Boligene er ikke det viktigste for å integrere pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse. Tilgang til arbeid og aktiviteter, støttekontakt og transport til sosiale aktiviteter er viktigere, mener kilder i ny Fafo-rapport.
– Bygg gjerne større boenheter for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Men folks behov er ulike. Derfor må det også lages mindre boenheter.
Dette var en tilbakemelding fra brukerrepresentanter som er intervjuet i Fafo-rapporten Samlokaliserte boliger og store bofellesskap. Undersøkelsen bringer perspektiver og erfaringer fra boløsninger i kommunene Halden, Lørenskog, Meløy, Sandnes og Trondheim.
– Undergraver målet
Bakgrunnen for prosjektet er spørsmål knyttet til at kommunene etablerer større bofellesskap, eller samlokaliserer boliger for personer med tjenestebehov. Beboerne kan ha ruslidelse eller psykisk lidelse – eller begge deler. De største gruppene er eldre, og mennesker med demenssykdom eller funksjonshemning.
Noen mener større bofellesskap undergraver målet om normalisering og integrering, og er et skritt på vei tilbake til de store institusjonene. Andre opplever at løsningene gir større faglig miljø for ansatte, og et godt fellesskap for beboerne.
Tause naboer
En kilde i rapporten synes tanken om integrering burde legges bort:
”De er jo stigmatiserte uansett hvor de bor. Hvilke forventninger er det egentlig vi har? Har vi andre forventninger når vi snakker om disse brukerne? Alle boligene ligger jo i nærmiljø, men har folk i nærmiljø så mye med hverandre å gjøre?
Forsker Anne Skevik Grødem, som sammen med Inger Lise Skog Hansen har laget rapporten, mener at nabolag er mindre viktige arenaer for integrering nå enn de var på 1970-tallet, ettersom det i dag er få mennesker i bomiljøene på dagtid. Derfor vektlegger også kommunene andre møteplasser som dagsenter og kafeer, sier hun.
