Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

14. juni 2011

450 000 norske barn har foreldre med rus- eller psykiske problemer (Folkehelseinstituttet)

Mange barn i Norge vokser opp i familier som sliter. Ill.foto: Colonel, iStockphoto

I en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet er det gjort beregninger av hvor mange barn som har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. Rapporten anslår at for 450 000 barn i Norge tilhører minst én av foreldrene den ene eller begge grupper.

Av disse har om lag 135 000 barn foreldre med alvorlige lidelser. Alvorlighetsgraden har betydning for risikoen for negative konsekvenser hos barna.

Situasjonen til barn av psykisk syke og rusmisbrukere har de siste årene fått økende oppmerksomhet. I rapporten fra Folkehelseinstituttet som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, er det beregnet hvor mange barn som har én eller to foreldre som har psykiske lidelser eller som misbruker alkohol, og hvilken risiko som er knyttet til en slik livssituasjon. Beregningene er basert på hele befolkningen, ikke bare på mindretallet som søker hjelp hos helsevesenet for slike problemer.

Les mer her: Barn med foreldre som har psykiske lidelser eller som misbruker alkohol

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Økte ressurser reduserer ikke selvmordsrisiko (Dagens Medisin)

Målet med Bærumsmodellen er raskt å etablere tilpasset oppfølging og behandling av selvmordsforsøkere og deres pårørende. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Økte ressurser i psykisk helsevern er ikke tilstrekkelig for å redusere forekomsten av selvmord. Norsk forskning viser at Bærumsmodellen kan være en effektiv oppfølgingsmodell av selvmordskandidater.

Forsker og sosiolog Håkon A. Johannessen ved Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved Folkehelseinstituttet har tidligere i sitt doktorgradsarbeid vist at det ikke er holdepunkter for at kortere psykiatriske sykehusopphold øker risikoen for gjentatte selvmordsforsøk og selvmord.

Funnene fra studien viste at overgang fra tradisjonelle statlige psykiatriske døgninstitusjoner til distriktspsykiatriske sentre, med vekt på korte døgnopphold og mer poliklinisk behandling, ikke hadde noen negative konsekvenser for innlagte selvmordsforsøkere.

Videre fant Johannessen at behandlingskjedeintervensjon, kjent som Bærumsmodellen, kan ha effekt på oppfølging av selvmordsforsøkere.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du rapporter relevante for DPSene

Det er lettere å finne alle rapporter om et fagområde på Helsebiblioteket. Ill.foto: SimFan, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske rapporter som er relvante for arbeidet i distriktpsykiatriske sentre. Du finner lenker til rapportene nedenfor.

Det kan være vanskelig å finne alle offentlige rapporter som er relevante for et fagområde. Emnebibliotek psykisk helse har derfor samlet rapportene for hvert fagområde.

Rapportene er hentet fra offisielle statlige nettsteder som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret, og også fra organisasjoner som FAFO og Legeforeningen.

Innsamlingen skjer ved systematisk å overvåke nettstedene gjennom å abonnere på RSS-feeds, e-postutsendelser, og ved manuell gjennomgang av nettstedene. Dersom du vet om en rapport vi ikke har fått med oss, setter vi pris på om du kontakter nettredaktøren.

Innenfor feltet DPS finner du for eksempel rapporter som:

Distriktspsykiatriske tjenester – likeverdige tilbud?

Arbeidsdeling og samarbeid mellom DPS og sykehus

Desentraliserte tjenester? Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 2009

Aktuelle lenker:

Alle rapportene om DPS

0

Holdninger gir behandlingsforskjeller (Dagens Medisin)

Enkelte LAR-sentre hadde færre pasienter som hadde brukt rusmidler de siste fire ukene enn andre sentre. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Personalets holdninger gir ulik behandling ved regionale sentre som tilbyr legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Sykepleier og Master of Public Heath Linn Gjersing fant i sin doktorgradsavhandling samsvar mellom LAR-ansattes holdninger og behandlingsforskjeller mellom de ulike LAR-sentrene.

Sentre som var mer positive til at pasienter burde skrives ut av behandlingen ved vedvarende rusbruk, hadde færre pasienter per behandler, hyppigere urinprøver og flere pasienter som hadde deltatt i ansvarsgruppemøter de siste fire ukene.

Samtidig hadde disse sentrene færre pasienter som hadde brukt rusmidler de siste fire ukene, flere pasienter i arbeid og flere pasienter med fast bolig.

Institusjonene med de positive utskrivningsholdningene ble sammenlignet med sentrene som hadde motsatte holdninger, det vil se de som ville beholde disse pasientene på senteret.

Les mer: Holdninger gir behandlingsforskjeller

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Fra i høst får du gode råd elektronisk (Dobbeltdiagnose.no)

– Retningslinjen på nett vil bli et praktisk verktøy der det skal være enkelt å finne frem til den delen man ønsker å se på, sier prosjektleder Merete Møller. Foto: Bjørn Kvaal

Den nye retningslinjen for personer med rus- og psykisk lidelse kommer i fullelektronisk versjon til høsten. Mange av nettets fortrinn fremfor papir skal tas i bruk.

Snart innføres de nye retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).

Men blir behandlingstilbudet til rus- og psykiatripasienter bedre ved å flytte rådene fra papir til nett?

– Ja, mener Merete Møller, fagkonsulent og prosjektleder for Nettstøttet endring på fagfeltet rus- og psykisk lidelse engasjert av KoRus-Øst. Hun er til vanlig ansatt ved avdeling for rusbehandling ved Sykehuset Østfold. Hilde Mogensen ved Sykehuset Innlandet og Arild Schillinger ved Sykehuset Østfold deltar også i dette arbeidet.

Planen er at den elektroniske retningslinjen skal være klar til lansering høsten 2011.

Møller arbeider nå med å lage et elektronisk oppslagsverk av retningslinjene. Dette er et av flere grep rundt implementeringen som skal gjøre retningslinjen tilgjengelig og sørge for at den blir tatt i bruk.

Les mer: Fra i høst får du gode råd elektronisk

0

E-læringsprogram om individuell plan (Psykiskhelsearbeid.no)

Kurs i bruk av Individuell plan nå på nett. Ill.foto: tacojim, iStockphoto

Helse Midt-Norge RHF har i samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling (NST) utviklet et åpent nettbasert opplæringsprogram i bruk av Individuell plan (IP) basert på monologer og kortfilmer.

Programmets målgruppe er alle. Både de som selv ønsker en plan, eier en plan, er deltagere i en plan eller til de som trenger informasjon om ordningen.

Programmet har samlet informasjon, dokumentasjon og erfaringer rundt det som har med individuell plan å gjøre, og dette vil gjøre det lettere for deg å finne det du ønsker på en plass.

Gjennom programmet gis det råd til hvordan en kan utvikle gode, individuelle planer. Programmet skal også ha fokus på at fagpersoner får innsikt i sitt ansvar for å sette i gang, og drive planarbeidet

Programmet er bygd opp av hovedkapitler og underkapitler. I hvert hovedkapittel får du en beskrivelse av innhold og hensikt. For å tydeliggjøre situasjoner som kan være en utfordring i praksis, presenterer vi dette i monologer og kortfilmer.

Kurset er gratis og åpent for alle.

Les mer: E-læringsprogram om individuell plan

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Mer alvorlige psykose-symptomer hos innvandrere (Dagens Medisin)

Afrikanske innvandrere opplever diskriminering i større grad enn innvandrere fra andre deler av verden. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Innvandrere med schizofreni og psykoselidelser har flere alvorlige symptomer enn etniske nordmenn. Miljøfaktorer kan være årsaken til denne sammenhengen, ifølge et nytt doktorgradsarbeid.

Psykolog og stipendiat Akiah Ottesen Berg ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo fant i tillegg at innvandrere har mer positive symptomer, det vil si vrangforestillinger og hallusinasjoner, i tillegg til mer depresjon enn etniske nordmenn.

Videre undersøkelser av de aktuelle pasientene viste at alvorlighetsgraden av disse symptomene hadde sammenheng med en grad av opplevd diskriminering.

Afrikanske innvandrere opplevde i større grad å bli diskriminert enn immigranter fra Asia og Europa. Det ble samtidig funnet større grad av symptomer hos afrikanere.

Berg fant en mulig sammenheng mellom vitamin D-mangel og psykose. Over 80 prosent av innvandrere og over halvparten av etniske nordmenn med psykose, hadde en mangeltilstand av vitaminet.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Anerkjent DPS jobber best i gråsonene (Sykepleien.no)

I eliteserien innen psykisk helsevern: Nordfjord psykiatrisenter.

Nordfjord psykiatrisenter jobber for et mykere skille mellom første- og andrelinjetjenesten, og kaller det «de glade gråsoner».

Nordfjord psykiatrisenter (NPS) i Sogn og Fjordane kunne tidligere denne måneden invitere til markering av 20 års drift. Ikke for å komme med selvskryt, selv om mange mener det er grunn til det. NPS har siden starten i 1991 vært i eliteserien innen psykisk helsevern.

Avdelingssjef Trond Aarre er mer opptatt av å se framover.

– Vi har fått et omfattende samfunnsmandat i forhold til psykisk syke. Vi har fått ressurser til å skjøtte dette ansvaret. Vi kan være bekjent av det vi har fått til, men aldri tilfreds.

Aarre etterlyser en helsetjeneste som er modig nok til å ta sjansen på nye og ukonvensjonelle arbeidsmetoder.

– Er stadig rop om flere ressurser i ferd med å gjøre psykisk helsevern handlingslammet? Kanskje vi bør spørre oss selv om mer av det samme virkelig kommer til å føre oss framover.

Les mer: Jobber best i gråsonene

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑