Mange psykiatriske pasienter reiser kritikk mot medisineringen de er blitt utsatt for. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto
Psykiatriske pasienter har i generasjoner protestert høylytt over hvordan de blir mottatt av det psykiatriske hjelpeapparatet – uten å bli hørt. Lite har endret seg på 90 år.
Pasientenes egne opplevelser av hvordan det er å ha psykiske problemer, og hvordan de selv opplever å blir mottatt av hjelpeapparatet, er de samme i dag som i tiden etter første verdenskrig.
– Og det er jo egentlig rart, for pasientenes opplevelser av dette er på ingen måte ukjente. Mange har sagt klart og tydelig ifra. Hele tiden. Det er ingen tvil om det, sier førsteamanuensis Inger Beate Larsen ved Universitetet i Agder.
Sammen med førstelektor Anders Johan W. Andersen har hun analysert 12 selvbiografier skrevet av pasienter fra Norge, Sverige og Danmark, som har vært i kontakt med psykisk helsevern. Den eldste boka er fra 1918 og den yngste er fra 2008.
– Ved å studere selvbiografier utgitt i ulike land og til ulike tider ser vi hvem disse menneskene er, hvorfor de skriver, deres personlige erfaringer med psykiske lidelser og hvordan de beskriver den hjelpen de har fått, i dette tilfellet i Norge og Skandinavia, forteller Larsen.
Forskerne vet lite om effekten av psykofarmaka hos unge mennesker med autisme. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto
Mangelen på kunnskap om bruk av medisiner hos unge med autisme er betydelig, viser en fersk oversikt fra USA.
Mange tiltak for barn med lidelser i autismespekteret har blitt undersøkt og analysert. Tilnærminger for ungdom og unge voksne med samme type lidelser har derimot ikke fått samme oppmerksomhet. Kunnskapen om effekten av behandling med psykofarmaka hos denne pasientgruppen er mager.
I en ny, systematisk oversikt fra Vanderbilt-universitetet i USA har forskere undersøkt alle tilgjengelige data om behandling ved autisme spektrum-lidelser hos personer i alderen 13 til 30 år. Forfatterne søkte i databasene Medline, PsycINFO og ERIC etter relevant litteratur fra perioden 1980 til desember 2011.
Oversikten inkluderte åtte studier, hvorav halvparten var av god kvalitet. Forfatterne fant ingen overbevisende dokumentasjon om bruk av psykofarmaka for unge med autisme spekter-lidelser.
To av studiene samsvarte imidlertid med tidligere forskning om bruk av risperidon hos barn med autisme. Legemiddelet har vist seg å ha positiv effekt hos barn med utagerende atferd, noe som også kunne påvises hos ungdom og unge voksne. Studiene viste også at unge opplevde de samme negative bivirkningene som barn ved bruk av medikamentene, særlig sedasjon og vektøkning.
– Vi ser en markant mangel på kunnskap om bruk av psykofarmaka hos tenåringer og unge voksne med lidelser i autismespekteret. Kunnskapen om bruk av risperidon hos denne pasientgruppen er svak, men funnene våre tilsvarer funn hos yngre barn med autisme, konkluderer forfatterne.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Internetpsykiatri gir kognitiv atferdsterapi over nettet. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Internetpsykiatri.se heter et anerkjent svensk nettsted som tilbyr psykologisk behandling over nettet for depresjon, panikklidelse og sosial fobi.
Etterspørselen etter psykologhjelp er betydelig større enn tilbudet, også i Sverige. Dette har folk på Karolinska sjukhuset i Huddinge tatt konsekvensene av, og de tilbyr derfor hjelp over Internett for noen av de vanligste lidelsene. De har etablert nettstedet www.internetpsykiatri.se. Personene bak nettstedet er psykologer, psykiatere og forskere med lang erfaring fra psykiatri og internettbehandling.
Tilbudet til internetpsykiatri.se gjelder bare personer over 16 år som er bosatt i Stockholm. Behandlingen de tilbyr er kognitiv atferdsterapi.
Behandlingen gis skriftlig og trinnvis. Til hvert trinn hører det øvelser som pasienten må utføre på egenhånd. En mann med sosial angst for eksempel få som oppgave at han i en gitt sosial situasjon prøver å vurdere hvor sterk angst han får og forsøke ut andre måter å håndtere angsten på en annen måte enn han pleier.
Ved panikkangst kan pasienten bli bedt om å eksponere seg for en situasjon som likner den som vanligvis gir panikk. Under behandlingen har pasienten kontakt med sin terapeut via pc. En gang i uka rapporterer pasienten hvordan det har gått med øvelsene, og først etter å ha hatt kontakt med terapeuten, får man tilgang til neste trinn i behandlingen.
Behandlingen gis gjerne i ti moduler som skal gjennomføres over tolv uker. I den siste modulen dreier det seg mye om å planlegge framtiden og å forholde seg til tilbakefall.
Internetpsykiatri.se gir også behandling for andre lidelser enn depresjon, panikklidelse og sosial fobi, men dette er i forbindelse med forskning. De er spesielt opptatt av å forske på kognitiv atferdsterapi gitt over nettet.
Brevskriving kan hjelpe andre og ikke minst en selv, forteller Hannah Brencher på TED.com. Foto: TED.com
Da Hannah Brencher flyttet til New York etter college og ble rammet av depresjon, fant hun en original løsning. Hun begynte å skrive brev, slik moren hadde gjort til henne i collegetiden.
Hannah skrev brev, ikke bare til familie og venner, men ofte til fullstendig fremmede mennesker. Hun skrev dem på bibliotek og kafeer og etterlot dem slik at tilfeldige mennesker skulle finne dem. Hun blogget om disse brevene og hvorfor de var nødvendige å skrive. Hun lovet også folk på Internett at hun ville sende dem et håndskrevet brev hvis de noen gang skulle trenge et.
– Følelser handler ikke om effektivitet eller å gjøre mange ting på en gang, forteller Hanna Brencher i en gripende video på nettstedet TED.com.
Penn og papir hjalp henne til å uttrykke følelser, og disse brevene hjalp mange andre også. Hennes internettløfte om brev utløste en enorm respons, og i dag driver hun en verdensomspennende organisjon som får folk til å skrive brev til hverandre selv om de aldri har møttes.
Nå blir hun spurt av enslige mødre hun ikke kjenner om å hjelpe barn som blir mobbet, selv om hun selv ikke er noen ekspert på området.
Håndskrevne brev på papir kan ha en stor virkning på folk som har det vanskelig. Hannah kan fortelle om folk som har vært på randen av selvmord, men som nå sover godt om natten med en bunke brev fra fremmede. Hannah Brenchers organisasjon gir folk en grunn til å vente på postbudet.
Bare tanken på at noen andre har satt seg ned og tenkt på deg lenge nok til å skrive et brev for hånd kan være oppløftende. En SMS eller en e-post har ikke på langt nær den samme virkning på mottakeren. Hør Hanna Brencher på TED.
Spiller betennelse en rolle ved utviklingen av schizofreni? Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Ikke-steroide antiinflammatoriske midler kan ha en symptomreduserende effekt ved schizofreni, ifølge en ny studie.
Stadig flere studier antyder at betennelse spiller en rolle i utviklingen av schizofreni. Da er det nærliggende å undersøke om betennelsesdempende legemidler kan være nyttige som en del av behandlingen hos personer med schizofreni.
I en ny, systematisk oversikt fra Nederland oppsummerer forfatterne all tilgjengelig forskning om effekten av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAIDs) på symptomer på schizofreni.
Forskerne gjennomførte et grundig søk etter randomiserte kontrollerte forsøk, og fant fem små studier som de inkluderte i oversikten, med i alt 264 deltakere. Fire studier undersøkte celekoksiber, mens de øvrige så på aspirin. Studiene var av kort varighet, fra fem uker til tre måneder.
Analysen antyder at bruk av NSAIDer kan redusere symptomer på schizofreni. I og med at oversikten inkluderer et beskjedent antall studier, og at studiene er de første i sitt slag, må resultatene tolkes med varsomhet. I tillegg må en eventuell publiseringsskjevhet tas med i betraktning – en lignende systematisk oversikt inkluderte to upubliserte studier som ikke kunne påvise noen fordeler ved bruk av NSAIDer ved schizofreni. Acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril) kan imidlertid medvirke til å redusere dødelighet som følge av hjertesykdom og kreft hos personer med schizofreni.
– Vi oppmuntrer derfor til videre forskning på bruk av NSAIDer som en mulig effektiv behandling ved psykose og samtidige somatiske lidelser ved schizofreni, konkluderer forfatterne.
Statistikker fra Verdens Helseorganisasjon viser at flere og flere tenåringer begår ”vellykkede” selvmordsforsøk. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Nasjonalt senter for selvmordforskning og -forebygging (NSSF) har laget en database om selvmord og selvmordsforebygging.
NSSFs målsetting er å utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Senteret er ikke et krisesenter, men formidler informasjon om krisehjelp til de som trenger det.
Du finner også kontaktinformasjon til krisehjelp for både voksne og barn på nettsidene, i tillegg til pågående og ferdigstilte forskningsprosjekter på NSSF.
Senteret har et omfattende undervisningsprogram. I midten av oktober ble det for eksempel gjennomført et kurs i klinisk suicidologi for leger og psykologer. Senteret har et mastergradsprogram i psykososialt arbeid. Det er beregnet på helsepersonell som arbeider med mennesker som har rus- og avhengighetsproblemer, en livssituasjon preget av vold og traumatisk stress, eller som går med selvmordstanker.
Over 2000 fastleger har gitt sin vurdering av landets distriktspsykiatriske sentre. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
De distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) utvikler seg i positiv retning, men det er fortsatt klare forbedringsområder, ifølge fastlegenes vurderinger i en ny undersøkelse fra Kunnskapssenteret.
Undersøkelsen Fastlegers vurdering av DPS er tidligere gjennomført i 2006 og 2008.
– God og fortløpende samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten er av avgjørende betydning for at pasienter med psykiske lidelser får den beste behandling på det riktige nivå til riktig tid. De undersøkelsene som Kunnskapssenteret har gjennomført av fastlegenes vurdering av DPSene, er et viktig bidrag i dette arbeidet, uttaler psykiater Petter Ekern ved Vinderen DPS.
Best på faglig kompetanse
Alt i alt viser bildet som framkommer av fastlegenes vurdering at det har skjedd en positiv utvikling ved landets distriktspsykiatriske sentre. På enkelte områder er det imidlertid behov for forbedringer, og det varierer fra sted til sted hvor sterkt dette behovet er.
Resultatet kan oppsummeres med svar samlet i sju tematiske områder. For samtlige DPS var fastlegene mest positive til sentrenes faglige kompetanse. Sentrene skåret dårligst på spørsmål om veiledning av og samarbeid med fastlegene.
Bipol-app: Du registrerer sinnsstemning ved å skyve rundingen langs linjen.
Kan smarttelefoner brukes i selvhjelp for pasienter? Hvilken informasjon kan den gi behandleren? Vi har sett på tre apper for bipolar lidelse.
Den store fordelen med apper er at de er nær pasienten hele tiden, og kan derfor potensielt gi andre og kanskje også mer detaljerte opplysninger enn det er tid til i samtaler med behandlere. En app kan også gi pasienten en følelse av å ta del i egen sykdomshåndtering. En siste mulig fordel er at appen alltid er der.
Iphoneappen Bipolar Mood Monitor fra Paper Kite registrerer sinnstilstander og viser dem i lett forståelige grafer. Brukeren kan registrere en e-postadresse som de registrerte dataene kan sendes til med ett klikk. Det gir altså pasienten mulighet til å sende sine «dagboksnotater» direkte til behandleren. Appen er på engelsk og koster 28 kroner. Paper Kite er et firma fra New Zealand som har spesialisert seg på apper.
Bipolar Monitor har et intuitivt grensesnitt for å registrere humør daglig, med et kommentarfelt der pasienter kan legge inn en begrunnelse for at humøret er sånn eller slik. Appen kan vise grafer av utviklingen over tid. Den kan også minne pasientene om når de skal registrere sinnstilstanden.
Bipol-app fra Beating Bipolar er gratis. Pasienter må registrere seg med navn, e-postadresse, passord og mobiltelefon. Pasientene kan også gi tillatelse til andre til å se dataene. Pårørende og behandler må også registrere seg for å få tilgang til dataene, men det er pasienten som gir endelig tillatelse til å se dem.
Bipol-app finnes tilgjengelig som iPhone-app og for Android. Den kan settes opp til å minne pasienter på å registrere sinnsstemningen sin til bestemte tider. I tillegg til sinnsstemning kan pasienter registrere søvn, energinivå og angstnivå. Registreringen vises som et «skyvepotensimeter», brukerne drar bare knappen i den retningen de mener er riktig for sinnsstemningen i dag. Bipol-app er et britisk initiativ støttet av Big Lottery Fund. Flere av folkene bak appen arbeider til daglig ved Universitetet i Cardiff, Wales.
Gratis-appen Optimism fra Optimism apps finnes for mange plattformer, blant annet Mac, iPhone, Windows og web. Den kan brukes på pc, såvelsom mobiltelefon. Optimism er den mest omfattende av disse tre appene, og alle brukere blir spurt om de vil la dataene sine bli brukt i forskning. En blir også bedt om å legge inn strategier for å holde seg mentalt frisk, triggere som kan utløse psykiske problemer, samt hvor viktig hver enkelt strategi eller trigger er. Strategier kan være mosjon, å få nok søvn, å holde seg unna rusmidler, stress i hjemmet, stress på jobben, krangler og så videre. Pasienter kan også legge inn hvilke symptomer som de ønsker å unngå. En demo er tilgjengelig som hjelp til å avgjøre om de vil laste ned Optimism. Optimism ble utviklet for å håndtere bipolar lidelse og depresjon, men er såpass fleksibel at den også kan brukes til andre tilstander. Optimism apps er et firma i Sydney, Australia, som har som mål å hjelpe folk til å være proaktive i å ta være på sin egen helse ved hjelp av programvare på mobil eller datamaskin.
Hvilken av disse appene er så best? Bipol-app er enkel å bruke og helt gratis. Optimism er litt mer komplisert, men den gir også mer detaljerte data. Bipolar Monitor koster noen få kroner, men ser ikke ut til å gi så mye mer tilbake. Det eneste må være at den ikke krever registrering. Ellers er den veldig lik Bipol-app i funksjonalitet, selv om grensesnittet er forskjellig.
Vi har ikke sett noen garantier om personvern for noen av appene. Forskningsgrunnlaget er trolig spinkelt, som for alle innovasjoner.
