Av Kim Larsen
Når en sommerlig vandring i vakkert alpelandskap utløser sorg over at vinteren snart nærmer seg, henger det sammen med lystprinsippet, skriver Freud i en av sine artikler om hverdagspsykologi.
Freuds pasienter var i hovedsak nevrotiske kvinner, og psykoanalysens utgangspunkt var psykopatologiske tilstander. Freud alminneliggjorde imidlertid det patologiske ved å understreke den kun kvantitative og gradvise overgangen mellom det nevrotiske og det normale. Han kan derved også beskyldes for å patologisere det normale og endatil det sublime. Et eksempel på det siste er Freuds analyse av kunstneriske produkter og patografier over kjente kunstnere, med påstanden om at det sublime i kunsten kan tilbakeføres til blant annet opphavsmannens driftsmessige kjernekonflikter.
Sommerlige bekymringer
Likevel – Freud skrev også om hverdagslige fenomener per se med vekt på normalpsykologiske mekanismer, som han analyserte ut fra sine hovedprinsipper om psykisk fungering. Et slikt eksempel er «On transience» (1916), hvor Freud beskriver en sommerlig tur med to bekjente i et vakkert alpelandskap. Freuds bekjente ble lei seg og nedstemte over å tenke på at den skjønnheten som omgav dem, var sørgelig temporær; om få måneder ville det være vinter. Freud forklarte sine turvenners tristhet med at de sørget over det forventede tapet av skjønnheten, og derfor satte seg selv i den paradoksale situasjon at de ikke evnet å nyte den. Dette igjen setter Freud i sammenheng med det underliggende hedonistiske prinsipp i psykoanalysen: lystprinsippet. Sugarman utdyper: «The mind instinctively withdraws from pain and, as it did in this case, disrupts the pleasure it might otherwise gain from its perception.» (s. 3).
Susan Sugarman fremhever at selv om Freuds overliggende fokus var på det patologiske, det mørke og det uvanlige, er det også slik at han forsøkte å belyse vanlige menneskelige erfaringer. Eksempler er «people’s appreciation of humor, their capacity to become engrossed in fiction, their susceptibility to superstition and religion, and their disposition to a variety of emotional experiences.» (s. 4).
Legg inn en kommentar