Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto
En nylig publisert studie viste at økt risiko for schizofreni hos barnet var assosiert med både spesielt lav og spesielt høy alder hos moren. Risikoen følger en U-formet kurve.
Det er uklart om risikoen for barnet skyldes psykososiale faktorer eller om mødre med høyere risiko for schizofreni tenderer til å få barn seint.
Studien omfattet 18957 personer med schizofreni og en kontrollgruppe på 22673 personer i Estland, Nederland, Sverige og Storbritannia.
Helsebiblioteket har frikjøpt JAMA Psychiatry for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det betyr at du kan lese dette og andre JAMA-tidsskrifter uten å logge inn.
Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Les i Best Practice om hvilke behandlinger som testes ut ved ME – kronisk utmattelsessyndrom.
Oppslagsverket BMJ Best Practice har en fast menyoppdeling for alle sykdommer. Definisjoner, diagnostikk, behandling og oppfølging går igjen i beskrivelsen av alle sykdommer. Dette gjør det svært lett å finne fram i.
Best Practice er skrevet for allmennleger, men er så strukturert og lett å finne fram i at også andre yrkesgrupper vil kunne ha glede av å bruke det.
Under behandling (Treatment) vil du finne Emerging Treatments.Emerging treatments er behandlinger som ennå ikke har blitt etablert behandling i klinikken. Disse kapitlene gir lege og pasient en mulighet for å vurdere nye behandlinger dersom de gamle ikke har vist seg effektive.
For ME vil du finne detaljerte forslag til behandling. Dette er den behandlingen som foreslås som er etablert i klinikken i dag. Oppslagsverket foreslår første- og andrelinjebehandling, tilleggsbehandling, og i noen tilfeller behandling for bestemte pasientgrupper.
I kapittelet Chronic fatigue syndrome – emerging treatments skriver Best Practice (30.3.2016) blant annet at legemiddelet Retuximab, lav-intensitet atferdsterapi, gradert trening og quigong har vist lovende resultater. Emerging treatments vil, naturlig nok, endre seg over tid. Ikke alle emerging treatments blir anbefalte behandlinger.
Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ Best Practice for Norge, slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) har gratis tilgang uten passord eller innlogging.
6,5 prosent av ungdommene som var innlagt ved de ungdomspsykiatriske akuttavdelingene, opplevde tvangsmiddelbruk.. Ill.foto: o_sa, iStockphoto
288 ungdommer ved ungdomspsykiatriske institusjoner ble utsatt for 4143 episoder med tvangsmiddelbruk i løpet av tre år.
Det viser en studie som nylig er publisert i Psychiatry Research. Artikkelen er en del av doktoravhandlingen til Astrid Furre ved kompetansesenter for sikkerhet, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) ved Oslo universitetssykehus.
Ifølge forskeren er dette første gang omfanget av tvangsmiddelbruk er kartlagt i norsk ungdomspsykiatri.
Studien viser at 6,5 prosent av de 4099 ungdommene som var innlagt ved de ungdomspsykiatriske akuttavdelingene opplevde tvangsmiddelbruk. Dataene er hentet fra tvangsmiddelprotokoller og elektroniske pasientjournaler i perioden 2008-2010.
Den nye veilederen legger stor vekt på samarbeid mellom sektorer og yrkesgrupper etter katastrofer. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet har revidert veilederen om psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. «Mestring, samhørighet og håp» beskriver hva som er kommunenes forpliktelser i den psykososiale oppfølgingen ved alvorlige hendelser.
Målet med veilederen er å bidra til enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer i hele landet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Kunnskapsgrunnlaget for veilederen er en kombinasjon av internasjonal og nasjonal forskning og nasjonale erfaringer. Mange ulike aktører med bred kompetanse og stort engasjement har vært involvert i arbeidet. Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 har vi i Norge innhentet mye læring og erfaring om hva de som har vært mottakere av hjelpen opplevde som god oppfølging. Dette er tatt inn i veilederen.
Veilederen skal være med på å definere hva som er god praksis i tjenestene. Sentrale områder er:
Proaktiv psykososial oppfølging med egen navngitt kontaktperson i kommunen.
Brukerperspektivet skal være sentralt i tjenesteytelsen.
Samarbeid mellom tjenesteytere på ulike nivå og i ulike sektorer, inkludert frivillig sektor.
Tiltak for å aktivere den rammedes eget støttenettverk. Anbefalinger for god kriseledelse og virksomhetsevaluering
– Tverrfaglighet og samarbeid på tvers må til. Uten å kjenne hverandres roller, kompetanse og ansvar, kan vi ikke gi den beste hjelpen til de som trenger det mest, sier Bjørn Guldvog. De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) vil være sentrale i arbeidet med å implementere veilederen. Veileder om psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) ble først utgitt i 2011.
Det kan ta flere år å utvikle alvorlig psykisk lidelse i forbindelse med migrasjon. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto
Minoritetsstatus, diskriminering og sosialt nederlag øker risikoen for alvorlig psykisk lidelse, sa forsker Akiah Ottesen Berg på Verdensdagen mot selvskading.
Siden 1800-tallet har forskere interessert seg for sammenhengen mellom migrasjon og psykose. Blant annet studerte den norske psykiateren Ørnulf Ødegård forekomsten av alvorlig psykisk lidelse blant norske emigranter til Amerika. Han fant at norske utvandrere til USA hadde markant økt risiko for å utvikle psykose – men ikke med en gang. Latenstiden var 12 år. Flere senere studier har vist samme trend.
Migrasjon øker risikoen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse – på sikt. Latenstiden kan være flere år. Det tyder på at risikoen for psykose henger sammen med hva som skjer i migrantens nye hjemland, påpekte Akiah Ottesen Berg, forsker ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).
Bruk av antidepressiva øker spesielt hos jenter. Ill.foto: track5, iStockphoto
Flere unge bruker antidepressiva enn for ti år siden. Dette viser en ny studie som Folkehelseinstituttet har gjort i samarbeid med Høgskolen i Hedmark.
Studien viser også at færre barn i 1-2-årsalderen får sovemidler. Studien er den mest omfattende oversikten over trender i bruk av psykofarmaka blant barn og unge i Norge. Psykofarmaka omfatter blant annet legemidler for depresjon, søvnvansker og ADHD. Dette er den største studien som hittil er gjort i Norge på dette området.
Forskerne har brukt data fra Reseptregisteret. De har studert uttak av reseptbelagte psykofarmaka blant barn og unge under 18 år i perioden 2004-2014.
Bruk av et psykofarmaka er i denne studien definert som uttak av minst én resept i løpet av et år på følgende legemidler:
sovemiddel inkludert alimemazin (Vallergan)
midler mot depresjon (antidepressiva)
midler mot psykose (antipsykotika) angstdempende
midler (anxiolytika)
midler i behandling av ADHD
Resultatene viser at det har vært en økning i totalbruken av psykofarmaka i alderen 0-17 år (se figur 1 og 2). Når det gjelder de ulike gruppene psykofarmaka, har det imidlertid vært ulik utvikling i forskjellige aldersgrupper. Resultatene viser to hovedtrender:
Blant eldre barn og ungdom har det vært en økende bruk av psykofarmaka som særlig kan tilskrives økende bruk av sovemidler, legemidler ved ADHD, samt bruk av antidepressiva særlig blant jenter (15 år og eldre). I 2014 hentet 7 prosent av alle 17 år gamle jenter ut en resept på et legemiddel mot psykiske lidelser. I 2004 var andelen 4-5 prosent.
Blant de yngste, 1-2 åringene, er bruken av psykofarmaka mer enn halvert i perioden, noe som skyldes at bruken av alimemazin (Vallergan) i behandling av søvnproblemer har gått kraftig ned.
Det er økt forekomst av psykiske lidelser hos personer med legemlige sykdommer. Samtidig ubehandlet psykisk lidelse kan komplisere forløpet av den somatiske sykdommen og i noen tilfeller til og med føre til høyere dødelighet.
Anmeldt av U F Malt
Adekvat diagnostikk og behandling av psykiske lidelser ved samtidig somatisk sykdom er derfor meget viktig. Det krever imidlertid ikke bare gode kunnskaper i psykiatri, det trengs også kunnskaper om hvordan den somatiske sykdommen kan innebære at den psykiatriske behandlingen må justeres i forhold til hvordan den ville vært hvis det «bare» forelå en psykisk lidelse.
Denne utgivelsen er en av flere fra de siste par år som omhandler dette fagområdet. Målgruppen er leger som arbeider med slike problemstillinger.
Barry S. Fogel, Donna B. Greenberg Psychiatric care of the medical patient 3. utg. 1 812 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2015. Pris GBP 163 ISBN 978-0-19-973185-5
Anmelderen er usikker på om denne boken er relevant for norske leger.
Scott Stossel er redaktør av The Atlantic Magazine, og hans bok om angst har vært på bestselgerlisten til The New York Times. Dette antyder at den amerikanske kultureliten er målgruppen for denne utgivelsen, og man kan spørre seg om hvor relevant den er for norske leger.
Anmeldt av A A Dahl
Boken formidler tre aspekter: angstens historie, angst hos Stossel og hans familie og forskningsfunn om angst. Disse aspektene blandes stadig sammen, så leseren må være observant. For eksempel glir presentasjonen av bestefars angst sømløst over i hva Robert Burton (1577 – 1640) mente om angsten, som så blir fulgt av nyere forskningsfunn.
Stossel beskriver omfattende sin egen angst og ulike behandlinger han har fått, og man spør seg uvilkårlig om hvordan han kan greie en krevende redaktørjobb med et så massivt symptomtrykk.
