Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mars 2017

– La folk henvise seg selv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Uten fastlegen som portvokter ville et mer representativt utvalg av befolkningen oppsøkt psykisk helsevern, mener artikkelforfatteren. Ill.foto:iStockphoto.

Offentlig helsehjelp anses som et knapphetsgode, og tilgangen må derfor reguleres. Det gjelder også psykiske helsetjenester, der tilgangen ikke minst forvaltes av fastlegene.

Av Bjørnar Olsen

Samtidig ligger det et demokratisk problem innbakt i denne praksisen. For det er knappest et representativt snitt av befolkningen som anvender tilbudet.

Vi bør gjøre inngangen til psykiske helsetjenester enklere ved å åpne for selvhenvisning Innvandrere rapporterer for eksempel om flere psykiske helseplager enn i befolkningen ellers, men oppsøker sjeldnere hjelp for sine plager.

Og eldre er underrepresentert i psykologiske helsetjenester, samtidig som de er storforbrukere av psykofarmaka, ifølge undersøkelsen til Anette Ræder Brunvold og Linn-Heidi Lunde (se Psykologtidsskriftet, 2/2014). De konkluderte med at «gitt et ideelt tilbud ville fastlegene […] ha henvist 245 eldre i løpet av det siste året, ikke 86 slik de gjorde.»

I England forteller erfaringer fra lavterskeltilbudet Improving Access to Psychological Treatmens (IAPT) om et mottiltak mot dette skjeve forbruket av et offentlig gode. De kuttet det tradisjonelle henvisningsløpet via legekontoret, og lot folk henvise seg selv. Det førte til at tjenestene brukes av en langt mer representativ del av befolkningen, fortalte David Murphy fra Oxford Institute of Clinical Psychology Training på den internasjonale psykologikongressen i Yokohama. Enkelte vil innvende at vi trenger en portvokterfunksjon slik at det kun er personer med reelle helseplager som får hjelp av det offentlige, og at vi må ha en funksjon som prioriterer dem med størst behov for hjelp. Men innenfor IAPT-systemet har personene som henviste seg selv, omtrent det samme lidelsestrykket som de som ble henvist fra lege. Samtidig fant de at så mange som en tredjedel av dem som tok kontakt, aldri hadde oppsøkt legen for sine psykiske plager. Når lidelsestrykket er omtrent det samme og man i tillegg når store befolkningsgrupper som ellers ikke oppsøker psykisk helsehjelp de vil ha nytte av, bør vi gjøre inngangen til psykiske helsetjenester enklere ved å åpne for selvhenvisning. Det er i hvert fall ingen god løsning å opprettholde et system som innebærer at vi behandler folk så ulikt som i dag.

Les mer:  – La folk henvise seg selv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Pasientstyrt innlegging i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Porten på Gaustad sykehus
Studien viste ingen forskjell i antal opphaldsdøger med pasientstyrt innlegging. Ill.foto: Runar Eggen

Korleis verkar pasientstyrt innlegging på bruken av helsetenester i psykisk helsevern? Meir pasientautonomi er ei målsetting i psykisk helsevern.

Kan dette føre til mindre bruk av helsetenester? I ein ny norsk studie, publisert i Nordic Journal of Psychiatry, blei 54 pasientar randomisert til anten sjølv å kunne styre innlegging i sengepost eller til vanleg oppfølging. Dei fleste hadde anten diagnosen schizofreni eller bipolar liding, og alle hadde hatt mykje kontakt med psykisk helsevern.

Pasientstyrt innlegging fann stad på dagtid i vekedagane i inntil fem dagar, med ein pause på minst to veker mellom to innleggingar. Studien var ikkje blinda. Etter eitt år var det ingen skilnad i opphaldsdøger i sengepost. Talet på opphaldsdøger i intervensjonsgruppa fall frå 119 til 40 og i kontrollgruppa frå 55 til 33. Pasientane vart ikkje spurt om korleis dei sjølv opplevde tilbodet.

Les meir: Pasientstyrt innlegging i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Virtuell virkelighet virker mot sosial angstlidelse (British Journal of Psychiatry)

mikrofon og forsamling
Det er enklere å simulere tale til en stor forsamling enn å gjøre det i virkeligheten. Ill.foto: Colourbox

Virtuell virkelighet ser ut til å kunne virke like godt som virkelig virkelighet.

British Journal of Psychiatry publiserte i desember 2016 en randomisert, kontrollert studie der spørsmålet var om eksponering i en virtuell virkelighet-applikasjon (VR) kan være like effektivt som eksponering i virkeligheten (in vivo).

Bakgrunn

Folk med sosial angstlidelse (SAD) er redde for sosial interaksjon og kan være tilbakeholdne med å søke behandling som innebærer eksponering for sosiale situasjoner. Sosial eksponering i virtuell virkelighet (VR) som del av individuell kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være en løsning.

Formål med studien

For å vise at å gjennomføre VR-eksponering i CBT for SAD er effektiv og mer praktisk for terapeuter enn å gjennomføre eksponering i det virkelige liv.

Metode

Deltakerne ble randomisert til å motta enten VR eksponering (n=17), in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Deltakerne i de aktive armene mottok indivudell CBT i 14 ukentlige konsultasjoner, og utfall ble målt med spørreskjemaer og en test på unnvikende atferd.

Resultater

Forbedringer ble funnet på det primære utfallsmålet (Liebowitz Social Anxiety Scale) og alle fem sekundære utfallsmål i begge CBT-gruppene, sammenliknet med ventelistegruppen. Å gjennomføre eksponering i VR var mer effektivt enn in vivo på det primære utfallsmålet og på et sekundærmål. Forbedringer ble opprettholdt ved 6-måneders oppfølging  VR var signifikant mer praktisk for terapeutene enn in vivo-eksponering.

Konklusjoner

Å bruke VR kan være mer fordelaktig enn standard CBT som en løsning for unnvikelse av behandling og som en effektiv, kostnadseffektiv og praktisk eksponeringsmetode.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Artikkelforfatterne er konsulenter og deleiere i et selskap som utvikler virtuell virkelighet-applikasjoner, men dette selskapet var ikke involvert i programvaren som ble brukt i denne studien.

Les sammendrag av artikkelen: Virtual reality compared with in vivo exposure in the treatment of social anxiety disorder: a three-arm randomised controlled trial.

 

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Kortere innleggelser i psykisk helsevern med ACT (rop.no)

Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team. Ill.foto: Colourbox.
Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team. Ill.foto: Colourbox.

Personer med sammensatte psykiske lidelser, inkludert personer med ROP-lidelser, er innlagt kortere når de har oppfølging av ACT-team, konkluderer forskere.

Sissel Johanne Drag

“Funnene våre kan tyde på at ACT-team lykkes i å gi nødvendig støtte til folk med sammensatte psykiske lidelser, inkludert de med problematisk rusbruk, og dermed bidrar til å redusere varigheten av døgninnleggelser for disse pasientgruppene». Slik konkluderer forfatterne bak studien Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study.

Omfattende ACT-evaluering

Studien er en del av det store evalueringsprosjektet av ACT i Norge, ledet av Anne Landheim fra Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Torleif Ruud fra Ahus. I denne studien undersøkte forfatterne om det var forskjeller i antall innleggelser blant pasienter med og uten ruslidelser før og etter ACT-inntak, og om problematisk rusbruk var assosiert med endringer i antall innleggelser. Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team fra hele landet. Teamene innhentet data fra pasientene ved inntak ved hjelp av kliniske spørreskjemaer og informasjon fra pasientene selv. Forfatterne hentet også data fra pasientregisteret fra de to årene før og de to årene etter inntak i ACT-teamene.

Les mer: Kortere innleggelser i psykisk helsevern med ACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Rekordfå unge røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk vokser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Få røyker, men snusforbruket øker. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Ungdomsrøykingen i Norge er rekordlav, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Kun tre prosent av unge mellom 16 og 24 røyker daglig.

Av Frøy Lode Wiig

For 15 år siden røykte en av tre unge mellom 16 og 24 daglig. Siden den gang har pilene pekt rett nedover. Nå viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at i 2016 er bare tre prosent av aldersgruppen dagligrøykere. I befolkningen som helhet røyker tretten prosent daglig, mens ti prosent snuser daglig.

Les mer: Rekordfå unge røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ny kurs for rusmidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legalisering av marihuana kan redusere overdosedødsfall. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.
Legalisering kan gjøre brukerne mer åpne om sin rusbruk overfor leger, mener forfatterne. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Flere internasjonale aktører tenker nytt innenfor rusfeltet. Norske leger, med Legeforeningen i spissen, bør være med på utviklingen. Internasjonalt er ruspolitikken i endring, og forskning har vist at tradisjonelle rusmidler kan benyttes til terapeutiske formål.

Andreas Wahl Blomkvist, Fredrik Eika, Sverre Eika, Maria Mowé, Lowan Stewart, Wasim Zahid og Stig Wilhelm Asplin

Begge disse strømningene trekker leger og helsepersonell inn i en ny rolle som aktører på rusfeltet. Helseminister Bent Høie og Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, har tatt til orde for en omlegging av ruspolitikken. Begge ser til Portugals avkriminalisering og kommisjonsordning for erfaring og inspirasjon.

Når dagens forbudspolitikk blir dreid mot en skadeforebyggende politikk, vil tiltak som nøktern rusopplysning og utdeling av testsett være aktuelle virkemidler for å beskytte brukerne. Dette vil i så fall være fortsettelsen av en historisk tendens i retning av skadereduserende tiltak. Det vil antageligvis også gjøre brukerne mer åpne om sin rusbruk overfor leger og helsepersonell. Det er ønskelig. Samtidig vil det by på nye utfordringer, spesielt siden det ifølge Legeforeningen i 2011 er en «alvorlig mangel på leger med god nok kompetanse på rusfeltet».

Les mer: Ny kurs for rusmidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Cochrane Library: Ingen legemidler har dokumentert effekt mot antipsykotika-relatert forstoppelse

Det er stor forskjell mellom landsdelene. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det mangler dokumentasjon for sikker og effektiv behandling. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt om bruk av legemidler ved antipsykotika-relatert forstoppelse.

Forstoppelse er en vanlig og alvorlig bivirkning av antipsykotika, spesielt for folk som tar klozapin. Klozapin har blitt påvist å hindre tarmbevegelser, noe som leder til forstoppelse, og forstoppelse har blitt påvist hos opp til 60 prosent av pasientene som tar klozapin.

Riktige avføringsmidler bør foreskrives for forstoppelse, men det har manglet anbefalinger om effekt og bivirkninger for denne populasjonen. Forståelse av effekt og sikkerhet ved behandling av antipsykotikarelatert forstoppelse er viktig både for lege og pasient.

Forskerne fra Cochrane Library identifiserte kun to studier av temaet, begge kinesiske og av dårlig kvalitet.

Cochrane Library konkluderte med at det ikke finnes god dokumentasjon for bruk av legemidler mot antipsykotika-relatert forstoppelse.

Les mer: Pharmacological treatment for antipsychotic-related constipation (Cochrane Library)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑