Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

20. mars 2017

SSRIer ved alvorlig depresjon kan ha liten effekt (BMC Psychiatry)

En ny systematisk oversikt kaster nytt lys over effektene av SSRIer. (Ill.foto: iStockphoto)

En stor systematisk oversikt og metaanalyse publisert i BMC Psychiatry nylig viste liten effekt av SSRI og at bivirkningene oppveide mulig positiv effekt.

Effekten av selektive serotonin reopptaks-hemmere mot alvorlig depresjon har vært omdiskutert.

Formål

Formålet med studien var å gjennomføre en systematisk oversikt som vurderte virkningen av SSRIer sammenliknet med placebo, «aktiv» placebo eller ingen tiltak hos voksne deltakere med alvorlig depresjon. Det ble søkt etter kliniske studier i The Cochrane Library, PubMed, EMBASE, PsycLIT, PsycINFO, Science Citation Index Expanded, clinical trial registers of Europe and USA, farmasøytiske selskapers nettsteder, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) og Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) fram til januar 2016.

Resultater

Totalt 131 randomiserte, placebo-kontrollerte studier med i alt 27 422 deltakere ble inkludert. Ingen av studiene brukte «aktiv» placebo eller ingen tiltak som kontrolltiltak. Alle studiene hadde høy risiko for skjevhet. SSRIer reduserte signifikant Hamilton Depression Rating Scale (HDRS)-score med 1,94 poeng ved avslutning av behandlingen. Effektestimatet var imidlertid under den forhåndsdefinerte terskelen for klinisk relevans (3 HDRS-poeng).

SSRIer økte signifikant risiko for alvorlige uønskede hendelser og mindre alvorlige uønskede hendelser. Det var nesten ingen data om suicidalitet, livskvalitet eller langtids effekt.

Konklusjon

SSRIer kan ha statistisk signifikant effekt på depresjonssymptomer, men alle studiene hadde høy risiko for skjevhet, og den kliniske signifikansen synes diskutabel. SSRIer øker signifikant risiko for både alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger. Den potensielt lille nytten ser ut til å bli oppveid av skadevirkninger.

Les mer: Selective serotonin reuptake inhibitors versus placebo in patients with major depressive disorder. A systematic review with meta-analysis and Trial Sequential Analysis

 

Skåringsverktøy ved demens – så god er presisjonen (J Am Ger Soc)

Det finnes flere verktøy med høy presisjon for å avdekke depresjon ved demens. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Journal of the American Geriatric Society publiserte nylig en systematisk oversikt og meta-analyse om den diagnostiske presisjonen til en rekke skåringsverktøy for hjemmeboende eldre voksne med demens.

Formålet med studien var å sammenlikne den diagnostiske presisjonen diagnostiske verktøy med standard kriterier hos dagpasienter med demens.

Metode

Systematisk oversikt og meta-analyse av studier av eldre dagpasienter med demens.
Studien omfattet 3035 eldre dagpasienter med demens deltok. Prevalens av alvorlig depresjon og diagnostisk nøyaktighetsmål inkludert sensitivitet, spesifisitet og sannsynlighet.

Resultater

20 studier ble inkludert i en kvalitativ syntese og 15 i metaanalyse. Skåringsverktøy som ble brukt, var Montgomery Asberg Depression Rating Scale, Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD), Geriatric Depression Scale (GDS), Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), Single Question, Nijmegen Observer-Rated Depression Scale, samt Even Briefer Assessment Scale-Depression. Prevalensen av depresjon hos personer med demens var 30,3 % (95% CI = 22.1-38.5). Gjennomsnittsalder var 75,2 (95% CI = 71.7-78.7), og gjennomsnitts MMS-score var mellom 11,2 og 24.

Konklusjon

Det er mange validerte verktøy for avdekking av depresjon hos personer med demens. Verktøy som inkluderer et legeintervju med pasienten, CSDD og HDRS, har høyere sensitivitet, noe som sikrer færre falske negative.

Les omtale av studien hos PubMed

Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Muhabbet er en samtaleform der alle skal komme til orde, og alle har en historie. Ill.foto: adl21, iStockphoto

En tyrkisk samtaleform kan brukes til å utvikle felles forståelser av seksuelle normer og grenser.

Av Kristian L. Melby, Elsa Almås, Nicklas Poulsen Viki og Esben Esther Pirelli Benestad

Mennesker fra ulike kulturer kan ha svært forskjellige oppfatninger av hva som er passende adferd og grenser i forbindelse med seksualitet. Samspillet mellom seksualkultur og utviklingen av den enkeltes seksuelle praksis er sammensatt (Simon & Gagnon, 2005). Selv i tilsynelatende åpne kulturer kan kulturelle normer kaste mørke skygger over deler av seksualiteten (Månsson, 2012). Som terapeuter ser vi hvordan mennesker kan utvikle problemer på grunnlag av feillæring og manglende kommunikasjon om seksualitet. Verdi og moralsystemer knyttet til seksualitet oppstår i kulturer (Caplan, 1987), og disse systemene er bare delvis synlige for uinvidde.

Ved møte mellom personer fra ulike kulturer kan misforståelser oppstå, for eksempel i forhold til flørting, kjønn, seksualmoral, ansvar, plikter, normer og grenser. Diskusjonene som oppstår i kjølvannet av slike uoverensstemmelser, dreier seg ofte om ulike oppfatninger og holdninger til seksualitet, og kulturelt betingede tolkninger og misforståelser (Sætre & Grytdal, 2011). Det er derfor viktig med større åpenhet mellom kulturer om seksuelle praksiser, normer og grenser.

Les mer: Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med sprøyte
Vi trenger en kunnskapsbasert ruspolitikk, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

«Dagens narkotikapolitikk er basert på et sviktende vitenskapelig grunnlag og bør revurderes», skriver redaktør Ketil Slagstad på lederplass i Tidsskriftet. Vi har noen kommentarer.

Av Helge Waal og Jørg Mørland

Slagstad omtaler regulering av forholdet mellom «nytelse og straff», «forbudspolitikk», «ruspolitikk» og «krig mot narkotika» – uten å se at dette er forskjellige problemstillinger.

«Forbudspolitikk» høres ikke bra ut, men dette er neppe noen god generell definering av internasjonale og nasjonale reguleringer. Det var ikke «den globale narkotikakontrollpolitikken» som ble født da opiumskonvensjonen ble undertegnet i Haag i 1912. Bakgrunnen var internasjonale konflikter med handelsinteresser og motsetninger mellom land knyttet til omsetning av rusmidler. De internasjonale konvensjonene har i hovedsak siktet mot internasjonale reguleringer og nasjonale lovgivninger, blant annet i forhold til salg og omsetning av legemidler.

«Krigen mot narkotika» ble lansert av president Nixon i 1971 da han erklærte at «drugs» var «the public enemy number one». Først etter dette ble krigsretorikken dominerende. Utviklingen i Norge ble styrt av behandlingsbegrepet, og Statens klinikk for narkomane ble opprettet i 1961 som et behandlingstiltak. Ifølge Slagstad fører medisinhistorikeren Aina Schiøtz visjonen om det «stoffrie samfunnet» tilbake til Evangs samfunnshygiene. Men Evang var først og fremst samfunnsmedisiner og epidemiolog, med erfaring fra bekjempelse av smittsomme sykdommer og innsats mot fattigdom og ulikhet. Han ønsket å mobilisere helsevesenet i behandling og samfunnet i forebygging. Det gjaldt å minske eksponeringen for smitte, redusere sårbarhetsfaktorer og styrke helsefremmende krefter.

Les mer: Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykedelika-forsker skaper bølger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Presentasjon av MDMA/Ecstacy som behandling er omdiskutert. Foto: subtik, iStockphoto

Psykolog som ønsker MDMA og psykedelika i behandling av psykiske lidelser, løftes frem på psykologikongress. Det kan Psykologforeningen tjene på, ifølge omdømmeekspert.

Av Øystein Helmikstøl  

– Kliniske studier og erfaring tyder på at MDMA kan ha potensial i behandling av for eksempel posttraumatisk angst, sosial angst, autismespektrum-lidelser og i parterapi. Psykedelika kan ha potensial i behandling av blant annet rusproblematikk, tvangslidelser, depresjoner, dødsangst og i selvutvikling. Det sier psykolog Pål-Ørjan Johansen til Psykologtidsskriftet. Han er også kjent og omdiskutert som forsker på MDMA og psykedelika og med i den politiske organisasjonen EmmaSofia, som ønsker en ny ruspolitikk i Norge.

Johansen og medisinskfaglig rådgiver og overlege Lowan H. Stewart ved EmmaSofia Klinikk ble invitert til å holde et symposium på Psykologforeningens årlige psykologikongress i år.

Les mer: Psykedelika-forsker skaper bølger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Er tiden inne for å oppdatere seg på psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Oppdatert kunnskap med vid målgruppe.

Hva er en psykisk lidelse? Hvordan kan psykiske lidelser best utredes og diagnostiseres? Hvilke kunnskapsbaserte behandlinger er aktuelle?

Anmeldt av Ole Rikard Haavet

Dette er spørsmål de to redaktørene og 23 medforfatterne forsøker å besvare i bokens 14 kapitler. De to første kapitlene handler om sykdomsforståelse og utredning, og de neste handler om tradisjonelle psykiske diagnoser. De siste kapitlene tar for seg søvnlidelser, spiseforstyrrelser, seksuelle forstyrrelser, rus, demens og personlighetsforstyrrelser.

Redaktørene har som et ekstra mål å bygge ned tabuer. Bokens målgruppe er bred, fra mennesker som strever med psykiske lidelser, til forskere. En målgruppe som kan fremstå som en urealistisk spagat.

Les mer: Er tiden inne for å oppdatere seg på psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hagen, Roger og Kennair, Leif Edward Ottesen. Psykiske lidelser. 311 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 499 ISBN 978-82-05-49026-0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑