Flerstemt veiledning
Av P Vaglum
Enda en «kokebok» om klinisk og psykoterapeutisk veiledning? Svaret er nei. Intensjonen til redaktørene, en psykolog og en sosionom, er i stedet å lage en fagbok som går «nærmere inn på noe av tenkningen innen feltet, ser på paradigmatiske forskjeller, stiller noen nærgående spørsmål i forhold til den sentrale plassen veiledningen har innenfor ulike sektorer, samt gir et innblikk i nyere forskning om veiledning».
Resultatet er blitt et flerstemt perspektiv på veiledning, i hovedsak innenfor helse- og sosialområdet, dels skrevet av redaktørene selv (nesten halvparten) og dels av 13 kolleger fra de fire fagfeltene psykologi, pedagogikk, sosiologi og filosofi. Overraskende nok har de ikke invitert inn noen erfarne veiledende leger, selv om klinisk og psykoterapeutisk veiledning er obligatorisk for alle leger i spesialisering.
Perspektivene veksler fra kritiske vurderinger av veiledningens positive og negative sider i dagens samfunn, til grundige drøftinger av ulike teoretiske modeller for veiledning og ulike veilednings- og læringsstiler. Bidragsyterne påpeker også betydningen av relasjonen mellom veileder og den som blir veiledet, for behandlingsresultat og kandidatens utvikling. Metoder for å skape tilstrekkelig trygghet til at kandidaten kan tore rapportere utfordringer og dermed komme videre, drøftes og eksemplifiseres.
Konsekvenser av maktforholdene i veiledningen, etiske dilemmaer og resultater av den sparsomme forskningen på veiledning gis også plass. Det samme gjør spørsmålet om hvordan og hvorvidt brukerne (klienten/familien/pasienten) også kan involveres i selve veiledningsprosessen. Endelig utvides perspektivet også til å gjelde hvordan veiledning kan brukes til å utvikle en «lærende organisasjon» og som ledelsesprinspipp i endringsutsatte virksomheter. Eksemplene er i stor grad generelle, og medisinske lesere må derfor selv finne relevansen i egen veiledningspraksis.
Legg inn en kommentar