Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

6. juni 2011

En av tre med betydelige psykiske plager søker hjelp (Folkehelseinstituttet)

Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder i løpet av livet. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

I 2008 søkte en av tre med betydelige psykiske plager hjelp. Det søkes omtrent like mye hjelp hos allmennlege, psykolog og psykiater i 2008 som i 2005. Det viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.

Rapporten ”Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger” bygger på nasjonale analyser hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse i 2008. Rapporten presenterer nasjonale beregninger av den psykiske helsetilstanden (psykiske plager) og bruk av helsetjenester i Norge i 2008, og gir også europeiske sammenligninger. Folkehelseinstituttet har utført analysene på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Rapporten slår fast at psykiske plager som angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring er et betydelig folkehelseproblem i Norge.

Les mer: En av tre med betydelige psykiske plager søker hjelp

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


0

Her finner du retningslinjer for demens og andre alderspsykiatriske lidelser

Helsebiblioteket gir deg retningslinjer og behandlingslinjer på ett sted. Foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer og har blant annet bygget opp en samling av retningslinjer for alderspsykiatri.

Generelt består samlingen av  norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen vil bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Blant retningslinjene for alderspsykiatri finner du:

Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens

Veileder for demensutredning

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri.

Aktuelle lenker:


0

Forelsker seg i pasienten (Sykepleien.no)

Helsepersonell kommer tett på pasientene. Noen klarer ikke grenseoppgangene, og går for langt. Ill.foto: cjaphoto, iStockphoto

Hun er ung – og syk. Mennene som faller for henne er middelaldrende, og jobber i psykiatrien eller rusomsorgen.

– Det er nesten alltid menn som utnytter kvinner seksuelt når det er snakk om rollesammenblanding i helsevesenet, sier Bjørn Jamtli, seniorrådgiver i avdeling for hendelsesbasert tilsyn i Statens helsetilsyn.

Etablering av seksuelle relasjoner til pasienter er den nest hyppigste årsaken til tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell. I 2010 var det i alt 16 helsepersonell som fikk tilbakekalt sin autorisasjon på grunn av seksuelt forhold til en pasient. Tre av disse var sykepleiere.

Statens helsetilsyn mener det er betydelige mørketall når det gjelder seksuelle overgrep i helsevesenet.

Tall fra Statens helsetilsyn viser også at det er betydelige fylkesmessige variasjoner i antallet saker som meldes inn til.

Statens helsetilsyn har nylig gjennomgått alle sakene om rollesammenblanding som tilsynet har hatt på bordet de siste åtte årene. Mellom 2002 og 2008 behandlet de 116 saker om dette.

I bunken ligger historier om regelrett voldtekt, om pasienter og pleiere som utvikler kjæresteforhold, og om pasienter som har blitt utsatt for overgrep i barndommen, og som i sitt møte med helsevesenet blir utsatt for seksuelle overgrep igjen – fra sine behandlere.

Les hele artikkelen her


0

Her finner du oppsummert forskning om depresjon og mani

Enkeltstudier gir sjelden hele bildet. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til slike forskningsoppsummeringer om depresjon og andre stemningslidelser nederst i artikkelen.

Enkeltstudier av effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.

Helsebiblioteket indekserer alt innhold på Kunnskapssenterets sider. Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Psykisk helse>Depresjon>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Tar ikke et nei for et nei (Dobbeltdiagnose.no)

Teamet vårt demper konfliktene i møtet mellom pasient og NAV, og bidrar til færre innleggelser, forteller teamleder og psykiatrisk sykepleier Waldo Caridad Norstad. Foto: Bjørn Kvaal

Mange pasienter vil først ikke ha noe med ACT-teamet på Grünerløkka å gjøre. Men de ansatte er pågående og oppsøkende og tar ikke alltid et nei for et nei.

Pasientene til ACT-teamet på Grünerløkka har det vanskelig: 15 av pasientene har alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. Åtte av pasientene er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Pasientene som får oppfølging av ACT-teamet har en del kjennetegn:

  • Ofte samtidig psykiske lidelse og rusavhengighet
  • Liten evne til å bruke tjenestetilbud
  • Vonde opplevelser fra tvangsinnleggelser
  • Langvarig og ustabil sykdom
  • Møter ikke til avtalte timer
  • Alvorlige psykiske lidelser
  • Gjentatte innleggelser

ACT-teamet er opprettet for de nærmest tre til fem år. I tiden fremover ønsker teamleder Waldo Caridad Norstad å prioritere mer oppsøkende arbeid, øke spisskompetansen, styrke kunnskapsbaserte metoder når ansatte møter pasientene, mer teamtilnærming og bedre rutiner.

Les hele artikkelen: Tar ikke et nei for et nei

0

Her finner du rapporter om psykisk helse hos barn og ungdom

Rapporter om barns psykiske helse er samlet på ett sted. Ill.foto: MomTo3Girls3Boys, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske rapporter om psykisk helse hos barn og ungdom. Du finner lenker til rapportene nedenfor.

Det kan være vanskelig å finne alle offentlige rapporter som er relevante for et fagområde, og dette har Helsebiblioteket forsøkt å gjøre noe med ved å samle rapportene for hvert fagområde.

Rapportene er hentet fra offisielle statlige nettsteder som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret, og også fra organisasjoner som FAFO og Legeforeningen.

Innsamlingen skjer ved systematisk å overvåke nettstedene gjennom å abonnere på RSS-feeds, e-postutsendelser, og ved manuell gjennomgang av nettstedene.

Innenfor feltet barn og ungdom finner du for eksempel rapporter som:

AD/HD og lignende adferdsvansker – skoleperspektivet

Kartleggingsverktøy for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale vansker

13 -15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse

Aktuelle lenker:

Alle rapportene om psykisk helsearbeid

Dersom du skulle vite om rapporter som Helsebiblioteket ikke har fått med seg, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Innvandererungdom trenger noen som lytter (Sykepleien.no)

- En egen psykisk helsetjeneste for innvandrerungdom kan virke dobbelt stigmatiserende. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Innvandrerungdom har ikke behov for egen psykiatritjeneste, men trenger trolig at skolehelsetjenesten opprettholdes, særlig på videregående skole.

Man hører ofte at innvandrerungdom kan ha behov for andre psykiske helsetjenester på grunn av økt sykelighet eller mindre forbruk av tilgjengelige helsetjenester. Stemmer det?

Når det gjelder det første punktet kan ungdomsdelen av helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) gi noen svar. I den undersøkelsen målte vi den psykiske helsen hos ungdom i 10. klasse da de var 15-16 år gamle, på alle ungdomsskoler. Det var 7 300 deltakere hvorav en firedel var innvandrere. Det var små forskjeller mellom norske og ungdom med innvandrerbakgrunn, mens kjønnsforskjellene er betydelige. Dette er i tråd med en rekke andre nasjonale og internasjonale studier.

Om vi derimot går inn og ser på ulike grupper, ser vi at det er store forskjeller avhengig av foreldres opprinnelsesland. Det er ungdom fra Øst-Asia som skiller seg mest markant ut, sammen med gutter fra Øst-Europa og gutter og jenter fra Midtøsten/Nord-Afrika. Men det er også store interne forskjeller blant «norsk» ungdom. Ser vi på selvrapportert økonomisk situasjon i familien og psykisk helse, er det store forskjeller mellom de med dårlig, god og svært god råd.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Syndebukkane på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

- Det er i forsking påvist at pålegg om livsstilsendring, som del av ein større kampanje, er dødfødt. Ill.foto: JerryPDX, iStockphoto

Eg er ikkje innstilt på å bruka entusiasme og seine kveldar på eit garantert tapsprosjekt, same kor ministeren trugar.

FASTLEGEDASKING. På fjernsynet, i beste sendetid, står helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og daskar fastlegar. Det har blitt ei vanleg sportsgrein over nokre år, og nyss var NAV ute i same ærend: «Fastlegane vil ikkje lya».

Eg veit ikkje av andre faggrupper som lyt tola så mykje peppar frå departement og direktorat: Fastlegane gjer for lite av førebyggande arbeid, dei slankar ikkje dei feite, dei lærar ikkje røykande å slutta eller sedate å springa. Sjukmeldingar er feil.

No er tida for kjeft og press: – Set i gong, vert tilgjengelege! – Finn risikantar! – Rydd opp i ulivnaden! Det puritanske raseri manglar sidestykke. Berre i kristendomen sine mest ekspansive maktperiodar har kravet om å leva det «gode» liv vore tilsvarande sterkt. Det er sjølvsagt makthavarane som definerer det gode liv.

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑