Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2012

– Arbeid og transport viktigere enn bolig (Dobbeltdiagnose)

Forsker Anne Skevik Grødem (bildet) og Inger Lise Skog Hansen står bak en ny Fafo- rapport. Foto: Fafo

Boligene er ikke det viktigste for å integrere pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse. Tilgang til arbeid og aktiviteter, støttekontakt og transport til sosiale aktiviteter er viktigere, mener kilder i ny Fafo-rapport.

– Bygg gjerne større boenheter for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Men folks behov er ulike. Derfor må det også lages mindre boenheter.

Dette var en tilbakemelding fra brukerrepresentanter som er intervjuet i Fafo-rapporten Samlokaliserte boliger og store bofellesskap. Undersøkelsen bringer perspektiver og erfaringer fra boløsninger i kommunene Halden, Lørenskog, Meløy, Sandnes og Trondheim.

– Undergraver målet

Bakgrunnen for prosjektet er spørsmål knyttet til at kommunene etablerer større bofellesskap, eller samlokaliserer boliger for personer med tjenestebehov. Beboerne kan ha ruslidelse eller psykisk lidelse – eller begge deler. De største gruppene er eldre, og mennesker med demenssykdom eller funksjonshemning.

Noen mener større bofellesskap undergraver målet om normalisering og integrering, og er et skritt på vei tilbake til de store institusjonene. Andre opplever at løsningene gir større faglig miljø for ansatte, og et godt fellesskap for beboerne.

Tause naboer

En kilde i rapporten synes tanken om integrering burde legges bort:

”De er jo stigmatiserte uansett hvor de bor. Hvilke forventninger er det egentlig vi har? Har vi andre forventninger når vi snakker om disse brukerne? Alle boligene ligger jo i nærmiljø, men har folk i nærmiljø så mye med hverandre å gjøre?

Forsker Anne Skevik Grødem, som sammen med Inger Lise Skog Hansen har laget rapporten, mener at nabolag er mindre viktige arenaer for integrering nå enn de var på 1970-tallet, ettersom det i dag er få mennesker i bomiljøene på dagtid. Derfor vektlegger også kommunene andre møteplasser som dagsenter og kafeer, sier hun.

Les mer her

Skjema for bivirkningsmeldinger fra pasienter flyttet til Altinn (Statens legemiddelverk)

Skjemaet som pasienter kan bruke til å melde bivirkninger de mistenker skyldes legemiddelbruk, er flyttet til Altinn. Skjemaets utseende er endret, men innholdet er det samme.

Nytt er det også at pasientene kan ta pause i utfyllingen av skjemaet og ta vare på den innsendte meldingen i «Min meldingsboks» på samme måte som leverte selvangivelser. Fra i dag kan pasienter finne skjemaet ved å logge seg på via Altinn eller ved å bruke lenken til skjemaet på Legemiddelverkets nettsider og helsenorge.no/meldbivirkninger.

Bivirkningsmelding for pasienter – samleside med informasjon og lenker

Lenke til nytt skjema i Altinn

Les mer her: Skjema for bivirkningsmeldinger fra pasienter flyttet til Altinn

Legemiddelverket ønsker gruppeoppføring på narkotikalisten (Statens legemiddelverk)

Ny forskrift på høring. Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto

Legemiddelverket har sendt på høring forslag til ny narkotikaforskrift med bl.a gruppeoppføring av ti stoffgrupper, samt forslag om endringer i dopingforskriften og legemiddelloven.

Høringsfristen er satt til 14. desember 2012.

Se relevante dokumenter knyttet til høringen.

Les mer her: Ønsker gruppeoppføring på narkotikalisten

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ingen klare fordeler med IKT-støtte for pasienter med schizofreni (Cochrane)

Interessen for bruk av IKT i psykisk helsearbeid øker. Ill.foto: studiocasper, iStockphoto

En ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet finner ingen klare fordeler ved å bruke multimedia i støttetiltak for personer med schizofreni.

Å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i psykisk helsearbeid er i vinden. IKT er ikke bare datamaskiner og internett: telefoner, TV og radio hører også inn under begrepet multimedia. IKT-tiltak er relativt billige og kan tas i bruk i stor skala, så det er ingen overraskelse at mange er interesserte i å identifisere hvilke grupper som kan dra nytte av multimedia-intervensjoner.

Mange har undersøkt effekten av internettbasert, kognitiv atferdsterapi ved vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon, med oppmuntrende resultater. Det finnes imidlertid langt færre studier som undersøker effekten av IKT ved mer alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni.

Nå har Cochrane-samarbeidet kommet med en oversikt over den ferskeste forskningen om bruk av IKT som psykoedukativ støtte for personer med schizofreni eller relatert psykose.

Forfatterne søkte i relevante databaser etter studier som sammenlignet IKT med andre typer psykoedukative tiltak, eller med standard behandling, fram til september 2010. Seks studier ble inkludert i oversikten, med i alt 1063 deltakere.

Analysen viste at det ikke var forskjell mellom IKT-tiltak og andre typer psykoedukative tiltak eller standard behandling, når det gjaldt pasientenes etterlevelse av behandlingen, eller deres generelle tilstand. Pasientene som hadde deltatt i IKT-tiltak opplevde imidlertid å få mer sosial støtte, sammenlignet med gruppen som hadde mottatt standard behandling.

Når IKT-tiltak ble gitt som tillegg til standard behandling, var etterlevelsen noe høyere hos IKT-gruppen på lang sikt, sammenlignet med gruppen som fikk standard behandling alene. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt generell pasientetterlevelse, negative eller positive symptomer, generell tilstand, sykdomsinnsikt eller livskvalitet.

– Bruk av IKT som medium for psykoedukative tiltak har ingen tydelig effekt sammenlignet med andre typer psykoedukative tiltak, standard behandling, eller begge deler. IKT er lovende for å gi støtte og psykoedukasjon til personer med psykiske lidelser. De svake resultatene i denne analysen bør ikke hindre mer forskning av bedre kvalitet om emnet, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Grundig oppdatering om Alzheimers sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Harald Hampel & Maria C. Carrillo:
Alzheimer’s disease
Modernizing concept, biological diagnosis and therapy

Av S Bergh

Siden Alzheimers sykdom først ble beskrevet i 1906 har det skjedd en voldsom utvikling i kunnskapen om sykdommen. De siste tiårene har forskning på biologiske årsaker til sykdommen økt kraftig, noe som gjenspeiler seg i de nyeste diagnostiske kriteriene og utviklingen av nye, mulige behandlingsmetoder.

Alzheimer’s disease inngår i serien Advances in Biological Psychiatry, om biologiske aspekter ved psykiatriske sykdommer. Gjennom ti kapitler oppdateres leseren grundig om genetikk, kliniske kriterier, biomarkører i spinalvæsken, MR og PET-scan, farmakologisk behandling og forskningsmetodikk ved biologisk, psykiatrisk forskning. Hvert kapittel er skrevet av eksperter og forskere innen feltet, og alt er redigert av to ledende eksperter. Kapitlene er bygd opp som oversiktsartikler, med innledende sammendrag og avsluttende referanseliste. Referanselistene er omfattende og oppdaterte, med mange referanser fra 2011.

Hvert kapittel står på egne bein og kan leses uavhengig av de andre. Språket er godt og flytende, og kapitlene er inndelt i underkapitler som strukturerer innholdet. Det er flere tabeller, men bare noen få figurer. Kapitlene er tilgjengelige elektronisk bak en betalingsmur. Målgruppen anser jeg å være klinikere og forskere med bakgrunnskunnskap om demens og Alzheimers sykdom, men også andre leger og medisinstudenter som ønsker en grundig oppdatering om sykdommen vil finne boken interessant.

Problemet med skriftlig formidling av kunnskap i medisinen er at innholdet ofte er utdatert ved utgivelsestidspunkt. Dette er løst forbilledlig her ved at boken er bygd opp som enkeltstående oversiktsartikler, og hver artikkel er oppdatert hver for seg. På den andre siden er faren for gjentakelser en av ulempene ved en slik løsning, noe man heller ikke her har unngått. Likevel er mitt inntrykk at den redaksjonelle redigeringen av kapitlene har vært relativt stram, slik at dette ikke ødelegger for totalinntrykket.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Flerstemte refleksjoner over veiledning (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Asbjørn Kärki Ulvestad & Freja Ulvestad Kärki (red.):
Flerstemt veiledning

Av P Vaglum

Enda en «kokebok» om klinisk og psykoterapeutisk veiledning? Svaret er nei. Intensjonen til redaktørene, en psykolog og en sosionom, er i stedet å lage en fagbok som går «nærmere inn på noe av tenkningen innen feltet, ser på paradigmatiske forskjeller, stiller noen nærgående spørsmål i forhold til den sentrale plassen veiledningen har innenfor ulike sektorer, samt gir et innblikk i nyere forskning om veiledning».

Resultatet er blitt et flerstemt perspektiv på veiledning, i hovedsak innenfor helse- og sosialområdet, dels skrevet av redaktørene selv (nesten halvparten) og dels av 13 kolleger fra de fire fagfeltene psykologi, pedagogikk, sosiologi og filosofi. Overraskende nok har de ikke invitert inn noen erfarne veiledende leger, selv om klinisk og psykoterapeutisk veiledning er obligatorisk for alle leger i spesialisering.

Perspektivene veksler fra kritiske vurderinger av veiledningens positive og negative sider i dagens samfunn, til grundige drøftinger av ulike teoretiske modeller for veiledning og ulike veilednings- og læringsstiler. Bidragsyterne påpeker også betydningen av relasjonen mellom veileder og den som blir veiledet, for behandlingsresultat og kandidatens utvikling. Metoder for å skape tilstrekkelig trygghet til at kandidaten kan tore rapportere utfordringer og dermed komme videre, drøftes og eksemplifiseres.

Konsekvenser av maktforholdene i veiledningen, etiske dilemmaer og resultater av den sparsomme forskningen på veiledning gis også plass. Det samme gjør spørsmålet om hvordan og hvorvidt brukerne (klienten/familien/pasienten) også kan involveres i selve veiledningsprosessen. Endelig utvides perspektivet også til å gjelde hvordan veiledning kan brukes til å utvikle en «lærende organisasjon» og som ledelsesprinspipp i endringsutsatte virksomheter. Eksemplene er i stor grad generelle, og medisinske lesere må derfor selv finne relevansen i egen veiledningspraksis.

Les hele anmeldelsen her

Her er de viktigste nødnumrene for pasienter

Har du riktig nummer, går det fortere å få hjelp. Ill.foto: AlexKalina, iStockphoto

Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, skal ringe 113. 

For folk som sliter i livet, kan det være av stor betydning å få snakke med noen som kan gi trøst eller praktisk hjelp. Det greieste stedet å gå for å finne oppdaterte nettadresser og hjelpetelefoner er Helsedirektoratets nettsted for pasientinformasjon, Helsenorge. De har også en generell telefontjeneste for dem som trenger hjelp til å finne fram i helsevesenet.

Hos Helsenorge kan du finne ut hvor folk med spiseforstyrrelser eller folk som skader seg selv, kan få telefonhjelp. Det er også lenker til nettsteder som kan gi hjelp.

Nedenfor har vi listet opp noen av telefonene som gjelder psykisk helse. Vi anbefaler å gå til Helsenorge for å få en oppdatert liste.

Selvskading/selvmordsfare: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for dem som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Det er Kirkens SOS som står bak tjenesten. Det finnes også et nettsted, selvskading.info, med hjelp for den som driver med selvskading. Nettstedet har også en videoblogg med gode tips om hvordan håndtere impulser til selvskading. Ved forgiftninger kan man ringe 22 59 13 00 som er Giftinformasjonens døgnåpne telefon.

Mental helses hjelpetelefon: 116123 er Mental helses døgnåpne hjelpetelefon. Ringer du fra utlandet, er nummeret 0047 91 116 123.

Krisetelefoner for barn: 116 111  Dette er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet.

800 33 321 er telefonnummeret til Kors på halsen, Røde Kors’ hjelpetelefon. Kors på halsen er åpen 14-20 på hverdager. Kors på halsen er også et nettsted med spørsmål og svar på barns spørsmål. Voksne som er bekymret for barn, kan ringe 810 03 940 Bekymringstjenesten voksne for barn.

Homofiles ungdomstelefon: 81000277 er åpen kl 18-22 alle dager unntatt lørdag.

Alkoholproblemer: 22 46 89 65 Anonyme alkoholikere.

Kirkens SOS har lokale kontorer mange steder i landet. Se www.kirkens-sos.no

Kameratstøtte for soldater, veteraner og familie: 80048500 er en landsdekkende hjelpetelefon som er døgnåpen. Tjenesten er gratis fra fasttelefon.

Du finner flere hjelpetelefoner på Helsedirektoratets nettsted for pasientinformasjon, Helsenorge.

Aktuelle lenker:

helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Hjelpetelefoner.aspx

Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning

www.sidetmedord.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Gentesting gir ikke bedre antidepressiva (PLoS Medicine)

Tilpasset pille: Kan gentesting gjøre behandling av depresjon med antidepressiva mer effektiv?  Ill.foto: subtik, iStockphoto

Det lar seg ikke gjøre å identifisere gener som kan skreddersy behandlingen med antidepressiva, fastslår en ny, stor studie.

Mange legemiddelprodusenter har håpet at gentester kan være til hjelp for leger som skal velge antidepressiva for en pasient. Teorien er at genetiske markører kan forutsi hvordan enkeltindivider vil respondere på ulike medikamenter. I og med at færre enn halvparten av de som lider av depresjon opplever bedring ved å ta antidepressiva, er teorien av stor interesse for pasienter og leger.

I en ny studie i tidsskriftet PLoS Medicine avkrefter imidlertid forskere fra både akademia og farmasøytisk industri at slike gentester lar seg gjennomføre.

1790 personer med klinisk depresjon deltok i studien. Deltakerne fikk behandling med to typer antidepressiva:

1. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) – 1222 personer
2. Noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) – 568 personer

Forfatterne søkte etter genetiske markører som kunne forutsi responsen på begge typer antidepressiva hos alle deltakerne.

De fant at:

  • Ingen enkeltstående genvarianter kunne knyttes til respons på antidepressiva på et klinisk relevant nivå
  • Ingen av de mer enn en halv million genmarkørene predikerte respons på antidepressiva totalt sett

– Størrelsen på studien vår gjør den autorativ på området. Funnene viser at ingen genvarianter eller kombinsjoner av genvarianter kan predikere responsen på behandling med antidepressiva. Studien tilbakeviser de mange påstandene fra kommersielle aktører om at gentesting kan bistå leger når de skal velge antidepressiva, sier Dr Rudolf Uher, seniorforsker i prosjektet.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑