PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Rusmiddelbruk blant eldre øker, men få henvises til rusbehandling. Fastleger og psykologer må våge å spørre den eldre pasienten om rusvaner.

Internasjonale studier viser at risikofylt og skadelig bruk av rusmidler har økt blant eldre i de siste 20 årene (Crome, Dar, Janikiewicz, Rao & Tarbuck, 2011). Alkohol og bruk av illegale legemidler er blant de ti vanligste risikofaktorer for dødsfall i Europa. Risikoen er særlig høy hos personer mellom 55 og 75 år (Crome et al., 2011). I Norge er det foreløpig begrenset forskning og mangelfulle data som beskriver forekomst av skadelig bruk og avhengighet av rusmidler hos eldre (Frydenlund, 2011). Tall fra den store Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) viser at andelen eldre som har et problematisk forhold til rusmidler, har økt i Norge i de seinere år (Krogstad & Skjei-Knudsen, 2011). Spesielt gjelder dette risikofylt bruk av alkohol og vanedannende legemidler mot angst, smerte og søvnproblemer (Støver, Bratberg, Nordfjærn & Krokstad, 2012). Nye generasjoner av eldre har andre alkoholvaner og et annet forhold til rusmidler enn dagens eldste eldre, og mye tyder på at man drar med seg slike vaner inn i alderdommen (Frydenlund, 2011; Hallberg, Høgberg & Andreasson, 2009). Det er kjent at de helsemessige konsekvensene av risikofylt alkoholbruk ofte oppstår raskere hos eldre på grunn av eksisterende helsesvikt og uheldig sammenblanding med legemidler (Hallberg et al., 2009). De samfunnsøkonomiske omkostningene innebærer økt forekomst av kompliserte sykdomsforløp, skader og bruk av helsetjenester / hospitalisering (Hallberg et al., 2009). I tillegg kommer de sosiale konsekvensene av alkohol som involverer tredjepart, for eksempel vold, skader og ulykker (Hallberg et al., 2009). Internasjonale studier har pekt på at helsepersonell i mindre grad henviser eldre til spesialisert rusbehandling enn det som er tilfellet for yngre pasienter (Crome et al., 2011; O’Connell, Chin, Cunningham & Lawlor, 2003).

Da Rusreformen ble innført i 2004, fikk personer med skadelig bruk av rusmidler og rusavhengighet samme rett til helsehjelp som andre pasientgrupper, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er blitt en del av spesialisthelsetjenesten. I Stortingsmelding 30, Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, som ble lansert i juni 2012, peker helsemyndighetene på økende rusmiddelbruk hos eldre som en særskilt utfordring og bekymring som krever økt kompetanse og kunnskap.

Jeg ønsker i denne fagbulletinen å sette søkelyset på skadelig bruk av rusmidler og rusavhengighet hos eldre innenfor TSB i Helse Bergen ved å utforske og beskrive den faktiske forekomsten av henvisninger til Avdeling for rusmedisin som involverte personer fra 60 år og over, samt hvilke opplysninger som fremkommer i henvisningene. Selv om datagrunnlaget er begrenset, kan denne beskrivende undersøkelsen bidra til sterkere fokus på og kunnskap om skadelig bruk av rusmidler og avhengighet hos eldre. Undersøkelsen er også viktig for å kunne vurdere om henvisningsrutiner og mottak av henvisninger tilfredsstiller kvalitetskrav og sikrer alle pasientgrupper rett til prioritert helsehjelp i TSB etter pasientrettighetsloven. I neste omgang kan det være nødvendig å utvikle nye metoder og henvisningsrutiner for å øke rekruttering av pasientgrupper som er underrepresentert i TSB. Personvernombudet for forskning har godkjent undersøkelsen som et kvalitetssikrings/metodeutviklingsprosjekt.

Les mer her: Eldre pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.