Det er et stort behov for nasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyrer i norske helseforetak. Nasjonal styring og forankring er nødvendig for å sikre kvalitet og oppdatering.
Skrevet av: Ida Mykkeltveit, Elin Dysvik, Britt Sætre Hansen
Utvikling og anvendelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer bidrar til kunnskapsutvikling, bedre utnyttelse av ressursene og økt kvalitet i pasientomsorg og behandling. Tradisjonelt har prosedyrer blitt utviklet i helsevesenet uten formelle rutiner for deling og samarbeid. Erfaring viser at de ofte mangler referanser og synlig metodisk fremgangsmåte, noe som åpenbart svekket kvalitet og anvendbarhet.
Dersom en kvalitetssikrer fagprosedyrer sentralt, kan man redusere både arbeid og kostnader som i dag brukes på å utvikle prosedyrer ved hvert enkelt helseforetak. Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer har eksistert fra 2009 til 2018, og har bidradd til at prosedyrer er blitt utformet lokalt i sykehus etter anerkjente kvalitetskrav med støtte fra Kunnskapssenteret/FHI og publiseres på Helsebiblioteket.
Hensikten var å sikre at pasienter i hele Norge får mest mulig lik pleie og behandling. Nettverket er midlertidig nedlagt i påvente av en eventuell regional eller nasjonal videreføring av prosedyrearbeidet. Nærmere informasjon om fagprosedyrearbeidet ligger på Helsebiblioteket.no. I mellomtiden koordineres nettsidene gjennom Oslo Universitetssykehus.
Anerkjente kvalitetskrav
Kunnskapsbaserte fagprosedyrer er prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter og er utarbeidet etter metode og minstekrav for fagprosedyrer. Anerkjente internasjonale kvalitetskrav Agree II (Appraisal of guidelines for research & evaluation), legges til grunn under utarbeidelse. Formålet er å søke, kritisk vurdere, systematisere og rangere aktuell forskning. Deretter skal det gis konkrete anbefalinger, noe som øker tilgjengelighet til relevant forskningskunnskap i en praktisk hverdag. Som profesjonelle helsearbeidere er vi pålagt å jobbe kunnskapsbasert: Dette innebærer at vi bygger vår praksis på oppsummert forskning innen feltet, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Tidligere la nettverk for fagprosedyrer til rette for utvikling. En tilgjengelig kontaktperson har vært nødvendig både for å bekrefte behovet for prosedyren og for å sikre kvalitet og godkjenning. Imidlertid stiller vi spørsmål om hvordan dette ansvaret vil bli ivaretatt fremover.
Les mer: Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre klinisk? (Dagens Medisin)
Legg inn en kommentar