Du finner flere av de viktigste skåringsverktøyene for rusavhengighet hos Helsebiblioteket. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto
Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.
Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.
Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. Testene dekker i skrivende stund temaene:
Alkohol
Narkotika
Sovemidler
Spilleavhengighet
Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.
Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.
Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.
Komparentintervjuer er ofte viktige ved førerkortvurdering. Foto: ImageegamI, iStockphoto
Demens og hjerneslag er vanlige årsaker til at eldre mister førerkortet. Helsebiblioteket har samlet de viktigste dokumentene og verktøyene for å vurdere om eldre bør få beholde førerkortet.
Helsedirektoratet utga i 2013 en veileder for førerkortsaker. Sammen med denne er det også utgitt en publikumsveileder.
Helsepersonellovens paragraf 34 pålegger lege, psykolog og optiker å melde til fylkesmannen dersom en pasient med førerkort ikke oppfyller helsekravene.
Helsedirektoratets veileder forteller de ansatte hos fylkesmannen hvordan førerkortsaker skal behandles. Publikumsveilederen kan være til hjelp for pårørende og pasienten selv, mens det finnes et skåringsverktøy (komparentintervju) som kan hjelpe fastlegen i vurderingen av pasientens kjøreferdigheter. Komparentintervjuet gjøres med en eller flere personer som kjenner pasienten godt.
Selv om funksjonssvikten ikke er klart uforenlig med helsekravene, kan opplysninger om aktuelle og endrede kjøreferdigheter fra personer som kjenner pasienten godt, være viktige i en vurdering av om en person skal få beholde førerkortet. Komparentintervjuet kan gi informasjon om somatiske, kognitive, psykiske og atferdsmessige tegn som bør undersøkes nærmere eller utprøves i en praktisk kjørevurdering. Komparent forklares i Store norske leksikon som: «egentlig en som gir alternativ (sammenlignende) informasjon». Dette vil vanligvis være en nær pårørende.
Folk kan ha trafikkfarlige symptomer selv om kognitive tester og medisinske undersøkelser ikke påviser sikker funksjonssvikt. Svikt i eksekutive og regulerende kognitive funksjoner kan være vanskelig å påvise. Pasienter med frontotemporal demens og frontal affeksjon kan prestere godt nok i en strukturert testsituasjon, men mangle sykdomsinnsikt og opptre ukritisk i trafikken. I slike tilfeller vil komparentopplysninger kunne ha avgjørende betydning.
Skjemaet for komparentintervju har ingen definerte grenseverdier, og svarene må sammenholdes med annen utredning og vurderes samlet i forhold til trafikkrisiko.
Komparentbekymringer skal alltid tas på alvor, men opplysningene har begrensninger. Det kan være vanskelig å vurdere nære slektninger eller venner nøytralt. Dessuten kan komparenten kan ha lite kjennskap til pasientens kjøreferdigheter. Opplysninger innhentet for en gitt pasient kan sprike for ulike komparenter.
Dersom legen konkluderer med at helsekravene er oppfylt, men komparentbekymringen likevel består, bør komparentene informeres om muligheten til å henvende seg direkte til politiet. Politiet har rett til (vegtrafikkloven § 34) å tilbakekalle retten til å føre motorkjøretøy når det er grunn til å tro at førerkortinnehaverens kunnskaper eller kjøreferdighet ikke er tilfredsstillende.
Det finnes mulighet for å søke om unntak for helsebestemmelsene for førerkort. Du finner lenker til søknadsskjema og et rundskriv om søknad om unntak på siden for Veileder for behandling av førerkortsaker.
Det finnes også andre tester som UFOV (testing av oppmerksomhet på pc) og NORSDA – førerkort testbatteri, men disse var ikke lett tilgjengelige på nett på norsk da artikkelen ble skrevet. Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 20.4.2015.
Læringsnettverk brukes for å forbedre ulike områder i helsetjenesten Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Brukerne og deres organisasjoner er en ressurs som bør trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen av læringsnettverk, viser en evaluering av pasientforløp ved psykisk helse og rus.
Slike nettverk benyttes i forbedringsarbeid, blant annet i helsetjenesten. Den viktigste lærdommen er at brukerne og deres organisasjoner er en ressurs som med fordel kan trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen av et læringsnettverk.
Likeverdig samarbeid mellom brukere og fagfolk var en viktig faktor i det nasjonale læringsnettverket for gode pasientforløp ved psykisk problemer og rus, men det var vanskelig å rekruttere dem som kjenner hvor skoen trykker.
Dette framgår av den nye publikasjonen «Sentrale elementer i læringsnettverket for gode pasientforløp ved psykiske problemer og rus Notat om kvalitetsutvikling nr. 3» fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.
I gode pasientforløp samhandler og kommuniserer de ulike tjenestene innen kommune- og spesialisthelsetjenesten med hverandre på en slik måte at brukeren eller pasienten opplever et helhetlig tilbud.
Dette læringsnettverket som var i regi av KS tok utgangspunkt i samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen. Et av målene var at pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig hjemmet. Læringsnettverk brukes både i nasjonale og lokale satsinger for å forbedre ulike områder i helsetjenesten, også innen tjenester for eldre og kronisk syke.
Lightning Process-kurset er en form for psykoedukasjon. Ill.foto: shaunl, iStockphoto
Årsaken til kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er uavklart og omstridt, og behandlingsmulighetene er begrensede. Mange som har deltatt på kurset Lightning Process, har rapportert om positiv effekt. Det bør lede til en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie.
L Landmark, R M B Lindgren, B Sivertsen, P Magnus, S Conradi, S N Thorvaldsen og J K Stanghelle
Siden 2008 har flere tusen pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati deltatt på kurset Lightning Process (LP) i Norge. Kurset er et tre dagers intensivt mentalt treningsprogram med mulighet for oppfølging.
Selv om den utløsende årsaken til kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati i hvert enkelt tilfelle er uavklart, antar man at opprettholdelsen og kronifiseringen av symptomene skyldes en stressrespons med forhøyet beredskap og vedvarende aktivering av det sympatiske nervesystemet, drevet av klassiske og operante betingingsmekanismer. Lightning Process bygger på disse stressteoriene.
Norske fedre identifiserer seg med farsrollen og drikker mindre, ifølge ny forskning. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.
Alt tidlig i svangerskapet reduserer kommende fedre alkoholbruken sin betydelig, viser norsk doktoravhandling.
Norske kvinner er svært lojale mot helsemyndighetenes råd om å kutte alkohol når de blir gravide, hele 90 prosent gjør dette.
– Faktisk ser vi også at fedrene i Norge reduserer alkoholforbruket sitt, både når det gjelder hvor ofte og hvor mye de drikker. I internasjonalt perspektiv er de norske fedrenes endring unik og overraskende, og kan forstås som uttrykk for en tidlig identifisering med farsrollen, sier psykologspesialist i rusavhengighet, Sonja Mellingen, ved KoRus Bergensklinikkene.
Valgfrihet står i fare for å bli valgtvang, mener flere. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto
Depresjon er pekt ut som den fremste folkesykdommen for kommende generasjoner. Likevel er unge voksnes opplevelser av samtidens kulturelle idealer lite undersøkt.
Av Linn Julie Skagestad og Ole Jacob Madsen
Depresjon og depressive symptomer blant barn og unge har fått økt oppmerksomhet i Norge de siste årene. Flere nyere undersøkelser har vist foruroligende høy prevalens av depressive symptomer (Garvik, Idsøe, & Bru, 2013; von Soest, & Wichstrøm, 2013), selv om tallene ikke gir et entydig bilde av om det har skjedd en dramatisk økning fra tidligere eller ikke (von Soest, & Hyggen, 2013). En viss forvirring skyldes trolig forekomsten av depressive symptomer blant unge som lett kan blandes sammen med forekomsten av depresjon som psykisk lidelse. Eksempelvis faller resultatene fra Ungdata 2013, som viser at 3 av 10 norske ungdom har depressive symptomer, inn under førstnevnte kategori, men ikke sistnevnte (NOVA, 2014). Fokus for denne studien vil imidlertid være på unge voksne som har opplevd depresjon som psykisk lidelse.
Det «å stå alene», i form av fravær av støttende, trygge voksne eller venner, gikk igjen i samtlige analyser
Hva gjelder opphavet til depresjon som psykisk lidelse, ser det ut til å være enighet om at lidelsen må forstås som betinget av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (Passer, & Smith, 2008). Genetikk og arvelighet, nevrokjemisk dysregulering av signalstoffer, negative kognitive skjemaer, tidlige relasjonelle tapserfaringer, belastende livssituasjoner, manglende sosial støtte og stress, blant annet forbundet med å tilhøre ulike sosiale minoritetsgrupper, er alle blitt påpekt som mulige årsaker (Hersen, Turner, & Beidel, 2007). Tross en rekke kjente faktorer som ser ut til å henge sammen med depresjon, er det blitt etterlyst mer kunnskap om årsakene til depresjon hos unge, noe som vil kunne bidra til bedre forebygging og behandling (se f.eks. Hegna, Ødegård, & Strandbu, 2013). Vi vil nå særlig ta for oss sosiale forhold og spesifikt felles livsvilkår i samtiden som antas å virke inn.
De nye grensene for bilkjøring vil gjøre rettssaker om kjøring i påvriket tilstand enklere. Ill.foto: Colourbox.
I 2012 innførte Norge straffbarhetsgrenser i trafikken for 20 ulike narkotiske stoffer og rusgivende legemidler. Den 1. februar 2016 utvides lovgivningen ved at ytterligere åtte rus- og legemidler inkluderes.
Forskrift om faste konsentrasjonsgrenser for andre rusgivende stoffer enn alkohol revideres. De åtte rus- og legemidlene det nå settes straffbarhetsgrenser i trafikken for er: Bromazepam, desmetyldiazepam, etizolam, klobazam, lorazepam, triazolam, oksykodon og metylfenidat.
– Det viktigste resultatet av revisjonen, er at lovgivningen har vist seg å fungere slik vi håpet før systemet ble innført. Forskriften har ført til om lag 35 prosent reduksjon i antall sakkyndige uttalelser for trafikksakene. Det vil si at håndteringen av disse sakene i retten har blitt enklere, sier Vigdis Vindenes, avdelingsdirektør for rusmiddelforskning og metodeutvikling på Folkehelseinstituttet.
Til sammen er det nå fastsatt straffbarhetsgrenser for 28 ulike rus- og legemidler. For 22 av disse, er det fastsatt straffeutmålingsgrenser tilsvarende grensene for 0,5 promille alkohol og 1,2 promille alkohol.
De nye faste grensene gjelder fortsatt ikke der legemidler er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege eller for stoffer som ikke er oppført på listen. I disse tilfellene skal det fortsatt gjøres en individuell sakkyndig vurdering.
Både kjøpere og selgere var anonyme på et møtested for narkotikbruk. Ill.foto: iStockphoto
Det nettbaserte rusmiddelmarkedet Silk Road gjorde distribusjonskjedene for narkotika kortere enn de tradisjonelle narkotikamarkedene. I tillegg var markedet et viktig møtested hvor brukere av narkotika verden over delte erfaringer og kunnskap.
Det viser rapporten «Narkotikamarkeder på det mørke nettet». Rapporten gir et deskriptivt bilde av virkeligheten på nettstedet Silk Road, i tillegg til intervjuer med norske brukere av tjenesten.
– Det er forsket lite på nettbaserte rusmiddelmarkeder som Silk Road, noe som kan skyldes det begrensede tidsrommet nettmarkedene har eksistert, sier Silje Anderdal Bakken, rådgiver ved FHIs avdeling for rusmiddelforskning.
Lignet en nettbutikk
Silk Roads utforming lignet en vanlig nettbutikk, med et søkefelt, produktkategorier og en handlekurv. Men nettstedet var ikke en butikk i seg selv, heller en infrastruktur hvor kjøpere og selgere kunne gjennomføre handel med nettstedet som mellommann.
Silk Road kunne brukes av alle som lastet ned en programvare som dirigerte internettrafikk gjennom et verdensomspennende nettverk for å kryptere (skjule) en brukers plassering og bruk fra nettverksovervåking eller trafikkanalyse.
I perioden 2013-2014 var over 90 prosent av produktene på Silk Road narkotiske stoffer eller andre varer tilknyttet narkotikabruk. De illegale rusmidlene var delt inn i ti kategorier med 112 underkategorier og mer enn 14.000 produktsider. Både kjøpere og selgere var anonyme.
Nøye planlagt kjøp og bruk
Kjøperne på Silk Road delte en interesse for datateknologi og internett, og de planla kjøp og bruk av narkotiske stoffer nøye, basert på informasjon de fant på internett og i tilbakemeldingene fra andre brukere på nettstedet.
Rapporten identifiserer tre ulike kjøperkategorier; forbrukere, idealister og selvmedisinere. Forbrukerne begrunnet sin netthandel med tilgangen til narkotiske stoffer av god kvalitet til lav pris. Bruken av narkotika fremstod som en adskilt del av livet for forbrukerne. På Silk Road kunne de handle anonymt og de unngikk fysisk kontakt med kriminelle miljøer.
Idealistenes hovedbegrunnelse for handel på Silk Road var det brede utvalget av sjeldne stoffer. Narkotikabruken var en større del av deres liv enn hva gjaldt forbrukerne, i form av en generell interesse de leste om daglig. Idealistene beskrev bruk av stoffene som en personlig, indre reise.
Selvmedisinereren begrunnet handel på Silk Road med enkel tilgang til reseptbelagte legemidler.
Gjennom interaksjon hadde særlig selgerne mulighet til å fremstille et personlig bilde av seg selv, noe som styrket utgangspunktet for tillit. Selv om tillit på nett hadde flere likhetstegn med tradisjonelle narkotikamarkeder, hadde aspekter som anonymitet og mangel på fysisk kontakt viktige innvirkninger.
Narkotikamarkeder på nett har trolig kommet for å bli
– Selv om politi og myndigheter tilegner seg en bedre teknologisk kunnskap, virker netthandlerne svært datakyndige, og de ser ut til å ligge i forkant. Kjøp og salg av narkotika fremstår som en katt og mus-lek, hvor lovbrytere stadig finner nye veier for distribusjon av narkotika, sier Bakken.
– Narkotikamarkeder på internett har trolig kommet for å bli. Hvordan vil dette påvirke bruk? Vil netthandelen føre til økt bruk og mer skader? Eller vil det kunne redusere skader, med mindre vold og mer bevisste brukere? spør Bakken.
