Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

17. oktober 2011

Gir deg bruksanvisning for hverdagslykke (Rådet for psykisk helse)

Lite hokuspokus - nøkkelen til hverdagsglede kan være av svært praktisk art. Ill.foto: Renphoto, iStockphoto

Om vi hygger oss med venner en sommerkveld, er på skitur i påskesol, eller sitter fast i trafikken med dårlig tid, påvirker det hvordan vi har det! Forskning viser at hva vi gjør, hva vi vier tid, oppmerksomhet og prioritet til er av stor betydning for hvordan vi har det.

Gener, personlighet, økonomi og samfunnsforhold påvirker oss alle, men bestemmer ikke hvordan vi har det.

Selv om vi ikke kan skjerme oss mot belastninger og negative hendelser, har vi mange muligheter til å gjøre noe med tiden og livet vårt! Denne bruksanvisning og idékatalog inneholder en rekke tips om hva du kan gjøre for å oppleve mer hverdagslykke og mange av tipsene hviler på et svært solid forskningsgrunnlag.

I stedet for oppfordringer om å «tenke positivt» og «se lyst på livet» finner du en rekke konkrete råd, eller kanskje snarere invitasjoner til å prøve ut forskjellige ting.

Idékatalogen/bruksanvisningen er ment som et verktøy, en praktisk handlingsguide eller idékatalog. Selv om ikke alle tipsene passer for akkurat deg, finner du sannsynligvis et knippe som kan være nyttige for nettopp deg.

Les Hverdagslykke (en bruksanvisning) her (pdf)

Les mer: Hva kan vi gjøre for å få mest mulig hverdagslykke?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Les PsykNytt på mobilen

Skjermbilde fra mobil
PsykNytt har eget grensesnitt for mobil.

Tar du kollektivtransport til jobben, eller er lokalnettet på sykehuset tregt? Du kan enkelt lese PsykNytt på mobiltelefonen din med smart-telefon.

PsykNytt vil automatisk gjenkjenne enheten som du kobler deg opp med. Skjermbildet er noe enklere og raskere å laste, men innholdet er det samme. Blant annet lastes ikke bilder før du har gått inn på hver enkelt artikkel.

Er du utenfor et område med trådløst nettverk, vil telefonen koble seg på mobilnettet når du åpner nettleseren. Det kan påløpe utgifter for dette, avhengig av hva slags abonnement du har.

PsykNytt er laget i verktøyet WordPress, og andre blogger som er laget i dette verktøyet, vil som oftest også ha et godt mobilgrensesnett.

Også Helsebiblioteket har nå fått et mobilt grensesnitt. Det samme gjelder Tidsskrift for den norske legeforening og Dagens medisin.

0

Ansatte som kjenner hverandre samarbeider best (Dobbeltdiagnose.no)

Prosjektet ”Sammen for barn og unge” skal inspirere kommunene til gode samarbeidsmodeller, forteller Aina Winsvold. Foto: Nova

– Den viktigste suksessfaktoren for godt samarbeid om tjenester til barn og unge er å la folk bli kjent med hverandre. Det skaper trygghet, sier forsker Aina Winsvold ved Nova.

– Det er svært viktig med formelle rutiner der grunnlaget blir lagt for gode relasjoner. Relasjonene er helt avgjørende for godt samarbeid, sier Aina Winsvold. I august la hun fram sluttevalueringsrapporten fra prosjektet ”Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge”.

”Sammen for barn og unge” er et samarbeid mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD). Alle kommuner kunne søke om å få bli med med i egne prosjekter i dette treårige paraplyprosjektet. 15 kommuner ble plukka ut. Seks av dem har deltatt i evalueringa.

Målet var å utvikle og prøve ut ulike modeller – modeller som i neste omgang kan inspirere og fungere som veiledning for andre kommuner. Kompetanseheving, økt samhandling, utvikling og bruk av individuell plan og brukermedvirkning har vært sentralt i modellene.

Prosjektet har hatt søkelys på samarbeid mellom en rekke instanser:

Les videre her

0

Bruk Helsebiblioteket på mobilen

Nå kan du bruke Helsebiblioteket på mobilen. Det er ikke en komplett kopi av nettstedet, men et nennsomt utvalg tilgjengelig i mobilvennlig versjon.

Flere og flere benytter mobiltelefonen til å gå på nettet, og mange nettsteder har merket en sterk økning i sidevisninger på mobiltelefon. Enkelte nettaviser ser at 30 prosent av sidevisningene er på telefon. Mange helsearbeidere har langsom eller dårlig nettilgang på jobb, og da kan mobiltelefonen være nyttig når man trenger opplysninger raskt.

Da Helsebiblioteket skulle lage sin mobilversjon, var det flere problemer som måtte løses.

Først måtte innholdssystemet oppgraderes. Bibliotekets egne sider var ikke mobilvennlige, og med noen unntak gjelder dette fortsatt.

Oppslagsverk

Dernest var veldig få av Helsebibliotekets vanlige kilder mobilvennlige. De kliniske oppslagsverkene Clinical Evidence og BMJ Best Practice er blant de første som har et mobilvennlig grensesnitt, og var selvskrevne ressurser i mobilutgaven.

Opplysninger om legemidler er et annet område der mobilen er en naturlig plattform. Både Felleskatalogen og Lexi-Comp har utmerkede app-er (nedlastingsversjoner). Per i dag må disse to ressursene lastes ned, da mobilvennlige nettsider ikke finnes ennå.

Forgiftninger

De første sidene til Helsebiblioteket som er tilpasset for mobil bruk, er behandlingsanbefalinger ved forgiftninger. Disse er laget av Giftinformasjonen. Pasientinformasjon oversatt fra BMJ Best Practice er også gjort lett tilgjengelige på mobil, og faglige prosedyrer er på vei til å bli mobiltilpasset.

Kalkulatorer

Under Medisinske kalkulatorer finner du online kalkulatorer fra UpToDate og nedlastbare fra MedCalc. Dette kan være verktøy for å regne ut medisindoser, finne kroppsmasseindeks eller sjekklister for om du bør ta røntgenbilder av en ankel eller ikke. Skåringsverktøy hører naturlig hjemme her, men de finnes ikke  på norsk i mobilversjon ennå.

Nyheter

Under Nyheter finner du noen av de få tidsskriftene som finnes i mobilversjon. Dagens Medisin og Tidsskrift for den norske legeforening tilhører pionerene, men veldig få av de virkelig store tidsskriftene er lett tilgjengelig i nettversjon. Du finner også lenke til bloggene PsykNytt og News@JAMA her.

Artikkelsøk

Du kan søke etter artikler på mobilen. Helsebiblioteket har tatt med PubMed for Handhelds og  McMasters pyramidesøk.

Rask utvikling

Helsebiblioteket på mobil er i rask utvikling, og dagens utvalg forventes å vokse etterhvert som nye tjenester blir tilgjengelige. Har du kommentarer eller ønsker til mobilversjonen, kan du sende en e-post til psyknytt@helsebiblioteket.no

0

Bred kunnskapsoversikt om depresjon sent i livet fra BMJ (The Mental Elf)

Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto

British Medical Journal publiserte nylig studie om depresjon og eldre. Studien oppsummerer den beste og mest oppdaterte kunnskapen om diagnosen og om håndteringen av pasienter som rammes av en depressiv lidelse i høy alder.

Metaanalysen tar sikte på å besvare en rekke spørsmål, som:

Hva er depresjon sent i livet og hvem rammes?

Øker depresjon risikoen for demens?

Hva slags medikamenter bør leger forskrive?

Hva er prognosen for eldre pasienter som lider av depresjon?

Forfatterne konkluderer blant annet med at depresjon hos eldre er forbundet med høyere risiko for død og uførhet, og at nedsatt kognitiv funksjonsevne og angst forekommer hyppigere hos eldre personer med depresjon, sammenlignet med yngre personer. Behandling med samtaleterapi og antidepressive legemidler er imidlertid like effektivt for eldre pasienter som for yngre pasienter.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Østfold gir alle innsyn i egne feil (Sykepleien.no)

Sykehuset Østfold satser på pasientsikkerhetsarbeid. Ill.foto: webphotographeer, iStockphoto

Siden i mai har Sykehuset Østfold lagt uønskede hendelser som er rapportert til Helsetilsynet ut på nettet. Legemiddelhåndteringen er der sykepleiere feiler mest.

Som første sykehus i Norge, begynte Sykehuset Østfold å legge ut de uønskede hendelsene de rapporterte til Helsetilsynet på sine nettsider i mai i år.

Filosofien er at man skal lære av egne feil, og at åpenhet er en forutsetning.

– Pasientene må være klar over at det er forbundet med risiko å bli behandlet i helsevesenet, sier Direktør for kommunikasjon og samhandling, Anne Grethe Erlandsen.

Meldingene er annonymiserte, men oppsummerer kort hva som har gått galt, sykehusets vurdering, og eventuelle tiltak som bør settes i verk.

Det eneste unntaket er meldinger som omhandler selvmord, de legges ikke på nett.

Les mer her: Åpne om egne feil

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

5 av 10 pasienter med schizofreni slutter med antipsykotika innen 60 dager (The Mental Elf)

Ubehagelig bivirkninger ved bruk av antipsykotika. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

Bare 45.7 prosent av alle pasienter med schizofreni fortsetter med antispykotika 30 dager etter at de er skrevet ut fra sykehuset, viser en ny og omfattende studie fra Finland.

Mange personer som lider av schizofreni finner det vanskelig å leve med bivirkningene av bruken av antipsykotiske legemidler, og foretrekker å slutte med medikamentene etter en tid.

Studien, som omfatter mer enn 2500 deltakere, viser at bare 58.2 prosent benyttet resept for antipsykotika i løpet av de 30 første dagene etter utskriving fra sykehuset. Forfatterne konkluderer blant annet med at depotantipsykotika gir færre gjentatte sykehusinnleggelser sammenlignet med oralutgaven av medikamentene.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

For lite kortvarig behandling med sovemidler (Dagens Medisin)

Sovemedisiner og beroligende: Viktig å forebygge langvarig bruk og avhengighet. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

For få norske pasienter får kortvarig behandling med sovemedisin og angstdempende preparater.

Avhengighet av sovemedisin og angstdempende preparater starter oftest med forskriving fra fastlege, men bare et fåtall av norske pasienter får altså kortvarig behandling med denne typen medikamenter, slik retningslinjene anbefaler.

Det er blant resultatene fra en studie som Svein Reidar Kjosavik, allmennlege og stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Bergen, nylig fikk publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

I artikkelen løfter han fram flere tankekors ved behandlingen av pasienter med angst og søvnproblemer.

Studien viser blant annet at bare omlag en tredel av pasientene behandles med slike medikamenter i en kort periode, slik internasjonale og nasjonale retningslinjer anbefaler.

Les mer her: For lite kortvarig behandling

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑