Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

21. november 2016

Egen ressurssamling for deg som arbeider med voldsrisiko og kriminalitet

Sosial klasse betyr mye for om man skal få problemer. Ill.foto: Colourbox
Det er mulig å redusere risikoen for vold. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på Voldsrisiko og kriminalitet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for voldsrisiko og kriminalitet finner du blant annet:

 

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om voldsrisiko og kriminalitet omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Du må være logget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: voldsrisiko, kriminalitet, vold, voldtekt, voldsforebygging, kriminalitetsforebygging, kriminalomsorg, fengselshelse

0

Tre ganger så høy risiko for psykose hos cannabis-brukere (fhi.no)

Cannabis og kjøring - farlig i trafikken.Ill.foto: theprint, iStockphoto
Sammenhenger mellom hasjrøyking og psykose er fortsatt et forskningstema. Ill.foto: theprint, iStockphoto

En ny, norsk tvillingstudie med 2793 deltakere undersøkte sammenheng mellom cannabis-avhengighet og -misbruk (cannabis use disorder) og psykoseliknende opplevelser.

Deltakerne var i alderen 19-36, og 63,5 prosent av dem var kvinner. Forskerne brukte skjemaet Composite International Diagnostic Interview da de spurte deltakerne om deres cannabis-bruk og eventuelle psykotiske opplevelser. 10, 4 prosent av deltakerne rapporterte at de hadde brukt cannabis en eller annen gang i livet.

Forskerne fant at personene som brukte cannabis, hadde en tre ganger så høy risiko for psykoseliknende opplevelser. Assosiasjonen mellom cannabis-bruk og psykoseliknende opplevelser forklares ved delte genetiske faktorer og miljøfaktorer og direkte effekter av cannabis-bruken på risiko for psykoseliknende opplevelser.

Les mer: Genetic and Environmental Contributions to the Association Between Cannabis Use and Psychotic-Like Experiences in Young Adult Twins (fritt tilgjengelig artikkel fra Schizophrenia Bulletin)

Artikkel på FHI.no: Cannabismisbruk mulig årsak til psykose

 

 

0

Vil ha trening inn i rusbehandlingen (rop.no)

Gåing på resept - billig og effektivt. Foto: blyjak, iStockphoto
Trening ga oppløftende resultater i et norsk prosjekt. Foto: blyjak, iStockphoto

Ruspasienter har økt risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer, men intensiv trening kan ha stor positiv effekt på deres fysiske helse, viser et norsk forskningsprosjekt. Eksperter vil ha obligatorisk trening i rusklinikkene.

Sissel Johanne Drag

Dårlig kondis og svak muskulatur gir ruspasienter større risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Nå har norske forskere undersøkt effekten av intensiv trening hos pasientgruppen.

Konklusjonen er klar: – Trening bør bli en integrert del av rusbehandlingen, både for å bedre helsa og livskvaliteten til pasientene og for å redusere kostnadene som følger med livsstilsrelaterte sykdommer, mener forsker Grete Flemmen.

Åtte uker trening

Hun har undersøkt den fysiske utholdenheten hos pasienter innen rusbehandlingen i Norge. Hun har også gjennomført et beinhardt treningsopplegg med en gruppe ruspasienter. Prosjektet ga svært oppløftende resultater.

– I løpet av åtte uker med trening greide deltakerne å heve fysisk utholdenhetskapasitet og muskelstyrke nært opp til gjennomsnittet for den friske befolkningen, sier forskeren.

Les mer: Vil ha trening inn i rusbehandlingen (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Bokanmeldelse: Motiverende samtale på norsk (rop.no)

Bokforside
Motiverende samtale skal bygge opp motivasjon og overvinne ambivalens.

25 år etter utgivelsen foreligger Miller og Rollnicks lærebok om motiverende intervju på norsk. I 1991 utga psykologene William R. Miller og Stephen Rollnicks læreboken Motivational Interviewing (motiverende intervju).

Av Frøy Lode Wiig

Siden utgivelsen har boken solgt i 350 000 eksemplarer og oversatt til 25 språk.  Nå er den omsider også oversatt til norsk.

Ambivalens til endring

Boken, og metoden, tar utgangspunkt i at mennesker som ønsker grunnleggende forandringer i livet, ofte er preget av ambivalens og motstridende tanker. Å endre vaner og bryte opp inngrodde livsmønstre er ofte noe man både vil og ikke vil på samme tid.

Motiverende samtale (motivational interviewing, MI) er en samarbeidsbasert samtalestil som legger til rette for og støtter opp om endringsprosessen ved å utforske klientens mål og verdier, mobilisere den indre motivasjonen og overvinne ambivalensen.

Tredje utgave

De siste tre tiårene har forfatterne Miller og Rollnick videreutviklet og forbedret samtalemetoden. Den norske oversettelsen er basert på en nyskrevet tredje utgave som gjenspeiler viktige framskritt i forståelsen av og opplæringen i MI. Boken tilbyr en komplett guide for alle som ønsker å ta i bruk motiverende samtale.

Les mer: Motiverende samtale på norsk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Klinisk helsepsykologi i sykehusets organisasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kjønn og alder kan påvirke farmakokinetikken av psykofarmaka. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto
Klinisk helsepsykologi kan fremme mestring. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Hvordan skal vi innpasse klinisk helsepsykologi i sykehusets organisasjon og tjenestetilbud?

Av Torkil Berge, Petter Ekern, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang og Morten Skjørshammer 

Helsevesenet er fortsatt organisert i to separate systemer, ett for soma og ett for psyken, med forskjellig lovgivning og ulik finansiering. Samtidig har psykologiske forhold stor betydning for somatisk lidelse og omvendt (Baum et al., 2012; Fisher & Dickinson, 2014).

Selv om dette er anerkjent kunnskap, er erfaringer både nasjonalt og internasjonalt at det mangler en integrert, samtidig tilnærming. Klinisk helsepsykologi kan være en nødvendig brobygger for bedre integrering av psyke og soma i helsevesenet. I klinisk helsepsykologi anvendes psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter for å fremme mestring av sykdom, enten det er i behandling, rehabilitering eller palliasjon.

Sykdom og helse forstås i en biopsykososial ramme, og pasientens pårørende inkluderes ofte i behandlingen. Behovet for en slik tilnærming er økende. Dagens sykdomsbilde handler ikke lenger om de store epidemiene, men om livsstilssykdommer og kroniske sykdommer (Donaldson, 2001).

Våre besteforeldre slet med å overleve sykdom, mens vår utfordring er å leve med sykdom. I 2012–2013 fikk vi midler fra Helsedirektoratet og ExtraStiftelsen til et pilotprosjekt for implementering av klinisk helsepsykologi i et somatisk sykehus. Prosjektet resulterte i at Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus kom i ordinær drift 1. januar 2014.

I en tidligere artikkel har vi beskrevet kjennetegn ved klinisk helsepsykologi, og gitt eksempler på arbeidsoppgaver og metoder (Berge & Lang, 2011). Vi vil nå beskrive våre erfaringer med å iverksette klinisk helsepsykologi som del av sykehusets tjenestetilbud, dets organisasjon og kultur. Vi vil drøfte barrierer og suksessfaktorer slik at andre som er interessert i å utvikle liknende tilbud, kan høste av våre erfaringer. Selv om vi tar for oss spesialisthelsetjenesten, har våre erfaringer relevans også for implementering i primærhelsetjenesten.

Les mer: Supplere, ikke konkurrere (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Gutter i Norge med skadelig seksuell atferd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vold i hjemmet
Bildet av hvem gutter som begår seksuelle overgrep er, er ikke entydig.  Ill.foto: Colourbox.

Unge gutter som begår seksuelle overgrep kommer ofte fra familier med mange belastninger, og har vansker på flere områder.

Monica Jensen, Erling Garbo, Helle Kleive, Øystein Grov, Mari Hysing

Klinikere trenger økt kunnskap og bevissthet om unge overgripere for å kunne hjelpe guttene og deres familier. Historisk har overgrep mot barn og unge oftest vært forbundet med voksne mannlige overgripere. I de seinere tiår har det vokst frem en økende grad av klinisk bevissthet, forskning og litteratur om at også barn og ungdom selv utøver problematisk eller skadelig seksuelle handlinger mot andre barn (videre forkortet HSB for- «Harmful Sexual Behaviour»).

Dagens internasjonale tall indikerer at bortimot 20 % av alle voldtekter og 20–50 % av alle seksuelle overgrep mot barn/ungdom er gjennomført av tenåringsgutter (Barbaree & Marshall, 2006). I en svensk studie fant man 5,2 % livstidsprevalens for tenåringsgutter av utøvelse av HSB (Kjellgren, Priebe, Svedin & Långström, 2010). Barn og ungdom som utøver HSB, varierer stort med hensyn til type overgrep, bakgrunnsfaktorer og karakteristika (NKVTS, 2011).

Kunnskapen om etiologi og hvilken risiko og beskyttende faktorer som bidrar til første hendelse med HSB («onset») i barne- og ungdomsalder, er fortsatt noe uklar og fragmentert. Å være utsatt for eller vitne til fysisk vold og rusmisbruk i familien, gjengmedlemskap, suicidal atferd, tidlig seksuell debut, offer for seksuelt overgrep og bruk av pornografi er likevel fremtredende faktorer i denne forskningen (Kjellgren, 2009). Fra internasjonale studier vet vi at majoriteten i HSB-gruppen er gutter (90–95 % ), og at de er i gjennomsnitt 14 år når de utøver sitt første HSB (Långström, 2000; Priebe & Svedin, 2009; Radford, Corral, Bradley & Fisher, 2013). De fleste bor med sine foreldre. Unge som begår HSB, er ofte søsken, i slekt eller godt kjent med fornærmede, som oftest er en yngre jente (Långström, 2000; Priebe & Svedin, 2009; Radford et al., 2013). Tall fra en større deskriptivt studie i Storbritannia viser at 25 % av unge som har HSB, har IQ under 70. Tilsvarende har 45 % unge utøvere generelle eller spesifikke lærevansker. En høy andel har psykiske helseproblemer og familieproblemer (Vizard, 2013).

Les mer: Gutter i Norge med skadelig seksuell atferd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Nye markører for påvisning av alkoholbruk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sjåfør som drikker
Noen av  de nye markørene kan brukes i førerkortsaker. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholmisbruk har betydelige medisinske, sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Alkoholmarkører kan være et nyttig hjelpemiddel for å identifisere individer med overforbruk av alkohol, både i rent medisinske og i medisinsk-juridiske (sanksjonære) sammenhenger.

Av Rachel Aakerøy, Ragnhild Bergene Skråstad, Arne Helland, Thor Hilberg, Trond Aamo, Roar Dyrkorn og Olav Spigset

Et høyt alkoholkonsum er en risikofaktor for å utvikle en rekke psykiske og somatiske sykdommer, for å bli utsatt for ulykker og for å begå og bli rammet av kriminelle handlinger. Hvor grensen går mellom et ufarlig forbruk og et forbruk som disponerer for skadevirkninger og avhengighet, vet man ikke sikkert. Helsedirektoratet anbefaler at alkoholinntaket ikke overstiger 10 g per dag for kvinner og 20 g per dag for menn. Alkoholinntak måles gjerne i alkoholenheter, der én enhet etter norsk definisjon tilsvarer 12,8 g etanol.

De mest brukte biomarkørene for alkoholinntak og deres viktigste egenskaper presenteres i tabell 1. Noen av disse kan brukes til å identifisere et skadelig forhøyet alkoholkonsum over tid, andre indikerer at alkohol nylig er inntatt. Disse er derfor egnet for hyppige kontroller av at en avtale om totalavhold overholdes. Alkoholmarkører kan brukes i medisinsk øyemed, for eksempel i forbindelse med diagnostikk og oppfølging av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser.

En stor andel av dem som har psykiske og somatiske sykdommer som følge av et skadelig høyt alkoholinntak, vil ikke gi nøyaktige opplysninger om sitt konsum. Da er objektive mål som alkoholmarkører nyttig. I behandling av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser er reduksjon eller avhold sentralt, og dette kan monitoreres med alkoholmarkørmåling. Alkoholmarkører kan også brukes i medisinsk-juridiske sammenhenger, for eksempel i førerkortsaker eller omsorgssaker. I disse tilfellene tas prøven etter egne retningslinjer for å sikre beviskjeden, og et eventuelt positivt svar bekreftes med en ekstra analyse. Slike prøver kalles gjerne sanksjonære.

Hensikten med denne artikkelen er å presentere de nyeste og mest aktuelle biomarkørene for etanolinntak som er tilgjengelige som rutineanalyser i Norge: karbohydratfattig transferrin (carbohydrate deficient transferrin, CDT), etylglukuronid (EtG), etylsulfat (EtS) og fosfatidyletanol (PEth). Vi kommer med anbefalinger om hvordan disse best kan benyttes til diagnostikk og behandling samt i medisinsk-juridisk sammenheng. Artikkelen bygger på litteratursøk i PubMed samt forfatternes egne erfaringer med analysene.

Les mer: Nye markører for påvisning av alkoholbruk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokanmeldelse: «Rus» i 4. utgave (rop.no)

Bokforside
Det er gjort store endringer fra eldre utgaver.

Hans Olav Fekjær har oppdatert sin kjente og kjære lærebok med ny forskning, statistikk, lover og tiltak. Hans Olav Fekjær er psykiater, overlege og rusforsker.

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Nå har han oppdatert læreboka Rus – Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk for fjerde gang.

Boka består av seks hoveddeler. Første del tar for seg rusfeltets historie; rusorganisasjonene, ruspolitikken og rusbehandlingen får hvert sitt kapittel. Bokas andre del heter «Bruk og misbruk», og handler om bruk av alkohol og narkotika. Tredje del er viet motiver for å bruke rusmidler, mens fjerde del ser på skadevirkningene av rusbruk. Bokas femte og sjette del handler om behandling og forebygging.

I alle bokas deler er det gjort omfattende endringer sammenlignet med forrige utgave, som kom i 2009. Blant annet har boka fått 12 nye underkapitler og referanselisten er betydelig oppdatert.

Hans Olav Fekjær. Rus – Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk, 4. utg., Gyldendal, 448 s.

Les mer: «Rus» i 4. utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑