for samtidig psykiske helsevansker. Det dreier seg oftest om vanlige vansker som angst, depresjon og atferdsvansker. Disse utfordringene blir ofte oversett i helsetjenesten.
Konsekvensene vil ofte være nedsatt funksjon og livskvalitet for den berørte personen og familien. Vi vil med dette argumentere for at HABU bør ta ansvar for kartlegging også av psykiske helsevansker. Den kan gjøres som del av den ordinære utredningen.
Søvnrestriksjon og stimuluskontroll er viktige bestanddeler av Stå opp – gruppebasert kognitiv atferdsterapi for insomni. Ill.foto: Mostphotos.
Gruppebehandling for insomni kan være en god måte å møte etterspørselen av søvnbehandling i kommunen. Denne studien validerer effekten av det gruppebaserte behandlingsprogrammet Stå opp for insomni.
Av Iver Strandheim, Paul Andreas Aasen, Børge Sivertsen, Ragnhild Bang Nes, Trude Backer Mortensen, Siri Mathiassen og Emilie Føyen With
Insomni er vanlig. Mellom 8 og 15 prosent av den norske befolkningen oppfyller kriteriene for kronisk insomni (Pallesen, Sivertsen, Nordhus & Bjorvatn, 2014; Uhlig, Sand, Ødegård & Hagen, 2014). Insomni er dermed en av våre mest utbredte og undervurderte folkehelseutfordringer (Major et al., 2011), med store samfunnsøkonomiske og helsemessige følger for befolkningen (Daley, Morin, LeBlanc, Grégoire & Savard, 2009). Insomni er forbundet med økt risiko for å utvikle angstlidelser og depresjon (Baglioni et al., 2011; Chang, Ford, Mead, Cooper-Patrick & Klag, 1997; Neckelmann, Mykletun & Dahl, 2007), nedsatt stressmestring, redusert livskvalitet og sterkt forhøyet risiko for sykemelding og uføretrygd (Léger et al., 2012; Morin, Rodrigue & Ivers, 2003; Sivertsen et al., 2006).
Flere rapporter fra Folkehelseinstituttet de senere årene har understreket viktigheten av å utvikle og teste programmer for å forebygge søvnproblemer som et sentralt grep for å for å bedre den psykiske helsen i befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).
De fleste eksemplene gjelder pasienter med anorexia nervosa.
Boken Sult. Mentaliseringsbaserte tilnærminger til spiseforstyrrelser ble først utgitt på engelsk og er nå kommet i en norsk utgave.
Anmeldt av Øyvind Rø
De to norske forfatterne har vært foregangspersoner i å utvikle mentaliseringsbasert terapi for personer med spiseforstyrrelser, og boken henvender seg til fagpersoner som behandler disse pasientene. Som forfatterne skriver, er boken ikke bare en typisk terapimanual, men også en innføring i begrepet mentalisering og hvordan denne tilnærmingen brukes i behandlingen av spiseforstyrrelser.
Boken består av 14 kapitler. Første del av boken beskriver den teoretiske bakgrunnen for tilnærmingen, eksemplifisert ved spiseforstyrrelser. Siste del av boken gir en mer konkret oversikt over behandlingen og veiledningen etter denne modellen. Boka avsluttes med et kapittel som setter spiseforstyrrelser inn i en kulturell kontekst.
Det er viktig at det skrives fagbøker med formål å bedre behandlingen av spiseforstyrrelser. Behandlingsresultatene er ikke gode nok, særlig for de med langvarige spiseforstyrrelser. Mye av holdningene og behandlingselementene som beskrives i boken er gjenkjennelige fra andre bøker og behandlingsveiledere om spiseforstyrrelser. I denne boken settes de inn i en mentaliseringsbasert forståelse. Mange av eksemplene er om pasienter med anorexia nervosa og i mindre grad pasienter med overspisingsepisoder med eventuell overvekt. En uerfaren behandler vil nok savne mer konkrete beskrivelser om hvilke pasienter som skal tilbys denne behandling, varighet av behandlingen og hvordan vekt og spisemønster skal følges opp.
En strukturert mentaliseringsbasert behandling ved spiseforstyrrelser er en ganske kompleks behandlingsmodell. Om denne tilnærmingen vil få en etablert plass i feltet, vil være avhengig av om den er gjennomførbar i en klinisk hverdag og hvilke resultater den gir.
Boken vektlegger «dobbeltsporet», altså tanken om at behandling av spiseforstyrrelser må forholde seg til både «kropp og sinn» og at endring tar tid. Dette er de fleste enige i, men det er likevel en viktig påminnelse. Alt i alt er dette en bok primært for fagpersoner som vil ha kunnskap om en mentaliseringsbasert forståelse av spiseforstyrrelser.
Den kan også inspirere til en undrende holdning i møte med pasienter med spiseforstyrrelser og til å videreutvikle behandlingstilbudet.
Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt, Paul Robinson Sult Mentaliseringsbaserte tilnærminger til spiseforstyrrelser. 267 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 449 ISBN 978-82-05-41035-0
