Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2012

Tverrfaglig behandling kan gi tilleggsgevinst mot depresjon og angst (Cochrane)

Positivt fra Cochrane om effekten av tverrfaglig behandling ved depresjon og angst. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Tverrfaglig behandling kan være svært effektivt ved depresjon og angst sammenlignet med såkalt standard behandling, ifølge en ny systematisk oversikt fra Cochrane-gruppen.

Antallet registrerte personer med depresjon har økt med mer enn en halv million i Storbritannia i løpet av de tre siste årene, og mørketallene er sannsynligvis større. Angst og depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene vi har. En ny oversikt fra det anerkjente Cochrane-biblioteket har sett på effekten av tverrfaglig behandling av lidelsene.

Tverrfaglig behandling ved psykiske lidelser kan inkludere psykiatrisk sykepleier, psykolog, psykiater, og hjelpepersoner i kommunen. Kunnskapen om effekten av tverrfaglig behandling er relativt stor. I den nye oversikten har forfatterne samlet den beste tilgjengelige kunnskapen om effekten av tilnærmingen ved depresjon og angst.

Oversikten inkluderer 79 relevante studier fra 1950 fram til februar 2012, med i alt 24 308 deltakere. Kvaliteten på studiene varierer; i noen tilfeller har fordelingen av deltakerne til tverrfaglig eller standard behandling vært preget av skjevhet. I enkelte studier har ikke deltakerne fullført med oppfølging og tilbakemeldinger.

Analysen viste at:

  • Pasienter med depresjon som mottok tverrfaglig behandling opplevde betydelig bedring, sammenlignet med deltakerne som fikk standard behandling eller alternative tilnærminger, så som konsultasjon-liaisontjenester
  • Også ved angstlidelser opplevde de av deltakerne som mottok tverrfaglig behandling markant større bedring, sammenlignet med kontrollgruppen

Funnene viser at tverrfaglig behandling kan knyttes til en signifikant bedring hos voksne som lider av depresjon og/eller angst, sett i forhold til standard behandling, konkluderer forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først.  Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en retningslinje for Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME). Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. BMJ Best Practice nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsesyndrom

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom

SOVno.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vurderer betalingsplikt for psykisk syke (Dagens Medisin)

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å redusere ventelistene for psykisk helsevern. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Regjeringen vurderer kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt også for utskrivingsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Det opplyser statssekretær Robin Kåss til Dagens Medisin.

Dagens Medisin skrev nylig at nesten 13.000 personer venter på å få et tilbud innen psykisk helsevern. Av dette er 9069 voksne, som i gjennomsnitt venter 64 dager på behandling, og 3773 barn og unge som i snitt venter én dag mindre, ifølge tall som Dagens Medisin har innhentet fra Norsk Pasientregister og Helsedirektoratet.

Til Dagens Medisin sier statssekretær Robin Kåss at Helse- og omsorgsdepartementet tar ventelistetallene for psykisk helsevern alvorlig. Han viser blant annet til flere forslag i neste års forslag til statsbudsjett.

Knyttes til samhandlingsreformen

Kåss understreker at ventelistetallene kan reduseres både gjennom forebyggende tiltak og tilbakeføring av pasienter som er ferdigbehandlet av spesialisthelsetjenesten. Det er i den sammenhengen at han forteller at regjeringen vil vurdere å innføre kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt også for utskrivningsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Han setter dette i sammenheng med de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. De skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger samt sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene.

Les mer her: Vurderer betalingsplikt for psykisk syke

En 13 års oppfølgingsstudie av kognitiv funksjon hos ungdommer med ADHD eller schizofreni (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Symptomer på schizofreni oppstår vanligvis i tenårene eller ung voksenalder. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Denne oppfølgingsstudien viser at unge personer med schizofreni hadde en svekkelse, eller mangel på modning, av kognitive funksjoner etter 13 år sett i forhold til ungdommer med ADHD og friske ungdommer.

Kognitiv svikt – som svikt i oppmerksomhetsfunksjon, eksekutiv funksjon og hukommelse – er viktige karakteristikker ved både schizofreni og ADHD (Øie, 1998; se også Barr, 2001). I 1992 startet en studie ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) i Oslo. Formålet ved studien var å sammenligne kognitiv funksjon hos 19 ungdommer med schizofreni med kognitiv funksjon hos 20 ungdommer med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) (hyperkinetisk forstyrrelse) og 30 friske ungdommer, alle i alderen 12–18 år.

Studien ble avsluttet i 1998, og resultatene viste at ungdommene med schizofreni hadde mer generelle kognitive vansker, mens ungdommene med ADHD hadde mer spesifikke vansker med impulskontroll og arbeidsminne (Rund, Øie & Sundet, 1996; Øie & Rund, 1999; Øie, Rund & Sundet, 1998a; Øie, Sundet & Rund, 1999). Et annet funn var at ungdommene med schizofreni ikke hadde vansker med elementære oppmerksomhetsprosesser, slik det har blitt påvist hos voksne med schizofreni (Øie, Rund, Sundet & Bryhn, 1998b). En hypotese utledet av resultatene var at oppmerksomhetssvikten kommer senere i sykdomsprosessen når hjernen er mer affisert av sykdom, og/eller etter nevroleptikabruk eller flere år med hospitalisering.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

13.000 venter i psykisk helsekø (Dagens Medisin)

Lange ventelister i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Nesten 13.000 personer venter på å få et tilbud innen psykisk helsevern. – Svært alvorlig, mener Psykologforeningen.

Tall som Dagens Medisin har innhentet fra Norsk Pasientregister/Helsedirektoratet viser at nesten 13.000 pasienter venter på et tilbud i voksen- og barne- og ungdomspsykiatrien – i årets fire første måneder ventet 9069 voksne og 3773 barn og unge på å få et tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Venter over to måneder

Ifølge Norsk Pasientregister ventet voksne i september 2012 i gjennomsnitt 64 dager på behandling, barn og unge en dag mer. Median ventetid er 41 dager i voksenpsykiatrien, 69 dager i barne- og ungdomspsykiatrien.

På landsbasis er antall fristbrudd henholdsvis seks prosent for voksne og ti prosent for barn og unge. I praksis betyr det at 135 voksne og 110 barn og unge fortsatt står i kø etter at deres individuelt fastsatte utrednings- eller behandlingsfrist er utgått.

– Dette er svært alvorlige tall. Dette viser bare hvor viktig det er å komme inn tidlig i forløpet. Vi kan ikke gjøre direktekonsultasjoner til den eneste måten å hjelpe på. Der vi vet at det har effekt, kan digitale hjelpemidler bidra til at pasienten får raskere hjelp. På sikt kan det bidra til reduserte ventetider, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard til Dagens Medisin.

Les mer her: 13.000 venter i psykisk helsekø

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler – veier ut (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Å ha status som somatisk syk kan gi barnet en pause fra prestasjonskrav. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

I et helsevesen som fortsatt er preget av en dualistisk forståelse av kropp og sinn, kan barn med langvarig smerte lett falle mellom to stoler. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming.

Langvarig smerte er et stort helseproblem som rammer rundt 30% av den voksne befolkningen. Ulike smertetilstander er den viktigste årsak til langtids sykefravær og uførhet (Breivik, Collett, Ventafridda, Cohen & Gallacher, 2006; Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2010). For flere kan grunnlaget ha blitt lagt i barneårene (Brattberg, 2004). Forekomsten av smerte blant barn er ikke like godt kartlagt. Levekårsundersøkelsen 2005 oppga at 6% av barna i aldersgruppen 6–10 år og 12% i alderen 11–15 år hadde langvarige smerteplager. En studie av 13–18-åringer i Nord-Trøndelag viste at 19,1% var ukentlig plaget av langvarige muskel- og skjelettsmerter, magesmerter eller hodepine, og 10,2% var daglig plaget (Hoftun, Romundstad, Zwart & Rygg, 2011). Forbruket av smertestillende medisiner blant norske 15–16-åringer har steget betydelig de siste årene (Lagerløv, Holager, Helseth & Rosvold, 2009). Å sette inn tiltak som kan forebygge kronifisering og sykdomskarriere som voksen, synes derfor viktig.

Dagens helsevesen er fortsatt preget av en dualistisk forståelse av at langvarige smertetilstander enten er fysisk eller psykisk betinget. Dersom det ikke kan påvises kjent grunnsykdom, antas problemene å være psykisk betinget. Behandling av kroppen og av psyken er som regel organisert i separate institusjoner med ulik tilnærming og kompetanse. Å bli henvist til psykisk helsevern for sitt smerteproblem kan lett implisere antakelse om psykisk lidelse eller at smerten ikke er reell, noe som kan oppleves som stigmatiserende. Ikke sjelden ser en at foreldrene i stedet for å søke hjelp i psykisk helsevern søker stadig nye somatiske utredninger for barna sine.

Les mer her: Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler – veier ut

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Metadonbehandling minsker hiv-risiko (Dagens Medisin)

Urene sprøyter: Mellom fem og ti prosent av hiv-infeksjonene i verden kan skyldes smitte via sprøyter. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Metadonbehandling reduserer risikoen for hiv, viser studie. – Hiv er ikke lenger et problem i norske narkotikamiljøer etter at LAR-ordningen kom, sier LAR-lege Dagfinn Haarr.

En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) konkluderer med at metadonbehandling minsker hiv-risikoen med 54 prosent.

– LAR stoppet hiv-viruset

Lege Dagfinn Haarr i Kristiansand har vært LAR-lege siden legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble innført i Norge i 1998.

Han sier det er flott at studien påpeker dette, og at hiv-smitte blant norske narkomane ikke har vært et problem siden LAR-ordningen ble innført.

– Hiv er ikke lenger et problem i det norske narkotikamiljøet. Man fikk stoppet hiv-viruset ganske fort da LAR-ordningen kom.  Det er fantastisk at BMJ på internasjonal basis viser at dette er riktig. Vi har imidlertid ikke lykkes i å stanse spredningen av hepatitt C, sier Haarr.

Data fra ni land

Forskerne har samlet data fra ni land, og ifølge BMJ forklarer de konklusjonen med at metadonbehandling reduserer risikoen for at rusmiddelmisbrukere deler spøyter og for at de ikke selger sex for å finansiere narkotikamisbruket.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Når mer kjærlighet ikke er svaret (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Barbara Oakley, Ariel Knafo, Guruprasad Madhavan et al (red.):
Pathological altruism

Av A A Dahl

Altruisme er definert som en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre, og er som sådan en høyt verdsatt egenskap i sosiale sammenhenger. Men som svenskene sier, «lagom är best», og derfor finnes det også patologisk altruisme, der det enten er for lite eller for mye av dette personlighetstrekket.

For lite altruisme kalles gjerne egoisme, men denne teksten er ikke så opptatt av slike væremåter. Snarere handler den om for mye altruisme, som enten skader dem som er gjenstand for altruismen (ofrene), eller dem som utøver den. Patologisk altruisme rammer enten dem man prøver å hjelpe, eller hjelperen som i sin iver går for langt. Det første handler om å bli kvalt av godhet, og det andre om at godheten går ut over utøveren. Et eksempel på det siste er legen Elisabeth Kübler-Ross, som mange vil huske for Før livet ebber ut. Hun forsaket alt ellers i livet for sine døende pasienter, noe hennes mann og barn bebreidet henne for, og som førte til en ganske spesiell form for legepraksis.

Forfatterne kan derfor ha et budskap til kolleger som på ulike måter strekker seg for langt for pasientene sine, men problemet er jo ofte at de ikke er klar over det selv. Derfor er boken kanskje av særlig interesse for psykiatere og kliniske psykologer som driver kollegial veiledning, og for leger som følger Terents’ berømte utsagn: «Jeg er et menneske, og intet menneskelig er meg fremmed.»

I de 31 kapitlene nærmer forfatterne seg patologisk altruisme fra psykologisk, psykiatrisk, sosiologisk, nevrobiologisk, kulturelt og evolusjonsmessig perspektiv. Kapitlene varierer fra det strengt empiriske til det personlig impresjonistiske. Tre av redaktørene er amerikanere, og en er fra Israel, mens de 44 forfatterne representerer en bred internasjonal sammensetning. Ingen er imidlertid fra Skandinavia.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑