En fellesnevner er at drapene ofte betegnes som en varslet katastrofe. Ill.foto: Colourbox.
Ukom har funnet en del fellesnevnere etter å ha kartlagt flere drap som er begått av personer i psykotisk tilstand. Bedre samhandling mellom politi og psykisk helsevern, og bruk av glemte verktøy, er noen av tiltakene de anbefaler fremover.
Av Marte Frimand
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gått gjennom både rettsdokumenter og pasientenes journaler i flere drapssaker. Felles for alle sakene var at gjerningspersonen hadde alvorlig psykisk lidelse.
– En fellesnevner vi har funnet, er at disse drapene ofte betegnes som en varslet katastrofe. Det er en del tegn som kunne ha vært fanget opp dersom man hadde hatt hele bildet på forhånd. Det er mange ulike aktører som sitter med ulik forståelse og ulike deler av virkeligheten, og ingen som ser helheten så godt, sa Pål Iden, leder i Ukom, under lanseringen av rapporten.
Enkelte innsatte har for store psykiske og somatiske problemer til å være i fengsel, konkluderer undersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.
En ny undersøkelse viser at innsatte i norsk fengsler har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer og aldersrelaterte lidelser nå enn for 10-15 år siden.
Av Siri Gulliksen Tømmerbakke
Senter for omsorgsforskning øst har på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), og i samarbeid med Helsedirektoratet, gjennomført en undersøkelse om omsorgsbehovet til innsatte i norske fengsler, ifølge en pressemelding fra KDI.
Senter for omsorgsforskning Øst trekker frem følgende hovedfunn:
Både helse- og omsorgstjenesten og fengslene rapporterer om at innsatte har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer, funksjonsnedsettelser og aldersrelaterte lidelser nå enn for 10-15 år siden.
Både helse- og omsorgstjenesten og fengslene rapporterer at enkelte innsatte har for store psykiske og somatiske problemer til å være i fengsel.
En del innsatte får, ifølge undersøkelsen, ikke tatt del i aktiviseringstilbud grunnet helsemessige forhold.
Respondentene rapporterer at bygningsmassen er lite tilrettelagt for innsatte med omsorgsbehov.
Når fengselshelsetjenesten ikke er til stede kvelder og helger, rapporterer ansatte i kriminalomsorgen at de må gjøre typiske helseoppgaver som å skifte bleier, stomiposer, urinposer og stell med hudkontakt.
Fengselsansatte må, etter eget utsagn, utføre oppgaver i grensesnittet mellom helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen som å skifte på senger, av- og påkledning, dusj, stell av innsatte, og medikamentutdeling.
Mange av respondentene rapporterer om at det er behov for egne, døgnbemannede helseavdelinger for innsatte med uttalt omsorgsbehov.
Det er mulig å komme ut av sikkerhetspsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.
En kartlegging av utskrivelser fra sikkerpsykiatriske avdelinger viser at forpliktende avtaler, tett samarbeid og klar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er viktig for å lykkes med å få på plass et godt tjenestetilbud.
Av Turid Møller Olsø, Møyfrid Kjølsdal
Der det forelå en klar «bestilling» fra spesialisthelsetjenesten eller sterke føringer fra påtalemyndigheten, uten at kommunene var delaktige, ble det vanskeligere.
Bred kartlegging
Kartleggingen, som ble utført i regi av SIFER i 2019, ble gjort i alle regionale og lokale sikkerhetspsykiatriske avdelinger i Norge, i 28 avdelinger i spesialisthelsetjenesten og 36 kommuner som hadde fått henvendelser om personer som var klare for utskrivning i 2019. Data ble samlet ved hjelp av fire spørreskjema, med både lukkede og åpne spørsmål. I denne artikkelen kan du lese om utfordringer og muligheter som ble beskrevet i prosjektet, med særlig vekt på kommunenes perspektiv.
Hvorfor står justissektoren for et økende antall innleggelser i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.
Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side.
Av Øyvind Holst og Stine Kilden
Justissektorens rettslige grunnlag for å beslutte innleggelse av personer i det psykiske helsevernet er de siste årene blitt utvidet. Dette fremgår av rapporten Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019.
Denne rettslige utviklingen innebærer at siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet, og særlig i de sikkerhetspsykiatriske avdelingene. I neste omgang fortrenges pasienter som klinisk sett har et større behov for behandling. Hvordan kan det ha seg at justissektoren står for et økende antall innleggelser i det psykiske helsevernet?
Det er det kommunale barnevernets ansvar å følge opp familier der det forekommer vold og/eller omsorgssvikt. Ill. foto: Colourbox.
Tiltakene som tilbys familier hvor barn utsettes for vold og omsorgssvikt bør være evidensbaserte. Første skritt i å sikre evidens er ofte å gjennomføre pilotstudier av tiltak, for å bane vei for større forskningsprosjekter.
Av Ellisiv Thuve, Didrik Aamnes og Annika Melinder
Forskning viser at risikoen for vold mot barn forhøyes av flere faktorer ved foreldre, ved barnet og i økologien rundt barnet (Black, Heyman, & Slep, 2001; Jewkes, 2002; Mossige & Stefansen, 2016; Mulder, Kuiper, Van Der Put, Stams, & Assink, 2018). Blant risikofaktorer som gjentar seg i forskningslitteraturen om vold mot barn, er foreldrenes nivå av psykiske vansker og grad av opplevd stress (Black et al., 2001). Ettersom denne målgruppen representerer en sammensatt gruppe med komplekse behov, er det viktig at tiltak som settes inn, både har en viss intensitet og et stort nok omfang til å fange opp disse behovene. En litteraturgjennomgang av randomiserte kontrollerte studier (randomized controlled trial, heretter: RCT) av behandlingstiltak i forbindelse med vold og omsorgssvikt mot barn avdekket at få av tiltakene har dokumentert effekt for å forebygge nye tilfeller av vold og omsorgssvikt (Levey, Gelaye, Bain, Rondon, Borba, Henderson, & Williams, 2017).
I Norge har det kommunale barnevernet ansvar for å følge opp familier der det forekommer vold og/eller omsorgssvikt. Dersom hjelpetiltak i barnevernet ikke bidrar til å skape en tilfredsstillende omsorgssituasjon, er alternativet at barna plasseres utenfor hjemmet. I undersøkelser kommer det imidlertid frem at barn som er eller som har vært plassert utenfor hjemmet, har uforholdsmessig mange problemer og er dårligere stilt på tvers av ulike utfallsmål, som for eksempel utdanning, arbeid, kriminalitet og psykiske lidelser (Vinnerljung & Sallnäs, 2008). Videre viser undersøkelser at plasseringer utenfor hjemmet ofte ender i utilsiktet flytting, noe som er en ytterligere risikofaktor for sårbare unge (Backe-Hansen, Christiansen & Havik, 2013; Backe-Hansen, Egelund & Havik, 2010). Kunnskapen som kommer frem i undersøkelsene, indikerer viktigheten av å finne virksomme alternativer til plassering av barn som lever under skadelige forhold hjemmet.
Multisystemic Therapy – Child Abuse and Neglect (MST-CAN) er et evidensbasert behandlingstiltak for familier der det forekommer vold og/eller omsorgssvikt mot ett eller flere av barna. MST-CAN er en tilpasning av standard MST og ble implementert i Norge av Bærum barneverntjeneste i samarbeid med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).
Verktøyet er velegnet for planlegging av form og intensitet på tiltak. Ill.foto: Colourbox
PROFESOR er en strukturert sjekkliste for å identifisere beskyttende faktorer og risikofaktorer for gjentakelse av grenseoverskridende seksuelle handlinger. Nå kan du fritt laste ned verktøyet ved å følge denne lenken fra Helsebiblioteket.
Sjekklisten ble i 2020 oversatt av Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS Vest) i samarbeid med Betanien sykehus i Bergen. Det er utviklet til bruk i arbeid med ungdom og unge voksne som har utøvd grenseoverskridende seksuelle handlinger.
PROFESOR er et akronym for Protective and Risk Observations For Eliminating Sexual Offence Recidivicism. Verktøyet består av 20 dynamiske faktorer og har fokus på styrker og endringsmuligheter, og er dermed velegnet for planlegging av form og intensitet på tiltak.
På oppfordring fra RVTS Vest har Helsebiblioteket lagt ut lenke til PROFESOR i sin samling av skåringsverktøy. Selve spørreskjemaet, brukerveiledning og mer informasjon er tilgjengelig på http://www.rvtsvest.no/profesor. PROFESOR er gratis å bruke. Brukerkvalifikasjoner er kunnskap om barns utvikling, erfaring med målgruppen og erfaring med bruk av kartleggingsverktøy.
Nettsiden rusogvold.no retter seg mot behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere. Ill.foto: Colourbox.
Behov for kompetanseheving innen rus og vold? KoRus og RVTS har sammen utviklet læringsressurser innen integrert behandling av rus- og voldsproblematikk.
Av Marte Goplen
Norske helsemyndigheter ønsker å styrke innsatsen for å forebygge, avdekke, behandle og begrense vold i nære relasjoner.
Både de som utsettes for vold og voldsutøvere har behov for tilstrekkelig hjelp og behandling.
Digital ressurs
Nettsiden rusogvold.no ble lansert våren 2021 og retter seg mot deg som jobber som behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere i spesialisthelsetjenesten eller i en kommune. Læringsressursen består av seks ulike kunnskapsmoduler:
Grunnmodul rus og vold (e-læring)
Integrert behandling rus og vold (fysisk workshop)
Anabole androgene steroider (e-læring)
Motiverende intervju i møte med voldsutsatt eller -utøver (fysisk workshop)
VR-basert simulering av integrert behandling rus og vold (digital workshop)
Basiskartlegging rus og vold (nettressurser)
Tre av modulene er digitale og ligger åpent tilgjengelig. De øvrige modulene baserer seg på fysiske samlinger med klasseromsundervisning eller digitale workshops fasilitert av ditt lokale KoRus eller RVTS.
Det er laget et elæringskurs i hvordan bruke BVC. Ill.foto: Colourbox
Brøset Violence Checklist (BVC) er et validert skåringsverktøy for å vurdere risiko for nært forestående vold. Du finner lenker til læringsressurser for verktøyet nederst i denne saken.
BVC er utviklet ved Brøset, som er en avdeling under St Olavs hospital i Trondheim. Brøset leverer tjenester til blant annet psykisk helsevern, rettsvesen, fengsel og kriminalomsorg. Brøset har en sikkerhetsavdeling, og det regionale kompetansesenteret for fengels-, sikkerhets- og rettspsykiatri holder til der. Brøset har en egen avdeling for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg.
I tillegg til en vanlig brukerveiledning har folkene på Brøset laget et e-læringskurs for hvordan man skal bruke BVC. Kurset tar noen få minutter å gå gjennom. Kurset inneholder en video av en pasient som skal vurderes med BVC og viser skåringen i praksis. Atferden til pasienten vurderes punkt for punkt med eksempler fra videoen.
BVC har blitt vurdert i to kontrollerte, randomiserte forsøk publisert i British Journal of Psychiatry.
