Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

november 2010

Helsearbeidere redde for å lese pasientopplysninger

Elektroniske pasientjournaler gjør informasjon mer tilgjengelig. Foto: iStockphoto

Mange helsearbeidere sier de har latt være å lese pasientopplysninger de burde ha lest. Årsaken er at de er redde for at de kan oppfattes som «snokere». Det er det ifølge Lisbeth Normann ingen grunn til.

Elektroniske pasientjournaler har gjort informasjon mer tilgjengelig. En ny doktorgrad avslører at innføringen har ført til at enkelte ikke får tilgang til all informasjon som de trenger for å behandle pasientene best mulig. Andre igjen henter ut for lite informasjon fordi de er redd de skal bli oppfattet som «snokere». De frykter at IT- bruken kan spores.

– Jeg mener lovverket er tydelig. Du skal hente ut den informasjonen du trenger for å gjøre jobben din. Hvilken informasjon du trenger er avhengig av hvilken profesjon du tilhører, og hvilke oppgaver du er satt til å utføre, sier Lisbeth Normann.

Les mer: Ikke vær redd

0

20 år kortere levetid for psykisk syke

Overses og stigmatiseres: Psykisk syke dør tidligere enn den øvrige befolkningen. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Kvinner med psykisk sykdom lever i gjennomsnitt 15 år kortere enn sine friskere medsøstre, mens levetiden for psykisk syke menn er hele 20 år kortere.

Det viser en rapport som ble lagt frem på en konferanse i Nordisk Ministerråd i København i går. Rapporten er utarbeidet av en felles nordisk forskningsruppen. Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd under handlingsplanen for psykisk helse, og rapporten er utarbeidet av Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (NHV) i Sverige.

Konklusjonen er at psykisk syke menn har 20 år kortere levetid enn den generelle befolkningen og at psykisk syke kvinner i gjennomsnitt dør 15 år tidligere.

Les mer: 20 år kortere levetid for psykisk syke

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

– Psykiatrien må også tenke kropp

Vi har et spesielt ansvar for å se hele mennesket, mener faggruppeleder for de psykiatriske sykepleierne. Foto: iStockphoto

– Vi har ikke vært gode nok til å se kroppen, sier Kurt Lyngved, faggruppeleder for de psykiatriske sykepleierne. Dette sier Lyngved som en kommentar til de nye nordiske tallene som viser at psykiske syke har mye kortere forventet levetid enn andre.

Mennesker som sliter psykisk, dør mye oftere enn forventet av sykdom.

– Vi har nok konsentrert oss om den psykiske lidelsen og kanskje oversett symptomer vi ellers ville reagert på, sier Lyngved, som er leder for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av psykiatriske sykepleiere.

Tallene er fra Danmark, Sverige og Finland, men Lyngved tror de er sammenlignbare også i Norge.

– Dette er noe vi vet. Psykisk syke kan bli stemplet og stigmatisert og ikke hørt i møte med helsevesenet, sier han.

Les mer: Psykiatrien må også tenke kropp

0

Kun helsepersonell bør møte kunder på apoteket

Kunden bør til enhver tid føle trygghet og få rett informasjon ved kjøp av legemidler. Ill.foto: katalinamas, iStockphoto

Det mener Farmasiforbundet, som på sitt representantskapsmøte har vedtatt en resolusjon om dette.

Forbundet, som ikke minst organiserer apotekteknikere, minner om at norske apotek har vært gjennom en stor omstilling siden apotekloven kom i 2001. Økt konkurranse og økte krav til inntjening har preget vareutvalget og tjenestene til kundene.

En utvikling med fokus på økonomi, gjør at Farmasiforbundet ser med bekymring på fremtiden.

Les mer: Dagens Medisin: Må møtes av helsepersonell

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Norge på bunn i pasientsikkerhet

Norske pasienter rapporterer: Feil medisin, feil dose, feil behandling. Foto: iStockphoto

Elleve land har deltatt i en undersøkelse om pasientsikkerhet. Norge får bunnplassering.

Commonwealth Fund-undersøkelsen 2010: Resultater fra en komparativ befolkningsundersøkelse i 11 land. I denne undersøkelsen er innbyggerne blant annet spurt om hvordan de opplever pasientsikkerheten. Det er andre gang Norge deltar.

Rapporten avslører at pasientsikkerheten slik pasientene opplever den, er dårligere i Norge enn i snittet for alle de ti andre landene som er med i undersøkelsen.

Landene som er med: Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

Les videre: Bunnotering på sikkerhet

0

Jenter med migrene bruker mer antidepressiva

Tenåringsjenter kan ha mer å stri med enn bare migrene. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Jenter i alderen 10-19 år som får resept på medisiner for migrene, har nesten fire ganger større sannsynlighet for også å få antidepressiva, viser en ny studie.

Studien viser også en sterk forbindelse generelt, to til tre ganger forhøyet, mellom det å få migrenemedisin og det å få antidepressiva. I tillegg er denne forbindelsen signifikant sterkere for menn enn for kvinner.

Førsteforfatter Ketil J. Ødegaard er forskningssjef i psykiatrisk divisjon ved Helse Bergen og medlem av forskningsgruppen Moodnet ved Haukeland universitetssykehus. For å studere samsykelighet mellom migrene og angst- og depresjonslidelser, har han brukt data for ett år (2006) fra reseptregisteret.

Les mer: Strevsomt for jenter med migrene

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Kognitiv atferdsterapi hjelper ved fibromyalgi

Mange kvinner lever med smerter som følge av fibromyalgi. Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan bidra til bedre smertemestring  og mindre depresjon hos personer som lider av fibromyalgi, antyder en ny metaanalyse. Undersøkelsen er den første i sitt slag.

Forskerne gjennomgikk 14 studier med i alt 910 deltakere, og fant at behandling med kognitiv atferdsterapi hadde positiv effekt på pasientenes stemningsleie og på opplevelsen av mestring.

Terapien hadde ingen åpenbar innvirkning på smerteopplevelse eller generell helserelatert livskvalitet, men førte til færre legebesøk.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

To lidelser? Du får hjelp for én av dem

Underrapportering av rusdiagnose i sykehusjournalene. Ill.foto: BenGoode, iStockphoto

Kun halvparten av pasientene som er storbrukere av akuttinnleggelser i psykiatrien, og som også har ruslidelser, har en behandlingsplan som omfatter begge lidelser.

Det viser en undersøkelse av pasienter ved Klinikk for psykisk helse og rus på Blakstad i Vestre Viken HF.

Psykiatrisk sykepleier Britt Marie Olsen, og forskningssjef og psykolog Roar Fosse jobber ved samme klinikk. De har undersøkt hva som kjennetegner storbrukere med kombinert psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk som får behandling ved avdelingen.

Les mer: To lidelser? Du får hjelp for én av dem

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑