Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: mammamaart, iStockphoto
Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget.
What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under bipolar lidelse kan du for eksempel lese om mulige nye behandlingsformer.
Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.
Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.
UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.
Retningslinjen har et eget kapittel om ungdom. Ill.foto: iStockphoto.
Helsedirektoratet lanserte i mars ny retningslinje for behandling og rehabilitering ved rus og avhengighet.
Lanseringen skjedde samtidig med lansering av retningslinje for avrusning. Det er naturlig å se de to dokumentene i sammenheng.
Retningslinjen er kortfattet og så strukturert at det er lett å klikke seg inn på temaet man ønsker hjelp med. Den har klare anbefalinger, og det er enkelt å søke i den. Retningslinjen for behandling og rehabilitering legger stor vekt på brukermedvirkning.
Det er egne kapitler for spesielle brukergrupper som ungdom, gravide og eldre. Selvmordsrisiko har fått et eget kapittel, og det samme har spilleavhengighet.
Det skal opprettes en sentral database over alle legemiddelpakninger i Europa. Ill.foto: Istockphoto
Nye EU-regler innfører koder på pakningen for å hindre falske legemidler på markedet. En unik kode skal følge legemiddelet fra produsent og ut til pasient. I tillegg er det krav om forsegling som viser at pakningen ikke har vært åpnet.
Det nye kravet er en del av et langsiktig europeisk arbeid for å hindre at falske legemidler kommer inn i distribusjonskjeden. Et av flere tiltak er å innføre sikkerhetsanordninger på legemidler. Dette tas nå inn i norsk regelverk og trer i kraft i løpet av tre år (9. februar 2019).
Strekkode for reseptpliktige legemidler
Det innføres en todimensjonal strekkode som identifiserer den enkelte legemiddelpakningen. Det blir også et krav om forsegling som viser at pakken ikke har vært åpnet. Kravet gjelder for alle reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse, med mindre det er gjort unntak. Med mindre det er gjort unntak gjelder kravet ikke for reseptfrie legemidler.
Det skal etableres en sentral oversikt over alle legemiddelpakninger med strekkode godkjent i Europa. Apoteket kontrollerer den unike koden når de leverer ut legemiddelet til kunden. Det vil hindre at forfalskede legemidler kommer inn i distribusjonskjeden. Ordningen gjelder bare legemidler til bruk på mennesker.
– Vi vil at legene skal bruke oppdatert informasjon, sier redaktør Bente Cecilie By Jansen
Helt siden 1958 har den trykte utgaven av Felleskatalogen vært et uunnværlig oppslagsverk over legemidler for norske leger. Fra 2017 må alle som vil ha Felleskatalogen i bokform betale for dette, med unntak av sykehusene som fortsatt vil få tilsendt gratiskataloger, men 25% færre kataloger enn det de fikk i 2016.
Bente By Jansen, redaktør i Felleskatalogen, forteller at de ønsker å få flere leger over på de digitale løsningene, da disse støtter bedre opp om Felleskatalogens visjon om riktig legemiddelbruk.
– Vi ønsker at legene skal bruke oppdatert informasjon. Når vi sender ut papirkatalogen, er informasjonen som står der allerede 5 måneder gammel, mens de digitale løsningene våre oppdateres jevnlig. Mer enn 1400 tekster endres i løpet av året, og utdatert informasjon kan i verste fall utgjøre en sikkerhetsrisiko for pasientene, sier hun.
Bare siden nyttår er det publisert tekster for 32 nye preparater på Felleskatalogen.no (www.felleskatalogen.no). Disse preparatene finnes ikke i papirkatalogen. By Jansen forteller at de digitale løsningene også har andre viktige funksjoner, for eksempel varsler fra Legemiddelverket, interaksjonsanalyse og instruksjonsvideoer, som ikke er tilgjengelig i boken. – Vi mener dette er svært nyttige verktøy, og ønsker derfor å få legene over på våre digitale plattformer. Vi mener også at vi har fullverdige backup-løsninger. Nettsiden vår er nedlastbar og vi har offline-apper både for Android- og iPhone- telefoner og lesebrett. Vi kommer også med en offline-app for Windows-telefoner i løpet av året, sier hun.
Fra neste år må derfor alle leger som ønsker papirkatalogen kjøpe denne selv for 249 kroner. Prisen inkluderer både porto og ekspedisjonsgebyrer, og prisen er kostpris. Felleskatalogen tjener ingenting på salget.
Hvorfor får sykehusene fremdeles gratisbøker i 2017? – Sykehusansatte er i en særstilling når det gjelder tilgang til elektronisk utstyr, og betalingsvilligheten til arbeidsgiver er lav. Vi ønsker å gi sykehusene tid til å finne gode digitale løsninger i årene som kommer, og sykehusene får derfor katalogen tilsendt gratis også i 2017, men et nedjustert antall. Det legges opp til videre nedskalering i 2018, sier By Jansen.
Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning på når siste utgave av papirkatalogen vil utgis, men By Jansen håper at løsningen med å ta betalt vil fremskynde prosessen. Hun forteller at den danske papirutgaven forsvant allerede i 2010, og at de i Sverige ga ut siste katalog i fjor. Les mer om bestilling av 2017-katalogen her: http://www.felleskatalogen.no/medisin/bestilling/
Gratiskataloger er også tilgjengelige for studenter i medisinske fag som trenger papirkatalogen for avvikling av eksamen. Studiestedet kan kontakte Fagbokforlaget på ordre@fagbokforlaget.no for å avtale dette.
Helse Nord-Trøndelag har utviklet standardiserte pasientforløp for psykose, ADHD og bipolar lidelse. Ill.foto: iStockphoto.
Helse Nord-Trøndelag har allerede utviklet flere pakkeforløp i psykiatrien, forteller klinikkleder Kathinka Meirik.
Klinikkleder Kathinka Meirik fortalte under Psykiatriveka i Trondheim at Helse Nord-Trøndelag har utviklet flere standardiserte pasientforløp.
– Prinsippet er det samme som ved pakkeforløp– dette er det trønderske svaret på pakkeforløp, sa Meirik.
Psykiatrimiljøet har jobbet mye med systemer, og laget flytskjema for hvordan behandlingen skal foregå.
– I flytskjemaene inngår hvem som har ansvar, hvordan man skal gjøre det, og hvilke standardiserte basisverktøy som skal brukes. Det skal sikres at pasientene får gitt tilbakemelding om hvordan de synes det går, og sammen legger man en plan for løpet videre, sier hun.
Foreløpig har foretaket utviklet standardiserte pasientforløp for psykose, ADHD og bipolar lidelse. Pakkeforløp for spiseforstyrrelser og rusakutt er under utarbeidelse, i samarbeid med de andre psykiatrimiljøene i Helse Midt-Norge. Et regionalt forløp for psykose er allerede ferdigstilt. Meirik forteller at de har revisjoner, både internt og eksternt. – Vi sjekker for eksempel at suicidalkontrollene er gjort på riktig måte, sier Meirik.
Psykososiale faktorer påvirker prosesser i kroppen som har betydning for helse og sykdom. Ill.foto: iStockphoto
Helsetjenestens økende spesialisering, manglende tradisjon for tverrfaglig samarbeid og krav til effektivitet og inntjening, gjør noen pasienter til kasteballer i helsesystemet.
Helene Helgeland og Solveig Gjems
MANGE BARN OG unge sliter med «uforklarlige» kroppslige symptomer i dag. Disse møter ofte uforstand og avvisning i møte med helsepersonell. For noen bidrar dette til at symptomene forverres. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre med det?
Psykosomatiske tilstander betegner kroppslige symptomer der medisinsk utredning ikke avdekker noen kjent organisk forklaring. Eksempler kan være langvarige smerter, kramper, lammelser og utmattelse. Det er i dag godt dokumentert at psykososiale faktorer påvirker prosesser i kroppen som har betydning for helse og sykdom, og vi vet at tilstandene er resultat av et komplisert samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
Dette gjør det meningsløst å opprettholde det tradisjonelle skillet mellom fysiske og psykiske tilstander.
I dette verket legges det mer vekt på kulturelle og sosiale endringer enn på hjerneforskning.
Oxford University Press satser stort på «handbooks», der lesere med forkjærlighet for akademisk lesning og tilhørende retorikk tilbys faglig oppdaterte ekspertfremstillinger av ulike saksområder.
Anmeldt av J H Solbakk
Nå foreligger det et tobindsverk om etikk i psykiatrien. Begrepet «håndbok» synes imidlertid ved første øyekast å være en sterk underdrivelse, størrelsen på verket tatt i betraktning (godt over 1 500 sider når «author» og «subject index» telles med). Tar man imidlertid oppbygningen av verket nærmere i øyesyn, kan sjangerbetegnelsen allikevel forsvares.
Det består av ti hoveddeler med til sammen 94 kapitler. Begge bind er utstyrt med en kortfattet og instruktiv gjennomgang av hvert kapittel med tilhørende nøkkelord, det gjør det lettere for leseren å orientere seg i det tilsynelatende uoversiktlige terrenget.
John Z. Sadler, Werdie (C.W.) Van Staden, K.W.M. (Bill) Fulford, red. The Oxford handbook of psychiatric ethics 2 bd. 1 712 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2015. Pris GBP 175 ISBN 978-0-19-966388-0
Skal legemidler forskrives utenfor indikasjon, må legene forsikre seg om at behandlingen er dokumentert sikker og effektiv.
Forskrivning av legemidler utenfor godkjent indikasjon er nesten uunngåelig for allmennleger, pediatere og onkologer – for å nevne noen.
Anmeldt av G Raknes
Leger har grunn til å føle slik forskrivning belastende, både på grunn risikoen og det tyngende personlige ansvaret slik praksis medfører. Dette er en bok som bidrar til innsikt rundt et vanskelig tema.
Forfatteren har bakgrunn fra legemiddelindustrien som ekspert på sekundærbruk av eksisterende legemidler («drug repurposing»), og han går grundig gjennom fenomenet. Mange viktige og interessante eksempler gis, både hvor ny bruk av gamle legemidler har gitt medisinske gjennombrudd, og ikke minst der det ikke har gått så bra.
Omfanget av dårlig fundert forskrivning utenfor indikasjon blir problematisert. På verdensbasis forskrives en milliard slike resepter årlig, i USA gjelder det hver femte resept. Av dette skjer 75 % uten dokumentasjon som støtter bruken. Risikoen for skadelige effekter er betydelig høyere enn ved forskrivning ved godkjent indikasjon. Forfatteren anslår at 100 000 dødsfall årlig i OECD-land kan knyttes til legemidler forskrevet utenfor indikasjon.
