Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

5. september 2011

– Narkotikabegrepet kan med fordel forlates (Tidsskrift for Den norske legeforening)

- Den juridiske definisjonen av narkotika er mer omfattende enn den «folkelige» oppfatningen av begrepet, som vanligvis begrenser seg til illegale rusmidler som cannabis, kokain, amfetamin og heroin. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Narkotika er det vi forskriver på A-resepter. Eller?

Ordet narkotika (flertallsform av narkotikum) er avledet fra det greske ordet narce, som betyr bedøvelse. Et narkotikum er altså et bedøvende middel – eller, mer presist, et middel som kan indusere stupor, koma og analgesi. Hvis man tar utgangspunkt i denne definisjonen, hvilket man gjør både i engelskspråklig litteratur («narcotics») og medisinskfaglig sammenheng, er begrepet synonymt med morfinliknende bedøvende midler. Med andre ord: Narkotika er det samme som opioider.

Denne betydningen synes over tid å ha blitt erstattet av en mer juridisk tolking, der ordet narkotika brukes som en samlebetegnelse for alle ulovlige eller reseptbelagte rusgivende substanser, uavhengig av deres farmakologiske egenskaper. I Norge er for tiden 264 substanser – samt derivater av disse – klassifisert som narkotika i den såkalte «narkotikalisten». Siden det er store ulikheter i disse substansenes farmakologiske egenskaper, og siden listen stadig utvides, har det blitt vanskelig å besvare spørsmålet «hva er et narkotikum?» uten å havne i en sirkelargumentasjon av type «noe som omfattes av narkotikalisten».

Les videre: Hva er egentlig narkotika?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Her finner du oppsummert forskning om voldsrisiko og kriminalitet

Bilde av maskert mann med pistol
Nå er det enklere å finne oppsummert forskning om kriminalitet. Ill.foto: Rockard, iStockphoto

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til slike forskningsoppsummeringer om voldsrisiko og kriminalitet nederst i artikkelen.

Enkeltstudier av effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre, at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. Innenfor voldsrisiko og kriminalitet formidler Helsebiblioteket også oversikter fra Campbell-samarbeidet. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversettes alle titlene til norsk.

Helsebiblioteket indekserer alt innhold på Kunnskapssenterets sider. Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også oppsummert forskning for de aktuelle fagområdene.

Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel voldsrisiko og kriminalitet:

Klikk deg inn på: Helsebiblioteket>Psykisk helse>Voldsrisiko og kriminalitet>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:
Oppsummert forskning om Voldsrisiko og kriminalitet
Oppsummert forskning om psykisk helse
Kunnskapssenterets publikasjoner om psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Åtte ting du bør vite om søvnvansker (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Søvnforskere flest er i dag opptatt av insomni som selvstendig psykisk lidelse. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Her får du en kjapp innføring i fakta om søvnvansker – om forekomst, risiko, konsekvenser og anbefalt behandling.

FAKTA: SØVN

·Rundt 10 prosent av voksne oppfyller diagnostisk kriterier for kronisk insomni

·Førstevalget blant fastleger er fortsatt farmakologiske behandling. Men denne bør ikke gis sammenhengende i mer enn 3–4 uker siden effekten forsvinner ved lengre tids bruk

·Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) har vist seg som den klart beste behandlingen

·Legeforeningen arrangerer nå flere kurs i året rettet mot fastleger for å bedre kunnskapen om kognitiv atferdsterapi som behandling. Psykologforeningen har enda ikke et tilsvarende tilbud

Er søvnvansker en egen psykisk lidelse eller del av andre?

Historisk sett har man sett på søvnvansker som et symptom på andre psykiske lidelser, og da først og fremst depresjon og angst. Fram til relativt nylig opererte man med begrepene primær insomni, hvor pasienten kun led av søvnvansker, og sekundær insomni, hvor søvnvanskene ble ansett som et symptom på en psykisk eller somatisk lidelse.

I de senere år har man derimot gått mer og mer bort fra et slikt syn; de aller fleste søvnforskere er nå enige om at insomni skal ansees som en egen psykisk lidelse, med selvstendig etiologi og selvstendige risikofaktorer og konsekvenser. Dette reflekteres også i diagnosesystemene (ICD-10 og DSM-IV), hvor insomni er en egen diagnose.

Les mer: Åtte ting psykologer bør vite om søvnvansker

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du rapporter om psykisk utviklingshemming

Fagfolk og andre som hjelper mennesker med psykisk utviklingshemning kan ha nytte av å lese norske rapporter. Ill.foto: Diloute, iStockphoto.

Helsebiblioteket har samlet norske rapporter som er relevante for arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Du finner lenker til rapportene under.

Det kan være vanskelig å finne alle offentlige rapporter som er relevante for et fagområde. Emnebibliotek psykisk helse har derfor samlet rapportene for hvert fagområde.

Rapportene er hentet fra offisielle statlige nettsteder som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret, og også fra organisasjoner som FAFO og Legeforeningen.

Innsamlingen skjer ved systematisk å overvåke nettstedene gjennom å abonnere på RSS-feeds, e-postutsendelser, og ved manuell gjennomgang av nettstedene.

Dersom du vet om en rapport vi ikke har fått med oss, setter vi pris på om du kontakter nettredaktøren.

Innenfor feltet psykisk utviklingshemming finner du for eksempel rapporter som:

Rettssikkerhet for utviklingshemmede

Rapport om tvangstiltak overfor personer med psykisk utviklingshemning

Utviklingshemmede med alvorlige adferdsavvik og /eller psykiske lidelser. En kartlegging av spesialisthelsetjenestens tilbud og behov

Aktuelle lenker:

Alle rapporter om psykisk utviklingshemming

Alle rapporter innen psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– LAR-retningslinja skal først og fremst forebygge (Dobbeltdiagnose)

Retningslinja vil forhåpentligvis forebygge rusproblemer og psykiske lidelser hos barna, sier Jan Egil Wold. Foto: Sidsel Skotland

– Retningslinja for gravide i LAR skal først og fremst bidra til at barna ikke blir skada, og forebygge at de seinere i livet får rusproblemer og psykiske lidelser. Det er altså i stor grad snakk om forebygging, sier Jan Egil Wold.

Jan Egil Wold er psykiater ved BUP Nord-Trøndelag, og en av de 17 medlemmene i utvalget bak Nasjonal retningslinje for gravide i LAR, som kom i begynnelsen av mai.

Per 1. januar 2011 regner en med at det i Norge er født rundt 300 barn av kvinner som har brukt metadon eller buprenorfin i svangerskapet. Det er forventa at det i åra framover vil bli født mellom 30 og 60 barn med dette utgangspunktet.

Urealistisk med nedtrapping

Gravide kvinner i LAR i Norge bruker relativt høye doser sammenlikna med andre land, sjøl om mange trapper noe ned på medikamentbruken under graviditeten. Dette bekymret ei gruppe i utvalget så mye at de tok dissens på en av utvalgets anbefalinger.

Les mer: – Først og fremst forebygging

0

Vi må skille psykisk lidelse fra autisme (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Symptomene på angst og depresjon hos personer med autisme og utviklingshemning er overraskende like dem vi finner hos andre. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Mennesker med autisme og psykisk utviklingshemning lider fordi deres psykiske problemer ikke blir oppdaget. Et nytt kartleggingsverktøy kan gi bedre hjelp.

Vanskelighetene med å gjenkjenne psykiske lidelser hos mennesker med autisme og utviklingshemning fører til at mange går med store problemer uten å få hjelp. Som ledd i sitt doktorgradsarbeid har Sissel Berge Helverschou utviklet en sjekkliste som kan gjøre problemene lettere å oppdage.

Dette er mennesker som har problemer med å fortelle om det de strever med. Situasjonen blir ikke lettere ved at omgivelsene ofte knytter vanskelighetene deres til autismediagnosen, og ikke forstår at for eksempel uro, søvnproblemer eller passivitet kan henge sammen med angst, vrangforestillinger eller depresjon.

Da Nasjonalt kompetanseenhet for autisme skulle bidra til utvikling av et spesielt tilpasset tilbud for psykisk helsehjelp til denne gruppen, oppsto det usikkerhet om kriteriene som skulle legges til grunn.

– Vi måtte gå inn i helt fundamentale spørsmål: Hva er angst? Hva er depresjon? Hva er autisme? Først da kunne vi begynne arbeidet med å utvikle metoder for å fange opp psykiske lidelser hos disse personene, sier Helverschou.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fornøyde med «Aktiv på dagtid» (Dagens Medisin)

Tilbudet Aktiv på dagtid drives i regi av Oslo Idrettskrets og har eksistert siden 1995. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Brukere av treningstilbudet Aktiv på dagtid er svært fornøyde. Dette fremgår av NOVAs evalueringsrapport.

Aktiv på dagtid (Apd) er et treningstilbud for folk utenfor arbeidslivet i Oslo, som personer på arbeidsavklaringspenger, trygdede og sykmeldte.

Nå viser en ny NOVA-rapport at de 498 deltakerne som deltok i spørreundersøkelsen, har vært svært fornøyd med tilbudet.

Mange forteller også at de har utbytte av treningen i form av bedre helse og bedre form, og de blir mer fornøyde med seg selv. Svært mange mener deltakelsen har bedret helsen – også psykisk helse.

Aktiv på dagtid representerer samtidig et møtested og mange oppgir at det er et sted der de føler de blir møtt som vanlige mennesker – noe de setter stor pris på, melder NOVA.

Les mer: Vellykket treningsprosjekt

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Effektiv behandling mot tannlegeskrekk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det er mulig å bli kvitt tannlegeskrekken. Ill.foto: fahrner, iStockphoto

Eksponeringsbehandling har god effekt mot tannlegeskrekk. Én intensiv eksponeringsbehandling på inntil tre timer er like bra som fem korte, ukentlige behandlinger.

Nesten 30 % av oss vil utvikle en angstlidelse i løpet av livet. Spesifikke fobier, deriblant tannlegeskrekk og sprøyteskrekk, utgjør den største undergruppen, ifølge psykolog Kristin Haukebø.

– Man vet hvilken behandling som hjelper – eksponeringsterapi. Det har vært vanskelig å gi disse pasientene optimal behandling grunnet det tverrfaglige samarbeidet som kreves, sier hun.

Haukebø har gjort en studie med 40 pasienter med odontofobi som i gjennomsnitt hadde unngått tannlegen i 11 år og som knapt klarte å sette seg i tannlegestolen. Etter eksponeringsbehandling, enten i én lang sesjon eller fordelt over fem korte sesjoner over fem uker, klarte de å motta vanlig tannbehandling. Totalt 77 % klarte å oppsøke tannlege i året etter avsluttet terapi. All behandling ble utført av tannleger ved Senter for odontofobi med spesiell kompetanse i kognitiv atferdsterapi.

Les mer: Effektiv behandling mot tannlegeskrekk

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑