Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: dundanim, iStockphoto
Forskriving av antidepressiva til eldre personer som lider av depresjon, kan gi en rekke uønskede bieffekter, viser en fersk studie. Risikoen er størst ved bruk av selektive serotoninreopptakshemmere.
Fall og brudd, selvmordsforsøk, trafikkulykker, epilepsianfall, hjerneslag – listen over potensielle bieffekter ved bruk av antidepressiva er lang for eldre personer. Hvor høy er egentlig risikoen for slike bivirkninger?
En ny studie har målt risikoen ved bruk av ulike typer antidepressiva (SSRI, trisykliske antidepressiva og andre klasser av antidepressiva). Dosering og varigheten av medisineringen er inkludert i vurderingen.
Studien konkluderer med at SSRIer og andre antidepressiva er forbundet med høyere risiko for alvorlige bieffekter hos eldre pasienter sammenlignet med trisykliske antidepressiva. Forfatterne påpeker imidlertid at resultatene er basert på deltakernes individuelle opplevelse av effekten av legemidlene, som kan ha gitt utslag i vurderingen av de ulike typene antidepressiva. Studien oppsummeres med en oppfordring til videre forskning på området.
Over 60 000 pasienter mellom 65 og 100 år deltok i studien, som strakk seg fra 1996 til 2008.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: MrPants, iStockphoto
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis naturlig nok for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.
I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales annen- eller tredjegenerasjons antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker viktigheten av å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en relativt ny norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon.
Lettere med oppfølging over nettet. Ill.foto: DNY59, iStockphoto
Oppfølgingvia e-post av pasienter som er i behandling for depresjon har positiv effekt, ifølge en ny studie. Tiltaket kan i tillegg være både billig og enkelt å ta i bruk.
Oppfølging av pasienter som lider av depresjon og som mottar behandling med antidepressiva kan i mange tilfeller være utilstrekkelig, især i primærhelsetjenesten. Oppfølgingsprogrammer basert på telefonkontakt kan bøte på mangelen, men et slikt tiltak er dyrt og vanskelig å gjennomføre.
En gruppe forskere har evaluert effekten av internettbasert oppfølging av depresjons-pasienter i primærhelsetjenesten. 208 personer deltok i studien, og alle var i behandling med antidepressiva. Tiltaksgruppen ble kontaktet tre ganger via internett av en spesialsykepleier.
Pasientene som fikk oppfølging på e-post, kunne rapportere om bedre oppfølging av medisinering og færre symptomer etter fem måneder, sammenlignet med kontrollgruppen. Tiltaksgruppen uttrykte også større tilfredshet med behandlingen av depresjonen.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til slike forskningsoppsummeringer om spiseforstyrrelser nederst i artikkelen.
Enkeltstudier av effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.
Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.
Helsebiblioteket indekserer all oppsummert forskning på Kunnskapssenterets sider. Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Psykisk helse>Spiseforstyrrelser>Oppsummert forskning.
- Svangerskap fører til et raskt og stort fall av lamotriginserumkonsentrasjonen allerede tidlig i første trimester. Ill.foto: elemi, iStockphoto
Bruk av kombinerte p-piller kan føre til at serumkonsentrasjonen av lamotrigin faller. Det samme skjer under svangerskap. Det er stor interindividuell variasjon i farmakokinetikk.
Lamotrigin (LTG) er det mest brukte antiepileptikum i Norge. Midlet brukes også ved behandling av psykiske lidelser. Ved bruk viser lamotrigin betydelig farmakokinetisk variasjon mellom individer. Dette kan skyldes sykdom, interaksjoner med andre legemidler, aldersavhengige forskjeller i metabolsk kapasitet eller hormonell påvirkning. Gjennom en serie kliniske studier og databaseanalyser har Arne Reimers identifisert og beskrevet disse faktorene og hvordan de påvirker farmakokinetikken til lamotrigin.
– Avhandlingen viser at de fleste psykofarmaka trygt kan kombineres med lamotrigin. Men vi ser at etinyløstradiolet i p-piller reduserer lamotriginserumkonsentrasjonen med over 50 %. Dette kan føre til tap av anfallskontroll og behov for å øke lamotrigindosen. P-piller som kun inneholder et progestin, innvirker ikke på lamotriginet. Det er flest kvinner som bruker lamotrigin, derfor er dette så viktig, sier Reimers.
Depotbehandling: Medisinsk behandling med et middel eller stoff som virker i lang tid. Ill.foto: susib, iStockphoto
Depotbehandling av personer med schizofreni reduserer tilbakefall og antallet sykehusdøgn. Tøyen DPS er blant de første i Norge med eget depotteam.
Tøyen DPS startet depotteamet 1. juni i år. Teamet består av en psykiater og to sykepleiere.
– Allerede nå ser vi at det går bedre med pasienter på depot. Ved to til tre tilbakefall er risikoen større for at sykdommen blir kronisk. Derfor er ethvert tilbakefall som kan unngås, viktig, sier avdelingsoverlege og psykiater Anders Gaasland ved Tøyen DPS.
Forskning har vist at depot reduserer tilbakefallene. En finsk studie, publisert i American Journal of Psychiatry i år (Tiihonen m.fl.), fant at antallet reinnleggelser var på en tredel hos pasienter som fikk depotinjeksjoner sammenlignet med behandling med samme antipsykotiske legemiddel i tablettform. – Vi jobber ikke for å hindre innleggelser, men for å unngå at pasientene blir så syke at de må innlegges, påpeker Gaasland.
Personer som rammes av depresjon går sjeldnere til tannlegen. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto
Tidligere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni eller bipolar lidelse, har tre ganger så stor risiko for å miste tennnene sammenlignet med personer som ikke har slike lidelser.
Nå antyder en fersk studie, nylig publisert i USA, at liten bruk av tannhelsetjenester og tap av tenner også kan knyttes til depresjon og angstlidelser.
Forskerne har funnet at voksne med depresjon brukte tannhelsetjenester i betydelig mindre grad enn personer uten denne lidelsen i året som gikk. Variabler som kjønn, etnisitet, alder, utdanningsnivå, samlivsstatus, arbeidsforhold ble tatt med i betraktning.
Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Bakgrunn.
Metoprolol, som er den mest brukte betablokkeren i Norge, elimineres primært via cytokrom P450 (CYP) 2D6. Dette er et enzym som i varierende grad hemmes av ulike antidepressive legemidler. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over interaksjoner mellom antidepressiver og metoprolol med særlig vekt på CYP2D6-hemming.
Materiale og metode.
Relevant litteratur ble identifisert ved søk i PubMed med søkeord «metoprolol» kombinert med navn på nyere antidepressive legemidler.
Resultater.
Paroksetin er vist å øke biologisk tilgjengelig dose av metoprolol i størrelsesorden 4 – 6 ganger. Det samme vil trolig gjelde de to andre potente CYP2D6-hemmerne i samme gruppe, fluoksetin og bupropion. Det er publisert tilfeller med alvorlig bradykardi og AV-blokk ved kombinasjon av metoprolol og disse tre midlene. escitalopram, citalopram og duloksetin er mindre potente CYP2D6-hemmere, som er vist å gi 2 – 3 ganger økning i biologisk tilgjengelig metoprololdose. sertralin, venlafaksin, mianserin og mirtazapin forårsaker begrenset eller ingen hemming av CYP2D6 og forventes ikke å gi klinisk relevante interaksjoner med metoprolol.
Fortolkning.
Metoprolol bør generelt ikke brukes sammen med paroksetin, fluoksetin eller bupropion grunnet fare for alvorlige bivirkninger. Dosereduksjon bør vurderes ved samtidig behandling med metoprolol og citalopram, escitalopram eller duloksetin. Kombinasjon med sertralin, venlafaksin, mianserin og mirtazapin anses som uproblematisk.
