Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

3. oktober 2011

Fleksibilitet viktig på kommunale treffsteder (psykiskhelsearbeid.no)

Samvær med andre i lik situasjon kan gi økt selvtillit og mer trivsel. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Funn fra en et pågående doktorgradsarbeid ved NTNU og HiST tyder på at fleksibilitet er viktig når helsepersonell møter brukere med psykiske helseplager på kommunale treffsteder.

Åpne og fleksible kommunale tilbud kan hjelpe personer med psykiske helseplager til å mestre hverdagen og å delta i samfunnet. Det beskriver høgskolelektor Toril Elstad i artikkelen “Mental health centres as ‘meeting-places’ in the community: exploring the experiences of being service users and participants”. Artikkelen er publisert i Scandinavian Journal of Caring Sciences.

Å få profesjonell hjelp samtidig som man bor hjemme gir trygghet og kan hindre tilbakefall. Samvær med andre i lik situasjon kan gi økt selvtillit og mer trivsel, og det kan tenkes at slike tilbud kan være med på å redusere tallet på institusjonspasienter. Eller; at det tvert imot begrenser kontakten mellom personer med plager og samfunnet rundt – og forhindrer bedring? Viktige spørsmål står ubesvart, og det er nødvendig med mer forskning.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Små barn kan bli boende etter to år (Norsk Psykologforening)

Barnevernpanelet vil gi barn under omsorg mer stabilitet og trygghet. Ill.foto: Izmabel, iStockphoto

Små barn som har vært under omsorg i to år, skal som hovedregel bli boende hos fosterforeldrene. De foresattes adgang til anke innsnevres, fosterforeldre får partsrettigheter. Ungdom kan være i fosterhjem fram til de er 23 år, og kan flytte ut og komme tilbake. Slik lyder noen av forslagene til Barnevernpanelet.

Hvordan skal barnevernet organisere seg bedre, sikre brukermedvirkning og imøtekomme stadig nye kompetansebehov? Og, er regelverket godt nok? Barne-, likestillings-og inkluderingsminister Audun Lysbakken nedsatte Barnevernpanelet for å få svar.

28. september overleverte panelleder Helen Bjørnøy sin rapport.

Forslaget som har fått mest oppmerksomhet, innebærer at det skal bli lettere for fosterforeldre å adoptere små barn de har hatt omsorg for i mer enn to år. Hensikten er å gi barna større stabilitet og trygghet enn i dag.

Les hele saken her: Små barn kan bli boende etter to år

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hver tredje europeer rammes av en psykisk lidelse hvert år (The Mental Elf)

Nedslående tall fra EU. Ill.foto: gradts, iStockphoto

En ny undersøkelse blant EU-borgere er ingen oppløftende lesning: En tredjedel av den europeiske befolkningen antas å rammes en eller annen form for psykisk lidelse hvert år.

En gruppe forskere fra Tyskland oppdaterte nylig en studie fra 2005, der de presenterte forekomsten av psykiske og nevrologiske lidelser i EU per år. Norge, Island og Sveits var også inkludert i studien.

Resultatene fra den oppdaterte analysen var nedslående:

Forskerne anslår at 38,2 prosent av EUs befolkning (164.8 million mennesker) rammes av en psykisk lidelse hvert år. Tallet er høyere enn anslaget på 27,4 prosent fra 2005. Angstlidelser, søvnløshet og depressiv lidelse er blant de hyppigst forekommende lidelsene.

Les hele artikkelen fra The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Debatt: Ungdommens følelser og møtet med den instrumentelle fornuften (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Symptomer som depresjon, angst, tvang, adferdsproblemer, anoreksi, søvnløshet, raserianfall og uro peker alltid mot dramatiske livssituasjoner som ungdommen har behov for å bli møtt på. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Den instrumentelle fornuftens metoder – enten det er medisinering, plastisk kirurgi eller kognitiv atferdsterapi – gir hjelp uten å gå veien om ungdommens livshistorier. Slik hindres ungdommen i å oppdage sin egen individualitet, selv om symptombedring oppnås i øyeblikket.

Den vestlige kulturen har iverksatt et gigantisk medisinsk eksperiment. En foruroligende økning av barn og ungdom diagnostiseres og medisineres i stadig yngre alder. Medisineringen har økt eksplosivt i de fleste europeiske land, med USA som et sikkert forbilde. Jeg ønsker å vise at medisinering inngår og begrunnes i et større idegrunnlag som vi kan kalle den instrumentelle fornuft. Her blir symptomer mer forstått som et teknisk problem enn som en del av den livssituasjon mennesket befinner seg i. Den instrumentelle fornuftens metoder kan lett (mis)brukes av en helsetjeneste på jakt etter effektivitet og et samfunn som fremelsker ytre mål og konsum som verdier.

I krisens kjerne ligger muligheten for ungdommen til å oppdage sitt unike liv. Hva skjer når vi ikke lenger ser viktigheten av at de lever seg igjennom denne krisen?

Les videre her: Ungdommens følelser og møtet med den instrumentelle fornuften

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑