Flere tester kan hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.
Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.
Flyktninger kan slite med traumer. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.
Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.
Det finnes flere spesialtidsskrifter om flyktningers og innvandreres psykiske helse og forhold til storsamfunnet, men du vil også kunne finne artikler om dette i generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.
Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.
Oppslagsverk
Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.
Helsebiblioteket
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
Leger har et ansvar for å vurdere om pasientene deres fyller helsekravene for å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.
Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7).
For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt».
Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles. Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?
Pregabalin brukes ved nevropatisk smerte, epilepsi og generell angstlidelse. Ill.foto: Colourbox
Legemiddelverket flytter pregabalin fra reseptgruppe C til reseptgruppe B fra 1. juni 2018. Hensikten er å minne leger om risikoen for avhengighet ved bruk av pregabalin.
Allerede i 2007 var det 21 000 pasienter som brukte pregabalin. Antall brukere har siden vært stabilt.
Godkjente indikasjoner:
Perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne.
Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.
Generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.
I Legemiddelhåndboken står det: «Pregabalin er en GABA-analog uten direkte GABA‑erg effekt. Den virker ved å binde seg til en komponent av spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS. Det er påvist effekt ved fokale anfall med eller uten generalisering og ved nevrogen smerte. Effekt er også dokumentert ved angsttilstander» . Virkestoffet ble satt på overvåkingslisten i 2010 på grunn av rapporter om avhengighet, misbruk og seponeringseaksjoner. Etter en omfattende utredning har Legemiddelverket bestemt at pregabalin nå flyttes til reseptgruppe B.
Pregabalin på hvit resept
Når pregabalin blir «B-preparat» innebærer det at legen ikke lenger kan reiterere hvite resepter på legemidlet. Som en overgangsordning er det bestemt at reiterering av resepter på pregabalin utstedt før 1. juni likevel er gyldig.
Det er viktig å være oppmerksom på rusproblematikk, ikke minst etter utskrivning fra døgnbehandling. Ill.foto: Colourbox
Pasienter i behandling i psykisk helsevern for voksne havner oftere raskt tilbake i behandling etter utskrivning dersom de har rusproblematikk i tillegg til den psykiske lidelsen.
Denne pasientgruppen har kortere døgnopphold, er oftere innlagt som øyeblikkelig hjelp og har oftere poliklinisk kontakt med tjenesten etter utskrivning enn pasienter som ikke har rusproblematikk. Samlet sett ble 17 prosent av de avsluttede døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en øyeblikkelig hjelp-innleggelse (reinnleggelse) innen 30 dager. For pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelser ble om lag en tredjedel av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse. For disse pasientene økte omfanget av reinnleggelser fra 2012-13 til 2015-16. I 2015-2016 ble 8 prosent av utskrivningene fra psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en ny innleggelse (ikke øyeblikkelig hjelp) innen 30 dager. Ytterligere 44 prosent hadde kontakt med en poliklinikk. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2012-2013. Når det gjelder pasienter utskrevet fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har to tredjedeler av pasientene en ny kontakt med TSB eller psykisk helsevern innen 30 dager. Analysene viser at andelen med ny kontakt økte med åtte prosentpoeng fra perioden 2012-13 til årene 2015-16. Økningen gjaldt særlig poliklinisk kontakt med TSB etter utskrivning. Geografisk ser vi at det er mindre poliklinisk kontakt etter utskrivning i Helse Nord enn i de andre regionene. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
– Dette understreker behovet for å ha oppmerksomhet på rusproblematikk blant pasientene i psykisk helsevern; både med hensyn til å avdekke rusproblemene og ikke minst oppfølgingen av denne pasientgruppene etter utskrivning fra døgnbehandling, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.
Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater. Ill.foto.: Colourbox.
For å forebygge mulige voldshandlinger bør helsepersonell bruke strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko. Det er hovedanbefalingen i «Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse», som nå er revidert.
De faglige rådene beskriver hvordan helsepersonell kan gjøre risikoutredninger og hvilke strukturerte kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og for å forebygge mulig voldshandlinger.
Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse
Når risiko er identifisert, bør individuelt utformede tiltak, oppfølgingsrutiner og intervensjoner iverksettes for å forebygge nye voldshandlinger. Rådene gjelder psykisk helsevern for ungdom og voksne, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ved utskrivning fra døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten til bolig i kommunen, anbefales et tett samarbeid mellom tjenestene for å sikre samtidige og helhetlige tjenester. Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater, og omfatter både politi- og justismyndighet, kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernstjenesten. En gjensidig samarbeidsplikt ligger nedfelt i lovverket for alle tjenestene. Vellykket forebygging av tilbakefall til vold forutsetter samarbeid mellom alle involverte parter.
Helsebiblioteket har sentrale kunnskapskilder innen feltet helse og seksualitet. Foto: Stockphoto4u, iStockphoto
Klikk deg inn på kjønn og seksualitet-sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med problematikk rundt kjønn, seksualitet og psykisk helse. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.
Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.
Psykisk helse er naturligvis bare ett aspekt av fagområdet kjønn og seksualitet. For spørsmål knyttet til kvinnehelse, graviditet og fødsel, kan du finne mye godt stoff på Gynekologi og fødsel-sidene. Helsebiblioteket har også egne sider for seksuell helse uavhengig av psykisk helse og fødsel. Her finner du artikler om prevensjon, sex hos eldre, funksjonshemmede og sex, ungdom og sex med mere.
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
Panikkangst kan være lammende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for angstlidelser fra Norge, Sverige og Danmark
Panikklidelse kjennetegnes av anfall med angst og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske symptomer. Pasienter kan tolke dette som symptomer på kroppslig sykdom, og oppsøker det somatiske helsevesenet. Rundt 5 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn får en gang i løpet av livet panikkangst. Omtrent halvparten av disse har i tillegg agorafobi. Panikkangst debuterer vanligvis mellom 13 og 40 års alder.
Siden de skandinaviske retningslinjene er såpass gamle, kan det være klokt å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling for angst. BMJ Best Practice har et eget kapittel om panikkangst og andre angstlidelser. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingskapitlet skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og panikkangst med andre lidelser i tillegg. Best Practice er rask og lett å finne fram i og kan være et naturlig førstevalg.
