Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Voldsrisiko og kriminalitet

Kompetansebroen – en ressurs også for psykisk helse

To personer på kanten av et stup
Kompetansebroen formidler både teori og praktiske ferdigheter for deg som skal hjelpe andre. Ill.foto: Mostphotos.

Kompetansebroen har innhold om mange emner relevant for ansatte som jobber med psykisk helse og rus, både i kommuner og sykehus. 

Legevakten har fått inn et barn med blåmerker. «Alle barn slår seg», sier foreldrene. Men er blåmerkene på pasienten av en slik type som barn får ved å falle og slå seg, eller skyldes de vold? 

Nå finnes det et e-læringskurs i vurdering av barnemishandling og omsorgssvikt, enkelt tilgjengelig på Kompetansebroen.no. Det er laget ved radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold, med kvalitetssikring fra andre instanser. Kurset har vært brukt ved flere helseforetak, politiutdanningen, skoler og politiets voldsavsnitt, ifølge fagutviklingskoordinator Carina Elisabeth Skantz.

Flere e-læringskurs og temaer

Kompetansebroen har en rekke e-læringskurs om forskjellige emner. Under tema Psykisk helse og rus finner vi for eksempel:

og flere andre kurs som er relevante for deg som jobber i psykisk helse-feltet.

Under tema Geriatri finner du stoff om delirium, kognitiv svikt og eldres psykiske helse. Også temaene Sorgstøtte og Utviklingshemming inneholder nyttig stoff for deg som arbeider med psykisk helse.

Typiske brukere av Kompetansebroen er helsepersonell i kommunene og sykepleiestudenter, men tjenesten har også en egen side for leger. Den er mye brukt av praksiskonsulenter – leger som skal medvirke til god samhandling. Legesiden driftes av leger ved Ahus. 

Mer om Kompetansebroen

Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner i et helseforetaksområde. De har ressurser innenfor mange områder, deriblant også psykisk helse, rus og utviklingshemming.

Kompetansebroen ble til etter at innføringen av samhandlingsreformen førte til at kommunene fikk ansvar for stadig sykere pasienter. Det ble behov for bedre samhandling og overføring av kunnskap og ferdigheter fra sykehus til de ansatte i kommunene. Systematisk opplæring ble spesielt viktig. 

Kompetansebroen ble til på Ahus, og redaksjonsmedlemmene sitter i dag på Ahus, Sykehuset Innlandet, Gjøvik kommune og Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Østfold. I den sentrale redaksjonen på Ahus er det fire og en halv stillinger. I tillegg kommer de lokale redaksjonene. Formålet med Kompetansebroen er gjensidig og effektiv deling av kunnskap og ferdigheter  mellom utdanningsinstitusjoner, kommuner og sykehus. 

Initiativ og krav til innhold

Initiativ til artikler og kurs på Kompetansebroen kommer fra flere hold: Helsedirektoratet, kommuner, ambulerende team og sykehusansatte. For eksempel kom initiativet til Nasjonal opplæring i koronavaksinering fra Helsedirektoratet.

Det er ofte et krav til filmene at man skal kunne se dem rett før man skal utføre prosedyren. 

Kompetansebroen er mye brukt. I dag er det naturlig nok stoff om smittevern som er mest brukt. Kompetansebroen har en podkast med over 100 000 nedlastninger, og filmene er også mye brukt. Spesielt populære nå for tiden er smittevernfilmene. 

Kompetansebroen handler både om teori og praktiske ferdigheter. 

Relevante søkeord: Kompetansebroen, kompetanseutvikling, e-læringskurs, kurs, psykisk helse, sykepleie

 

0

Behandlingstiltak for personer som er utsatt for eller utøver digital vold (FHI)

ung kvinne med mobiltelefon i senga
Det mangler kunnskap både om utøvere av og ofre for digital vold. Ill.foto: Mostphotos.

Digitale plattformer har blitt en arena for overgrep. Vi vet lite om hvilken behandling som vil være virksom for personer som er utsatt for og personer som selv utøver digital vold. Målet med denne systematiske oversikten var å danne et kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike behandlingsmetoder for disse gruppene.

Hovedbudskap Digitale plattformer har blitt en arena for overgrep. Vi vet lite om hvilken behandling som vil være virksom for personer som er utsatt for og personer som selv utøver digital vold. Målet med denne systematiske oversikten var å danne et kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike behandlingsmetoder for disse gruppene.

Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier. Vi ekskluderte studier som undersøkte universalforebyggende tiltak. Vi vurderte risikoen for systematiske skjevheter i rapportering av resultatene og vår tillit til dem.

Vi inkluderte to små studier: En randomisert kontrollert studie fra 2019 som undersøkte effekten av et sosialfaglig tiltak (cognitive-behavioral social work intervention) hos 42 unge voksne i Iran som var utsatt for nettovergrep, og en kontrollert før-etter studie publisert i 2020 som undersøkte om et løsnings­fokusert korttidstiltak (solution-focused brief intervention) for tolv yrkesfagelever i Indonesia kunne endre deres aggressive atferd på nett.

Resultatene viste at:

  • Det er usikkert hvorvidt et sosialfaglig tiltak kan redusere risikoen for å bli utsatt for nye nettovergrep.
  • Det er usikkert hvorvidt et løsningsfokusert korttidstiltak kan redusere nettaggresjon hos personer som har utvist aggressiv atferd på nett.

Vår tillit til disse resultatene er svært lav. Kunnskapsgrunnlaget for effekt av behandling for personer som utøver digital vold og for personer som er utsatt for digital vold, er svært mangelfullt.

Les mer: Behandlingstiltak for personer som er utsatt for eller utøver digital vold (FHI)

0

Studie: – Viktig å ikke se selvmord- og voldstanker som to separate prosesser (Dagens Medisin)

ambulanse og ambulansesjåfør
En ny studie skal bidra til å forebygge selvmordsatferd. Ill.foto: Kai Myhre.

Forskere har sett på prevalens og samtidighet av selvmord- og voldstanker blant pasienter ved psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Studien viser en økt sannsynlighet på 70 prosent for selvmordstanker når pasient også hadde voldstanker.

Av Michael Chr. A. Simonsen

Studien er en delstudie av Suicidality in Psychiatric Emergency Admissions (SIPEA)- studien, som har som mål å produsere kunnskap som kan bidra til et bedre og mer differensiert tilbud til dem som blir lagt inn i akuttpsykiatrien, med særlig fokus på tiltak som kan forebygge selvmordsatferd.

SIPEA er tilknyttet forskningsgruppen for psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning ved Haukeland universitetssjukehus.

– Hva er det dere har undersøkt i denne studien?

– Denne delstudien ser på prevalens og samtidighet av selvmords- og voldstanker. Selv om det er forsket mye på selvmordstanker er det begrenset kunnskap om voldstanker, og om samtidigheten av selvmords- og voldstanker, sier Desiré Furnes, førsteforfatter av studien, psykolog og forsker ved Forskningsavdelingen i Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.

Les mer: Studie: – Viktig å ikke se selvmord- og voldstanker som to separate prosesser (Dagens Medisin)

0

Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
Styringsformen i fengslene trekkes fram som en årsak til samarbeidsproblemene. Ill.foto: Colourbox.

De forskjellige yrkesgruppene som jobber ved rusmestringsenhetene i fengselet, har store problemer med å samarbeide med hverandre.

Noe av grunnen er fengselets rigide styringsform. Dette går ut over innsattes koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbud som de både ønsker seg, og lovmessig har krav på.

– I tillegg til fengselsbetjentene, jobber også miljøterapeuter og psykologer i fengslene. Noen av disse yrkesgruppene er ansatt i det ordinære tjenesteapparatet utenfor og leverer sine tjenester inn til de innsatte i fengslene, også kalt importmodellen, sier Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen. Hun er leder av to seksjoner for politiledelse og sivile gjøremål ved EVU-avdelingen på Politihøgskolen i Oslo. Helgesen har forsket på rus og fangebehandling gjennom Phd-avhandlingen «Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere – en kvalitativ analyse av empowerment og samarbeid i norske rusmestringsenheter».

Les hele saken her:  Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

0

Voldelige psykiatriske pasienter er ofte selv voldsofre (Sifer.no)

gutt som klypes i øret
Det har hittil vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Ill.foto: Colourbox.

Det bekrefter ny forskning fra Sikkerhetsseksjonen ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. Forskningen er basert på et større samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER Sør-Øst).

Sikkerhetsseksjonen er for pasienter med alvorlig psykisk lidelse der faren for voldsbruk er overhengende. Så godt som alle pasientene her har utøvd vold mot andre. Men hva er egentlig bakgrunnen til denne spesielle pasientgruppa med denne voldshistorikken?

Det ønsket forskere og klinikere ved Klinikk for psykisk helse og rus å utforske nærmere. De gikk derfor inn for å undersøke om de med mest voldsatferd var de som selv hadde vært utsatt for mest vold og traumer i oppveksten.

Det er naturlig å tenke seg at slike sammenhenger finnes. Likevel har det vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Det har også hatt lite fokus i behandlingen som tilbys i sikkerhetspsykiatrien.

Det vi har visst er at vold i familien i en generasjon gjerne følges av vold også i den neste generasjonen («cycle of violence»). Vi har også sett at ved psykoselidelser, som er vanlig blant sikkerhetspasientene, forekommer traumer hyppigere enn i befolkningen generelt.

For å fylle kunnskapshullet som er her har forskerteamet studert historikken til 52 mannlige pasienter ved Sikkerhetsavdelingen. De så på omfanget av vold utøvd mot andre mennesker i samfunnet før innleggelse. Og de så på omfanget av relasjonstraumer og omsorgssvikt i oppveksten.

De fant at nesten alle pasientene hadde utøvd vold mot andre. De hadde vel og merke oftere utøvd vold hvis de selv hadde vært utsatt for enten fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, fysisk eller emosjonell neglisjering, eller mobbing. I tillegg fant de at jo flere former for traumer pasientene hadde vært utsatt for i oppveksten, jo oftere hadde de selv utøvd vold mot andre.

Les mer: Voldelige psykiatriske pasienter er ofte selv voldsofre (Sifer)

0

Mange innsatte i norske fengsler har alkoholproblemer (FHI)

Trist fengselscelle
Drøyt halvparten av de innsatte hadde alkoholproblemer da de ble fengslet. Ill.foto: Mostphotos.

Halvparten av alle innsatte hadde alkoholproblemer av en viss alvorlighetsgrad da de ble fengslet. Det viser en vitenskapelig artikkel FHI har bidratt i.

I artikkelen rettes fokus mot følgende spørsmål: Hvor utbredt er alkoholproblemer blant dem som blir fengslet i Norge? Er problemene ofte kombinert med narkotikaproblemer, og hvor stor andel av de innsatte har et rusrelatert behandlingsbehov?

– Svarene til de innsatte viste at drøyt halvparten – rundt 55 prosent, hadde alkoholproblemer av en viss alvorlighetsgrad da de ble fengslet, forteller Hilde Pape. Hun er forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og Folkehelseinstituttet.

Resultatene viste også at snaut en av fem (18 prosent) antakelig var avhengige av alkohol, med behov for spesialisert rusbehandling.  Forekomsten var omtrent like høy blant kvinner og menn. I yngre aldersgrupper, og blant tidligere straffedømte og dem som satt inne for voldslovbrudd eller ruspåvirket kjøring, var andelen med alkoholproblemer markant forhøyet.

Les mer: Mange innsatte i norske fengsler har alkoholproblemer (FHI)

0

Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA)

menn som sitter på stoler i en gruppe
Gruppeterapi ser til å ha effekt, ifølge studien. Ill.foto: Mostphotos.

Psykologisk gruppebehandling for å redusere partnervold virker, og det ganske godt, viser ny studie fra Brøset i Trondheim.

Av Møyfrid Kjølsdal

Utgangspunktet var å se om kognitiv terapi hadde effekt på partnervold i det hele tatt, i en strukturert gruppebehandling. Til nå har det nemlig vært lite forskning på dette, og den har vist liten effekt, sier Merete Berg Nesset, som står bak en ny RCT-studie om dette temaet. Studien er en av fire som inngår i Merete Berg Nessets doktoravhandling «Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy», som hun disputerte med i går.

Les mer: Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Foreslår å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger (Helsedirektoratet)

Patolog som ser i mikroskop
Mange har bekymret seg for at det er for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Ill.foto: Mostphotos.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utredet status og lagt frem tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til rettsmedisinsk kompetanse.

Et av tiltakene som Helsedirektoratet foreslår er å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger. Helsedirektoratet foreslår også å utrede etablering av et videreutdanningstilbud som omfatter rettsmedisinske oppgaver for sykepleiere og annet relevant personell.

De senere årene har helsemyndighetene fått flere henvendelser om behovet for en formell godkjenning av kompetanse i rettsmedisin for å sikre kvalitet på rettsmedisinsk sakkyndigarbeid og tilstrekkelig rekruttering til faget. Flere muligheter har vært foreslått, blant annet ny spesialitet for leger, etablering av kompetanseområde i rettsmedisin, sertifisering av rettsmedisinere og akkreditering av enheter som driver rettsmedisinske undersøkelser.

Mange har også uttrykt bekymring for rekrutteringen til fagområdet og for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Konsekvensene kan bli store dersom rettsmedisinske undersøkelser og erklæringer ikke holder tilstrekkelig kvalitet til bruk i etterforskning og rettssaker knyttet til drap, vold og overgrep.

Les mer: Foreslår å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger (Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑