Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

12. september 2011

Få tenåringer behandles for sin depresjon (Dagens Medisin)

Forskere etterlyser forbedrede diagnostiske verktøy og behandling for unge med depressive lidelser. Ill.foto: diane39, iStockphoto

En ny studie viser at nesten én av fire ungdomsskoleelever har vært deprimerte i løpet av livet. Få får behandling for plagene.

Nylig publiserte førsteamanuensis ved NTNU Anne Mari Sund med kolleger sine funn i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health.

I studien ble nærmere 2500 tenåringer spurt om sin mentale helse.

23 prosent av de spurte hadde vært deprimerte.

Prevalensen for nåværende depressiv lidelse, dystymi (senket stemningsleie) og dobbeldepresjon (episoder med unipolar depresjon i tillegg dystymi) var henholdsvis på 2,6, 1,0 og 0,6 prosent.

Prevalensen for depresjon der pasienten ikke tilfredsstilte kriteriene for en mer spesifikk diagnose (depresjon NOS), var på 6,3 prosent.

Les mer: Få tenåringer behandles for sin depresjon

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du retningslinjer for angstlidelser

På Helsebiblioteket kan du enkelt finne retningslinjer. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer og har blant annet bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer. For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen vil bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst. For dynamisk oppdatering kan du gjerne sjekke engelskspråklige retningslinjer om angstlidelser anbefalt av Clinical Evidence.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene bedre skal ta i bruk nettets muligheter når de publiseres.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for angstlidelser

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

APA Practice Guidelines

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kognitiv atferdsterapi best i behandling av sosial fobi (Utvalgt forskning)

Sosial fobi er en angstlidelse som kjennetegnes av intens frykt i sosiale situasjoner. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi er mer effektiv enn interpersonlig psykoterapi som behandling av sosial angstlidelse, ifølge en ny studie. Begge behandlingsformer er imidlertid effektive. 

Kognitiv atferdsterapi (KAT) fokuserer på å endre de underliggende, dysfunksjonelle tankemønstrene ved sosial angstlidelse, mens interpersonlig psykoterapi (IPT) tar sikte på å endre problematiske atferdsmønstre som kan være med på å opprettholde den sosiale fobien. Hvilken behandlingsform fungerer best?

Studien sammenligner effekten av de to tiltakene. Litt over hundre personer, som alle tilfredsstilte diagnosekravene for sosial angstlidelse, deltok i studien. Deltakerne mottok 16 sesjoner med enten KAT eller IPT, sammenlignet med venteliste-kontroll.

Forskerne konkluderer med at begge terapiformer fører til markant bedring ved sosial fobi. KAT gir imidlertid statistisk holdbart bedre resultater enn IPT.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Les gratis: tidsskrifter om psykisk helsearbeid

Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese hjemme også. Ill.foto: danielle71, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter med faglig innhold relevant for psykisk helsearbeid. Du finner lenker til tidsskriftene nedenfor.

Blant annet får du tilgang til alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen (APA) og flere sentrale tidsskrifter fra Lippincott. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese. Hvis du ikke allerede er personlig bruker, kan du registrere deg gratis på et par minutter.

De fleste arbeidsplasser innen helsevesenet blir automatisk gjenkjent på IP-adresse, så er du på jobben, er sjansen stor for at du slipper å logge inn. Enkelte av tidsskriftene har en forsinkelse, slik at man ikke får lest de aller siste numrene.

Her er noen av tidsskriftene som regelmessig bringer innhold relevant for psykisk helsearbeid:

Evidence-Based Mental Health
Tilgjengelig fra og med 1998 . Utgis av BMJ.

Families, Systems, & Health
Tilgjengelig fra og med 1983. Utgis av APA.

Family and Community Health
Tilgjengelig fra og med 1999. Utgis av Lippincott. Tilgjengelig via Ovid.

Family Process
Tilgjengelig fra og med 1999. Utgis av Blackwell-Wiley. Tilgjengelig via Proquest.

Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Tilgjengelig fra og med 2004. Tidsskriftheftene er sperret 180 dager etter utgivelse, men er deretter fritt tilgjengelige. Helsebiblioteket har ikke abonnement på dette.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter om psykisk helsearbeid

Helsebibliotekets sider om psykisk helsearbeid

Helsebibliotekets tidsskrifter

Disclaimer: Fotografiene på PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Legers ansvar ved sorg, sykdom og sykmeldinger (Dagens Medisin)

Skal pasienten sykmeldes? Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Spørsmålet om rett til sykmelding er ikke først og fremst avhengig av en klar medisinsk diagnose, men av pasientens helhetlige helsetilstand, hvorav sorg naturligvis kan være et element.

Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem, Trygderetten

UTØYA OG OSLO-TERROREN har aktualisert spørsmålet om sorg gir rett til sykmelding. Ifølge Aftenposten 8. august benekter allmennlege Morten Laudal dette med henvisning til nye retningslinjer, men hevder at leger tvinges til å bryte retningslinjene for å gi pasientene forsvarlig behandling.

Fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) er beskjeden til sønderknuste pårørende at dyp sorg ikke er sykdom. Jeg legger til grunn at det er snakk om Faglig veiledning for sykmeldere.

Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for Laudals restriktive tolkning.

VILKÅRENE. I veiledningen forenkles sykmeldingsvurderingen til to hovedspørsmål, hvorav det første naturlig nok er: Skal pasienten sykmeldes?

For å svare på spørsmålet, oppfordres legen til å stille seg selv ytterligere to spørsmål: 1) Har pasienten nedsatt funksjon og arbeidsevne? og 2) Er dette forårsaket av sykdom eller skade?

Hvis legen svarer ja på begge, og ikke anser at det finnes tilfredsstillende alternativer til sykmelding, er vilkårene for sykmelding oppfylt.

Les mer her: Legers ansvar ved sorg, sykdom og sykmeldinger

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Sammenhenger mellom epilepsi og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Depresjoner anses i dag for å være den hyppigst forekommende komorbide tilstanden hos epilepsipasienter. Ill.foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Bakgrunn

Depresjoner forekommer hyppigere blant epilepsipasienter enn i den generelle befolkningen. Hos mange har depresjonene større innvirkning på livskvaliteten enn selve anfallene.

Materiale og metode

Grunnlaget for artikkelen er et ikke-systematisk søk i PubMed og egne kliniske erfaringer med pasientgruppen.

Resultater

Fordi depresjonssymptomene hos epilepsipasienter ofte er svingende og noe atypiske sammenliknet med symptomene hos pasienter med depresjon uten epilepsi, kan diagnostikken være vanskelig. Depresjoner kan ha en tidsmessig relasjon til anfallene (iktalt eller periiktalt), men vanligere er depresjoner som opptrer uavhengig av anfallene, dvs. interiktalt. Depresjonene kan ha nevrobiologiske, psykososiale og iatrogene årsaker. Særlig utsatte er de med temporolimbisk epilepsi, fokus i venstre hemisfære og/eller som får GABAerge medikamenter. Antidepressiver kan i enkelte tilfeller senke anfallsterskelen, men dette gjelder ikke, eller i liten grad, SSRI- eller SNRI-preparater. Derfor anbefales disse som førstevalg ved medikamentell behandling av depresjoner i denne pasientgruppen.

Fortolkning

Det er en bidireksjonalitet mellom epilepsi og depresjon, idet den ene tilstanden øker risikoen for den andre og vice versa. I de senere år er det funnet flere felles patofysiologiske mekanismer som vi tror kan forklare dette fenomenet. Depresjoner i epilepsipopulasjonen blir ofte ikke erkjent og følgelig heller ikke behandlet. Vi tror at antidepressiv behandling kan bedre livssituasjonen for mange av disse pasientene.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Psykoedukasjon kan hjelpe ved schizofreni (Utvalgt forskning)

Innsikt kan hjelpe schizofreni-pasienter til å håndtere sykdommen bedre. Ill.foto: endopack, iStockphoto

Psykoedukasjon kan redusere tilbakefall og føre til færre sykehusinnleggelser hos personer som lider av schizofreni, konkluderer en ny metaanalyse.

Schizofreni er en alvorlig og kronisk sykdom preget av blant annet manglende sykdomsinnsikt og vanskeligheter med å følge opp behandling. Kunnskap om egen tilstand og behandlingsmetoder synes å ha en positiv effekt hos pasientgruppen.

Forskere har samlet og analysert data fra Cochrane-biblioteket. Studien omfatter over 5000 deltakere, hvorav de fleste er pasienter i institusjoner, og strekker seg over perioden 1988 til 2009.

Analysen konkluderer med at psykoedukasjon medvirker til mindre tilbakefall, færre og kortere innleggelser og bedre oppfølging av behandling. Forfatterne understreker imidlertid at studiene er av begrenset kvalitet, og råder til mer forskning på det de kaller «en lovende tilnærming» på området.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.


Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Tidlig barnehagestart ikke skadelig for barn flest (Folkehelseinstituttet)

Den største andelen av barn som passes utenfor hjemmet i perioden før de er 18 måneder er i barnehage. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto

Hvilke barnepassordninger benytter foreldre for sine barn fram til de er 18 måneder? Og hvordan påvirkes barnas språklige ferdigheter og psykiske fungering ved femårsalder? Dette er spørsmål som belyses i en ny rapport som Folkehelseinstituttet har utarbeidet som del av et samarbeidsprosjekt med Kunnskapsdepartementet. Rapporten gir ikke holdepunkter for at tidlig barnehagestart er skadelig, men noen barn kan være spesielt sårbare.

De fleste førskolebarn i Norge er i dag i ulike barnepassordninger, og langt den største andelen er i barnehage. Til forskjell fra i de fleste andre land, er barn i Norge med funksjonsvansker vanligvis integrert i barnegruppene. Barnepassordninger er dermed viktige arenaer for språk- og læring og for forebygging og mestring av psykiske problemer uavhengig av barnets funksjonsnivå. Dette innebærer også at vi har gode muligheter til å framskaffe kunnskap om hvordan forholdene kan legges til rette for læring og mestring av daglige utfordringer hos barn med ulikt utgangspunkt. Hvilken betydning ulike barnepassordninger har for barns utvikling diskuteres hyppig i mange fagmiljøer.

Hensikten med rapporten ”Barnepass fram til 18 måneder. Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved fem år” har vært å fremskaffe mer kunnskap om hva slags barnepassordninger som benyttes og hvordan ulike ordninger påvirker barnas fungering.

Les mer

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑