Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

november 2016

Ny dansk retningslinje om angst hos barn

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen psykisk helse på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Det er stor fart i retningslinjearbeidet i Danmark for tiden. I september lanserte Sundhedsstyrelsen  en ny nasjonal retningslinje for angst hos barn og ungdom.

Retningslinjen inneholder behandlingsanbefalinger for utalgte og velavgrensede kliniske problemstillinger innen behandling av sosial angst, separasjonsangst og generalisert angst hos barn og unge.

Den nye retningslinjen er laget i den norskutviklede forfatterverktøyet Magic App og bruker GRADE aktivt, slik at evidensgrunnlaget blir lett tilgjengelig. GRADE angir både hvor sterke anbefalingene er og hvor god dokumentasjonen for anbefalingene er.

Det betyr også at retningslinjen og dens anbefalinger blir mye kortere, tydeligere og mer forskningsbasert enn det som har vært mulig tidligere.

Det er laget en egen quickguide for retningslinjen som inneholder anbefalingene og evidensgrunnlaget for dem.

Retningslinjen er publisert som en pdf-fil for dem som ønsker å skrive den ut på papir, og hvis du ønsker å se all informasjon om retningslinjen (høringsuttalelser, søkestrategi osv).

Den nyeste norske retningslinjen for behandling av angst hos barn finner du i Pediatriveilederen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angst hos Helsebiblioteket

Retningslinjer om barns og unges psykiske helse hos Helsebiblioteket

0

Ny forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitisjon

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Forskrift av 2016-08-26 nr 1004 om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer trådte i kraft 1.11.2016.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 915 om sosiale tjenester mv. kapittel 5 om beboernes rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere.

Les hele forskriften: Forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjon

Helsebibliotekets sider om Lover og regler

0

Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen
Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen

Overgangen fra sommertid til vintertid øker risikoen for å utvikle depresjon, viser ny forskning.

I helgen stilte vi klokken én time tilbake som markerte overgangen til vintertid. En ny, stor dansk registerstudie viser nå at antallet mennesker som får diagnosen depresjon ved landets psykiatriske sykehus, stiger med åtte prosent i måneden etter overgang til vintertid.

– Det er alminnelig kjent at noen mennesker får såkalt vinterdepresjon i løpet av vinteren, men at det skjer et hopp i antallet depresjoner etter overgang til vintertid, er ny viten. Skiftet har simpelthen i seg selv en innvirkning på risikoen for depresjon, sier Søren D. Østergaard ved Aarhus Universitetshospital, til danske Dagens Medicin.

Les mer: Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

0

Alle kan bli rusavhengige (Dagens Medisin)

Ill.foto: Istockphoto
Rusbrukere er verken irrasjonelle eller har svak viljestyrke, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto

De som vil bli rusfrie, trenger et sosialt nettverk som møter dem med forståelse, ikke fordommer. Neste gang du møter en ruspasient, tenk at du er mer lik denne personen enn det du vil tro – eller tror.

Av Shahram Shaygani

TRADISJONELT SETT har samfunnet sett ned på pasienter med rusavhengighet – og holdt dem på avstand. I samfunnet finnes det fortsatt både en eksplisitt og en implisitt stigmatisering av disse pasientene. Mange av dem som søker behandling for sin ruslidelse, opplever at det er tungt å komme tilbake til samfunnet som rusfrie. De lurer ofte på hvor åpne de kan være i forhold til ruslidelsen. Selv om at de har oppnådd total rusfrihet, gruer de seg til å komme tilbake til eksempelvis arbeidsplassen. Den vanskelige tilværelsen etter en vellykket behandling kan i seg selv trigge et nytt tilbakefall, ødelegge en langvarig innsats fra pasienten og behandleren.

Hvorfor ikke stoppe?

Pasienter med ruslidelse er verken irrasjonelle eller har svak viljestyrke. Jeg har i årevis behandlet tusenvis av pasienter med avhengighet eller skadelig bruk av diverse rusmidler. De tilhører en svært heterogen gruppe, der man finner mennesker fra alle sosiale lag i samfunnet. De er blant de sterkeste menneskene jeg har møtt i mitt liv. De opplever ofte tilbakefall etter tilbakefall, motgang og destruktive konsekvenser på grunn av sin ruslidelse, både helsemessig og sosialt. De aller fleste av dem gir seg ikke, de forsøker igjen og igjen å reise seg opp. De lurer ofte på hvorfor de ikke stopper når de vet så godt om de negative konsekvensene som ruslidelsen har for dem. Det samme spørsmålet stiller også pårørende, venner og helsepersonell i forhold til tilbakefallene: Når pasienten vet at tilbakefall er så skadelig; hvorfor gjentar han/hun seg igjen og igjen?

Les mer: Alle kan bli rusavhengige (Dagens Medisin)

0

Vurdering av affektintegrasjon med Affektbevissthetsintervju for barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Intervjuet skal fange opp hvordan barn forstår, tenker om og uttrykker affekterfaringer. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Affektbevissthetsintervju kan være et nyttig verktøy i utredning og terapeutisk arbeid med barn fra 11 års alder. Artikkelen presenterer en tidligere publisert empirisk utprøving av ABI med barn for norske lesere.

Av Eva Taarvig, Ole André Solbakken, Bjørg Grova og Jon T. Monsen

Affektintegrasjon er et sentralt aspekt ved psykisk helse (Monsen, Eilertsen, Melgard og Odegard, 1996; Solbakken, Hansen og Monsen, 2011b). Begrepet affektintegrasjon omhandler den funksjonelle integrasjonen av kognisjon, affekt og atferd og viser til graden av adaptiv funksjon i et individs affektive prosesser.

Disse prosessene er sentrale i en rekke ulike perspektiver på psykiske vansker hos barn og unge (Cicchetti, Ackerman og Izard, 1995; Kendall, 2012; Schniering og Rapee, 2004). Affektintegrasjon er operasjonalisert gjennom affektbevissthetsbegrepet som individets evne til bevisst å oppfatte, tolerere, reflektere over og gi hensiktsmessige utrykk for grunnleggende affekterfaringer (Monsen et al., 1996; Solbakken, O.A., Hansen, R.S., Havik, O.E. og Monsen, J.T., 2011a).

For å undersøke affektbevissthet systematisk er det utviklet et intervju, kalt ABI (Affektbevissthetsintervju), til bruk for voksne med og uten psykiske forstyrrelser (Monsen et al., 1996). I tillegg er det utviklet separate skåringsskalaer. Informasjonen som fremkommer gjennom denne metoden, benyttes blant annet i planlegging og vurdering av psykoterapi (Monsen et al., 1996; Solbakken et al., 2011a). Så vidt vi vet, finnes det ikke noen tilsvarende systematisk metode for å undersøke affektintegrasjon hos barn.

Som erfarne klinikere spurte vi oss derfor om affektbevissthetsbegrepet og korresponderende kartleggingsverktøy kunne være nyttig også i terapeutisk arbeid med barn. Vi forventet at AB-skårer korrelerer positivt med verbal IQ, men ikke var systematisk relatert til generell og utførings-IQ Denne spørsmålsstillingen var utgangspunktet for studien vi gjengir i denne artikkelen. Den gjeldende studien ble nylig publisert i et internasjonalt tidsskrift (Taarvig, Solbakken, Grova og Monsen, 2015).

Les mer: Vurdering av affektintegrasjon med Affektbevissthetsintervju for barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Cochrane Collaboration oppretter pris for reduksjon av sløsing i forskning

Cochrane Collaborations logo
Cochrane-samarbeidet lager, samler og publiserer systematiske oversikter.

En ny pris skal bidra til å få ned sløsingen med forskning – slik at den forskningen som gjøres blir mer relevant og holder høy nok kvalitet.

Mye forskning i medisinen er bortkastet fordi resultatene ikke kan brukes, ble det påpekt i en artikkel i Lancet i 2009.

Cochrane Collaborations nye REWARD vil framheve både tiltak for å komme sløsingen til livs og behovet for å investere i forskning for å identifisere og løse problemene. Cochrane Collaboration ber nå om nominasjoner til prisen for 2017.

Sløsingen i forskning skjer på fire stadier, ifølge en artikkel (Chalmers og Glasziou) i Lancet:

  • Er spørsmålene relevante for klinikere og pasienter?
  • Riktig design og metoder?
  • Tilgjengelig fullstendig publisering?
  • Balansert og brukbar rapportering?

På hvert av de tre siste stadiene er det bare for rundt halvparten av studiene man kan svare ja på disse spørsmålene, ifølge artikkelen. Siden forskning må passere gjennom alle disse stadiene, er effekten kumulativ. Dermed blir «svinnet» 1-(0,5*0,5*0,5) prosent eller over 85 prosent.

I en analyse av 334 studier samsvarte forskernes prioriteringer med klinikeres og pasienters prioriteringer i bare ni tilfeller. Innen psykiatrien har det vært mye forskning på effekten av legemidler. For legemiddelindustrien er dette den forskningen som er mest interessant å finansiere siden de kan tjene penger på den.

Men for mange pasienter er det et poeng å klare seg uten legemidler, og disse kan ha interesse av forskning på andre metoder. Forskning på beslutningsstøtteverktøy for å veie fordeler og ulemper av medisinering opp mot hverandre kan for eksempel være interessant for pasienter. Spørsmål som «hva er viktig for deg» kan gi overraskende svar både for klinikere og forskere.

Dessuten er publiseringen av legemidler skjev. Det er for det meste de studiene som gir gunstige resultater for legemidlene, som blir publisert.

Chalmers og Glasziou anbefaler en rekke tiltak, blant annet:

  • Økt involvering av pasienter og klinikere i utforming av forskningsagenda og -spørsmål
  • Legg vekt på opplæring i kritisk vurdering og oppsummering av forskning.
  • Forskningsinstitusjonene bør kreve av prosjektsøknader at de bygger på systematiske oversikter.
  • Tidsskriftredaktører bør kreve at nye studier settes i konteksten av systematiske oversikter av relaterte studier. Registrering og publisering av protokoller bør kreves.
  • Open access-publisering bør støttes
  • Peer review bør supplementeres med metode-spesialister i tillegg til fagspesialister

Du kan sende inn ditt forslag til hvem som bør få prisen til Sylvia Dehaan hos Cochrane før 28. februar 2017. Nærmere opplysninger finner du i dette dokumentet: The Cochrane REWARD for reducing waste in research.

Aktuelle lenker:

Cochranes annonsering av prisen: Cochrane announces the Cochrane-REWARD prize for reducing waste in research

Les Lancet-artikkelen her:  Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009 Jul 4;374(9683):86-9. Artikkelen er tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.

0

Bokanmeldelse: Grei bok som kanskje bør suppleres (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Tyngdepunktet ligger på alkoholavhengighet og behandling av det.

Siktemålet med denne danske utgivelsen er å være lærebok for personell som skal arbeide med alkoholproblemer og oppslagsbok for andre som er interessert i temaet.

Anmeldt av Hans Olav Fekjær  

Det er 29 kapitler skrevet av 16 forfattere, blant dem flere internasjonalt anerkjente forskere, som Morten Grønbæk og Kim Bloomfield. I større eller mindre grad dekkes de fleste aspekter ved alkoholfeltet, som historikk, epidemiologi, biokjemi, diagnostiske overveielser, (dansk) lovgivning, komorbiditet, forebygging, kroppslige og sosiale skadevirkninger og alkoholbruk hos ungdom og gravide.

Bare få temaer er helt utelatt, som de sosialpsykologiske motivene for alkoholbruk og forskningen om alkoholens mulige virkninger på atferd og sinnsstemning.

Becker, Ulrik Tolstrup, Janne Schurmann. Alkohol Brug, konsekvenser og behandling. 408 s, tab, ill. København: Munksgaard, 2016. Pris DKK 395 ISBN 978-87-628-1353-3

Les: Grei bok som kanskje bør suppleres (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokanmeldelse: Kognitiv terapi ved somatisk sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Anmelderen mener markedet er mettet med selvhjelpsbøker.

Berge og Fjerstad har skrevet flere bøker om kognitiv terapi, og de har mye kompetanse i dette. Denne handler om teknikker pasienter med forskjellige somatiske sykdommer kan anvende.

Anmeldt av Øivind Ekeberg

Den består av seks deler og 14 kapitler. Del 1 dreier seg om å tåle sykdom i kroppen og ta vare på livet, del 2 om tankens makt, del 3 om kroppen i endring, del 4 om følelsenes kraft, del 5 om handling og kommunikasjon og del 6 om å leve godt sammen med somatisk sykdom.

Sentralt står den såkalte diamanten, det vil si de fire delene tanker, følelser, kropp og handling og den gjensidige påvirkningen mellom disse. En annen sentral fremstilling er den såkalte ABC-modellen for tankesortering, hvor A er situasjon, B tanker og C følelser og handlinger.

Berge, Torkil Fjerstad, Elin Lev godt med sykdom 205 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-05-49150-2

Les mer: Kognitiv terapi ved somatisk sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑