Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

19. september 2011

Sier nei til heroinassistert rusbehandling (Norsk Psykologforening)

Forslaget om å tilby heroinassistert behandling til heroinavhengige ble drøftet på Forskningsrådets konsensuskonferanse. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Et konsensuspanel sier nei til å ta i bruk heroin i behandling av rusmisbrukere. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, lyder begrunnelsen i en rapport som 1. september ble overrakt helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen.

Rapporten er skrevet av et konsensuspanel ledet av forskningsleder Sverre Nesvåg. Panelet vender altså tommelen ned for å benytte heroin som virkemiddel i behandlingen.

Begrunnelsen er flerdelt:

1. Store deler av målgruppen er ikke inkludert i de internasjonale studiene av heroinassistert behandling. I hvilken grad denne gruppen ville kunne ha nytte av et slikt tilbud vet man derfor lite om.

2. Panelet vurderer effektene av heroinassistert behandling å være bare beskjedent bedre enn effektene av annen substitusjonsbehandling.

3. Internasjonale studier viser stort frafall i løpet av få år av behandlingen. Det er indikasjoner på at frafallet er størst blant pasienter med svakt nettverk, høy komorbiditet og svak sosial fungering, den delen av målgruppen som har størst behov for et alternativ tilbud.

Les mer: Sier nei til heroinassistert rusbehandling

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Pasienter med amfetaminpsykoser utfordrer akuttavdelingene (Dobbeltdiagnose.no)

– Psykiatrien har ikke tradisjon for å ta rusfeltet på alvor, sier Jørgen Gustav Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. Foto: privat

Akuttavdelingene i psykiatrien er ikke alltid forberedt når pasienter med amfetaminutløste psykoser blir utagerende. – Selv avdelinger som tror de har rutiner og god kunnskap, kan komme til kort. Aggresjonsnivået og energien hos pasientene kan være voldsom. 

Utløser amfetamin psykose hos alle mennesker, eller kun hos de som er spesielt disponerte? Temaet opptar Jørgen Gustav Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Store krefter i sving

Den endelige sammenhengen mellom psykoser og bruk av sentralstimulerende midler som amfetamin og metamfetamin er ikke klarlagt, men sikkert er det at midlene kan utløse alvorlige psykoser med mye energi.

Pasienten føler seg uovervinnelig, men kan også føle seg truet og må forsvare seg. Følelsen av å ha store krefter tar de ut gjennom atferd som kan være voldsom. Faren for å skade seg selv og andre er stor.

Under Gardermokurset i november vil Bramness snakke om psykoser, og om amfetamin utløser psykose hos alle mennesker eller kun hos de som er disponerte for dette. Samlingen arrangeres av Utvalg for biologisk psykiatri i Norsk psykiatrisk forening. I år er tema «rus og psykiatri».

Les hele saken her

0

Les gratis: tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse har hentet sitt navn fra myten om Narcissus, som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: cokacoka, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter med faglig innhold relevant for personlighetsforstyrrelser. Du finner lenker til tidsskriftene nedenfor.

Blant annet får du tilgang til alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen (APA) og flere sentrale tidsskrifter fra Lippincott. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese. Hvis du ikke allerede er personlig bruker, kan du registrere deg gratis på et par minutter.

De fleste arbeidsplasser innen helsevesenet blir automatisk gjenkjent på IP-adresse, så er du på jobben, er sjansen stor for at du slipper å logge inn. Enkelte av tidsskriftene har en forsinkelse, slik at man ikke får lest de aller siste numrene.

Her er noen av tidsskriftene som regelmessig bringer innhold relevant for personlighetsforstyrrelser:

Journal of abnormal psychology
Tilgjengelig fra 1906. Utgis av APA. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese dette.

Journal of Individual Differences
Tilgjengelig fra 2005. Utgis av APA. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese dette.

Journal of Nervous & Mental Disease
Tilgjengelig fra 1996. Utgis av Lippincott, leveres av Ovid. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese dette.

Journal of personality and social psychology
Tilgjengelig fra 1965. Utgis av APA. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese dette.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser

Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser

Helsebibliotekets tidsskrifter

Disclaimer: Fotografiene i Psyknytt er illustrasjonsfoto.

0

Har desentraliseringen gått for langt? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mye kan tyde på at sengeavdelinger lokalt sluker mye ressurser. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Lars Henrik Myklebust har sammenlignet det psykiske helsetilbudet i Vesterålen og Lofoten. Resultatene er oppsiktsvekkende og burde skape debatt.

Vesterålen og Lofoten har ganske likt befolkningsgrunnlag og lik geografi, og skulle ha omtrent samme behov for psykiske helsetjenester. Men de har organisert helsetilbudet forskjellig, og dette var bakgrunnen for etableringen av det såkalte VELO-prosjektet, oppkalt etter henholdsvis Vesterålen og Lofoten, i 2005.

Prosjektet ville undersøke hvilke konsekvenser de to modellene hadde for tilbudet til pasientene. Da prosjektet ble utlyst, hadde Lars Henrik Myklebust jobbet klinisk i 5–6 år. Han hadde gjort seg mange tanker om systemene han jobbet innenfor, og om hva som kunne vært gjort bedre. Nå så han en anledning til å kombinere sitt samfunnsengasjement med forskning, og søkte seg inn i VELO-prosjektet.

– Det kommer stadig nye modeller og planer for organisering av tjenestene, men vi vet lite om hvilke effekter organiseringen har for den enkelte pasienten, påpeker psykologspesialisten.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du oppsummert forskning om søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Anita Patterson, iStockphoto

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og oppsummert. Du finner lenker til slike forskningsoppsummeringer om depresjon og andre stemningslidelser nederst i artikkelen.

Enkeltstudier av effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.

Helsebiblioteket indekserer all oppsummert forskning på Kunnskapssenterets sider. Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Psykisk helse>Søvnforstyrrelser>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Trenger oppfølging lenge (Rådet for psykisk helse)

- Internasjonal forskning tyder på at opp til 50 prosent av dem som er rammet av hendelsen 22. juli, vil trenge psykologhjelp. Ill.foto: andreart, iStockphoto

– Vi må være spesielt oppmerksomme på de unge som har vært på Utøya. Ungdommene må følges opp lenge, i hvert fall ett år, sier Tine Jensen, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Et høyt stressnivå de første ukene etter terroren er normal reaksjon, det skal ikke behandles. Men hvis uroen ikke går ned, kan det bli kronisk, det må vi være oppmerksomme på, sier Jensen. Hun forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og er en av landets fremste spesialister på posttraumatisk stress, PTS. Hun har blant annet forsket på reaksjoner etter tsunamien i 2004. Nylig holdt hun kurs i traumebehandling for 400 psykologer fra hele landet.

– Noen rammede viser lite tegn til stress med en gang, men kan utvikle symptomer over lengre tid, kanskje etter flere år. Symptomene kan ligne på depresjon, sosial angst eller panikkangst. Hvis psykologen ikke forstår at dette er posttraumatiske reaksjoner, så risikerer man å ikke gi riktig behandling.

Les hele saken her: Trenger oppfølging lenge

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Pasientens opplevelse av tid kan avdekke demens (Utvalgt forskning)

Tidsforvirring kan være tegn på demens eller delir hos eldre pasienter. Ill.foto: diephosi, iStockphoto

Enkelt og effektivt: Eldre sykehuspasienters tidsoppfatning kan gi en pekepinn på hvorvidt vedkommende har demens eller ikke. Det viser en ny studie.

Hvordan avdekke demens eller delir hos eldre sykehuspasienter? Dersom vedkommende er desorientert og tar feil av dag, måned eller år, kan det være at hun eller han lider av demens eller delir.

Over 250 pasienter deltok i den nye studien, der det å ta feil av hvilket årstall det var, ble funnet å være det sikreste tegnet på demens eller delir.

Forfatterne konkluderer med at pasientens tidsoppfatning er en klar og sikker nok indikator på demens eller delir til å iverksette en mer detaljert vurdering av kognitiv status hos pasientgruppen.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Er antidepressiver trafikkfarlige? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Trafikkfarlig: Økt risiko for ulykker ved bruk av antidepressiva. Ill.photo: SoCalShooter, iStockphoto

Bruk av selektive serotoninreopptakshemmere er assosiert med økt risiko for trafikkulykker, viser ny studie.

Benzodiazepiner gir økt risiko for trafikkulykker, men hvordan andre psykoaktive legemidler påvirker kjøreevnen, er mindre kartlagt. Denne sammenhengen er nå undersøkt i en nederlandsk studie, der forskerne hentet data fra tre kilder: reseptregister, førerkortregister og ulykkesstatistikker fra politiet.

Studien omfattet 3 963 bilførere som krevde medisinsk assistanse etter en trafikkulykke i perioden 2000 – 07 og 18 828 kontrollpersoner med førerkort som ikke var utsatt for trafikkulykke i denne perioden.

Trafikkulykker forekom hyppigere blant brukere av angstdempende legemidler (oddsratio 1,54; 95 % KI 1,11 – 2,15). Slike ulykker var også hyppigere blant personer som hadde fått forskrevet selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) (oddsratio 2,03; 95 % KI 1,31 – 3,14). Disse analysene var korrigert for bl.a. kjønn, alder og alkoholkonsum.

Les hele artikkelen: Er antidepressiver trafikkfarlige?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑