PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Gruppeintervjuer av ansatte i psykisk helsevern viser at tjenestene oppleves som mangelfulle. Institusjonene trenger bedre kjennskap til hverandre og anerkjennelse av hverandres kompetanse og begrensninger.

Av Lars Johan Danbolt, Knut Hestad, Kari Kjønsberg, Ann-Mari Kvalvik og Torfinn Hynnekleiv

I 2009 ble det startet et fagutviklingsprosjekt i samarbeid mellom Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet (SI) og en av landkommunene i sykehusets opptaksområde.

Hensikten var å få fram spesifikk lokalkunnskap om samhandling mellom kommune, sykehus og DPS om pasienter med langvarige og sammensatte behov for tjenester, og gjennom dette bidra til utvikling av mer hensiktsmessige samhandlingspraksiser. En senere artikkel vil presentere en pasientrettet studie av samhandling.

Samhandlingsreformen

Fagutviklingsprosjektet er forankret i samhandlingsreformen, som formelt trådte i kraft med nytt lovverk 1. januar 2012. Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.), kapittel 6, definerer prinsipper for samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak. Målsettingen med samarbeidet skal være å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

Avtalepartene har en lovpålagt plikt til å koordinere tjenestene sine på slike måter at alle pasienter og brukere får helhetlige og sammenhengende tjenester både fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. I alt er 11 lovpålagte områder og 12 tjenesteavtaler forankret i en overordnet samarbeidsavtale mellom SI og kommuner.

Avtalene og samhandlingsrutinene gjelder for somatikk, psykisk helsevern og rus. Det arbeides med flere konkretiseringer av inngåtte avtaler mellom kommunene i Oppland og Hedmark og Sykehuset Innlandet HF (SI), der forfatterne av denne artikkelen arbeider. Det kan nevnes samhandlingsprosjektet mellom Avdeling for alderspsykiatri SI og kommunale sykehjem (SAM-AKS), der Alderspsykiatrisk forskningssenter leder et prosjekt knyttet til sykehjem i flere kommuner.

Arbeid med behandlingslinjer for små- og spedbarn av foreldre med rusproblemer og foreldre med psykiske lidelser er et annet område. Oppfølging av informasjon til fastleger og kommuner skal skje kontinuerlig fra BUP og DPS som en del av deres befolkningsansvar og forpliktelser i henhold til samhandlingsreformen. «Vi kjenner ofte pasienten mye bedre enn de gjør», var et typisk utsagn.

Les mer: Fra ensidighet til gjensidighet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mens somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015, ble kostnadene redusert innen psykisk helsevern.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 videreføres Den gylne regel: Den skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling. Av SAMDATA-tall kommer det frem at:  Somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015 på 1,038 milliarder. Dette tilsvarer 1,1 prosent i faste priser. Psykisk helsevern, barn og voksne, hadde i tilsvarende periode, en reduksjon på 44 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosent.

– Det er riktig at man innen psykisk helsevern har en prosentvis nedgang, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin.  – Og det er helt korrekt at om man ser på kostnadene isolert sett, så har vi ikke innfridd fordi det samlet sett er en nedgang i psykisk helsevern og en vekst i somatikken. Den gylne regel måles ikke bare på det punktet, men også på ventetid og aktivitet: Ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern har gått ned fra 70 til 50 dager, for voksne er den stabil på litt over 50 dager.

Les mer: Innfridde ikke Den gylne regel (Dagens Medisin)