Du må være innlogget for å lese Helsebibliotekets psykofarmakologi-tidsskrifter. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykofarmakologi-tidsskrifter. Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og abonnementene kan ha noe forskjellig grad av fullstendighet.
Enkelte tidsskriftabonnementer har en innebygd forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:
Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pc´en din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.
1287 tyrkiske deltakere fylte ut et spørreskjema om mediekonsum og drømmer. Forskerne målte jevnlig mediekonsum, samt mediekonsum dagen før spørreundersøkelsen. Voldelig og seksuelt innhold i mediene ble registrert for dagen før spørreundersøkelsen ble besvart. Forskerne registrerte også om deltakerne hadde drømt og registrerte drømmenes innhold. Det ble registrert om deltakerne hadde drømmer med seksuelt eller voldelig innhold. 51 prosent oppga å ha drømt.
Mediekonsum var positivt korrelert med drømming, både jevnlig mediekonsum og mediekonsum kvelden i forveien. Mediekonsum påvirket drømmenes innhold. De deltakerne som konsumerte voldelige media, tenderte til å ha voldelige drømmer. De som konsumerte seksuelle media, tenderte til å ha seksuelle drømmer.
Helsebiblioteket
Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av den amerikanske psykologforeningen. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.
Det er vanskelig å få orden på livet uten et trygt sted å bo. Ill.foto: Colourbox
Manglende botilbud og integrert behandling. Mangelfull utredning av somatisk og psykisk sykdom og rusavhengighet. Dette er risikoutsatte områder slik fagfolk beskriver tjenestene til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).
Av Lisbeth Nilsen
Høsten 2015 gjennomførte Helsetilsynet en risikovurdering av tjenestene til pasienter med samtidig rus- og psykiatrilidelse (ROP-lidelse). Rapporten var klar tidligere i år. Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), mener situasjonen er alvorlig, men ikke overraskende.
– Det er alvorlig at disse områdene fremdeles betraktes som særlig risikoutsatte og kan svikte både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vi vår har ikke noen egen oversikt over hvordan tjenestene til ROP-pasienter fungerer på landsbasis men funnene i rapporten er dessverre ikke overraskende, men gjenkjennbare, sier Guri Spilhaug til Dagens Medisin.
Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto
En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.
– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.
Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.
Helhetlig bok selv om den er skrevet av mange bidragsytere.
Brynjulf Stige og Hanne Mette Ridder er ledende skikkelser i musikkterapifaget. Denne fagoversikten inneholder tekster fra flere av de fremste forskerne og utøverne innen musikkterapi og eldreomsorg i Norge og Danmark.
Anmeldt av Audun Myskja
Bidrag fra profilerte medisinere som Knut Engedal, Are Brean og Geir Olve Skeie illustrerer at bokens målgruppe går utover musikkterapifaget. Jeg har selv vært med på flere antologier innen tilgrensende fagområder. Slike oversikter med ulike kapittelforfattere er ofte belemret med sprikende tilnærminger og ujevn kvalitet.
Denne samlingen gir derimot fra første stund et helhetlig inntrykk. Den første delen belyser grunnlaget for å bruke musikk, både i et nevrobiologisk og et sosiokulturelt perspektiv. Del 2 viser bruken av musikk i samvær- og hverdagspraksis. Del 3 gir innblikk i musikkterapeutisk praksis tilpasset kliniske problemstillinger. Del 4 tar for seg tverrfaglig samarbeid og fagutvikling. De fire delene belyser hverandre gjensidig, og tar faget musikkterapi ut av et ensidig profesjonsfokus og inn i en større økologisk sammenheng i helsevesen og samfunn.
Stige, Brynjulf Ridder, Hanne Mette Musikkterapi og eldrehelse 280 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02463-9
Antidepressiva sammenlignet med psykoterapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Ill.foto: Colourbox.
Flere tiltak mot depresjon kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet om hvilke som er best for barn og unge. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.
Anslagsvis ett av 20 barn opplever å få depresjon, og det er viktig å sette inn dokumentert effektive tiltak. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt hvilken forskning som finnes om dette, og vurdert kvaliteten på forskningen
– Forskningen har betydelige svakheter
Forskerne fant ingen tydelige effektforskjeller da de gjennomgikk forskningsgrunnlaget som har sammenlignet ulike tiltak mot depresjon hos barn og unge.
– Problemet er at forskningen har betydelige svakheter, og at vi dermed har svært liten tillit til effektestimatene, sier prosjektleder Therese Kristine Dalsbø ved Folkehelseinstituttet.
Usikkert hva som er best for de minste
Antidepressiva sammenlignet med psykologisk terapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Det er derfor usikkert hva som er best for de minste barna.
– Alle resultatene vi kom fram til må tolkes med forsiktighet, ettersom eventuell ny forskning vil kunne gi oss mer sikre konklusjoner, avslutter Therese Kristine Dalsbø. Denne systematiske oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget gikk ut på å oppdatere en Cochrane-oversikt fra 2014.
En ny systematisk oversikt kaster nytt lys over effektene av SSRIer. (Ill.foto: iStockphoto)
En stor systematisk oversikt og metaanalyse publisert i BMC Psychiatry nylig viste liten effekt av SSRI og at bivirkningene oppveide mulig positiv effekt.
Effekten av selektive serotonin reopptaks-hemmere mot alvorlig depresjon har vært omdiskutert.
Formål
Formålet med studien var å gjennomføre en systematisk oversikt som vurderte virkningen av SSRIer sammenliknet med placebo, «aktiv» placebo eller ingen tiltak hos voksne deltakere med alvorlig depresjon. Det ble søkt etter kliniske studier i The Cochrane Library, PubMed, EMBASE, PsycLIT, PsycINFO, Science Citation Index Expanded, clinical trial registers of Europe and USA, farmasøytiske selskapers nettsteder, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) og Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) fram til januar 2016.
Resultater
Totalt 131 randomiserte, placebo-kontrollerte studier med i alt 27 422 deltakere ble inkludert. Ingen av studiene brukte «aktiv» placebo eller ingen tiltak som kontrolltiltak. Alle studiene hadde høy risiko for skjevhet. SSRIer reduserte signifikant Hamilton Depression Rating Scale (HDRS)-score med 1,94 poeng ved avslutning av behandlingen. Effektestimatet var imidlertid under den forhåndsdefinerte terskelen for klinisk relevans (3 HDRS-poeng).
SSRIer økte signifikant risiko for alvorlige uønskede hendelser og mindre alvorlige uønskede hendelser. Det var nesten ingen data om suicidalitet, livskvalitet eller langtids effekt.
Konklusjon
SSRIer kan ha statistisk signifikant effekt på depresjonssymptomer, men alle studiene hadde høy risiko for skjevhet, og den kliniske signifikansen synes diskutabel. SSRIer øker signifikant risiko for både alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger. Den potensielt lille nytten ser ut til å bli oppveid av skadevirkninger.
Det finnes flere verktøy med høy presisjon for å avdekke depresjon ved demens. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Journal of the American Geriatric Society publiserte nylig en systematisk oversikt og meta-analyse om den diagnostiske presisjonen til en rekke skåringsverktøy for hjemmeboende eldre voksne med demens.
Formålet med studien var å sammenlikne den diagnostiske presisjonen diagnostiske verktøy med standard kriterier hos dagpasienter med demens.
Metode
Systematisk oversikt og meta-analyse av studier av eldre dagpasienter med demens.
Studien omfattet 3035 eldre dagpasienter med demens deltok. Prevalens av alvorlig depresjon og diagnostisk nøyaktighetsmål inkludert sensitivitet, spesifisitet og sannsynlighet.
Resultater
20 studier ble inkludert i en kvalitativ syntese og 15 i metaanalyse. Skåringsverktøy som ble brukt, var Montgomery Asberg Depression Rating Scale, Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD), Geriatric Depression Scale (GDS), Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), Single Question, Nijmegen Observer-Rated Depression Scale, samt Even Briefer Assessment Scale-Depression. Prevalensen av depresjon hos personer med demens var 30,3 % (95% CI = 22.1-38.5). Gjennomsnittsalder var 75,2 (95% CI = 71.7-78.7), og gjennomsnitts MMS-score var mellom 11,2 og 24.
Konklusjon
Det er mange validerte verktøy for avdekking av depresjon hos personer med demens. Verktøy som inkluderer et legeintervju med pasienten, CSDD og HDRS, har høyere sensitivitet, noe som sikrer færre falske negative.
