Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene for spiseforstyrrelser her.
Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
Spiseforstyrrelser debuterer som oftest i ungdomsalderen. Ill.foto: Colourbox.
I denne artikkelen presenterer vi hovedtrekkene i familiebasert terapi for barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser.
Av Vigdis Wie Torsteinsson, Finn Berg, Karin Etholm, Marte Nilsson, Sanne Svoren, Annette Syverstad, Trine Torbergsen, Kjersti Kværne
Sara kom første gang til BUP 14 år gammel sammen med sin familie: foreldrene og lillebroren på 11. Hun ble henvist fra fastlegen, som skrev at hun var tydelig deprimert, og hadde utviklet spisevansker. Fastlegen forteller videre: Sara går på ungdomsskolen, har alltid vært flink på skolen, er en aktiv langrennsløper med ganske store, men adekvate ambisjoner om å gjøre det bra i langrennssporet – det uttrykker i hvert fall treneren hennes. Hun har et par gode venninner som hun har kjent siden barnehagen. Sommeren for nesten ett år siden ble hun syk og fikk treningsforbud i noen uker. Dette gjorde henne urolig og utilpass. Hun holdt seg mer for seg selv, tok ikke så mye kontakt med andre, ble stillere og tristere. Mor forsøkte å snakke med henne, men fikk ikke så mye ut av det. Etter hvert begynte mor også å legge merke til at Sara spiste mindre, sa stadig at hun ikke var sulten, at hun ville ha annen mat enn den hun alltid hadde likt. Foreldrene er svært bekymret, det er blitt mye krangling ved måltidene, og lillebror, som først prøvde å hjelpe foreldrene ved å mase på Sara om å spise, er blitt stille og redd for å skape enda flere vanskelige situasjoner.
Spiseforstyrrelser og den innvirkning de har på familien
Spiseforstyrrelser er en svært alvorlig tilstand og debuterer som oftest i ungdomsalderen. Den kan fremtre på forskjellige måter, som vegring (anoreksi), som overspising etterfulgt av oppkast for å kvitte seg med effekten av maten (bulimi) eller bare overspising (Lock & Le Grange, 2013). Ungdommer knytter også meninger om hva som er verdifullt, sunt eller vakkert til sin måte å forholde seg til maten på, og oppfatter ofte forholdet til kropp og mat som et identitetsprosjekt (Keski-Rahkonen & Tozzi, 2005). Spiseforstyrrelser har alvorlige følger for ungdommens liv, med sosial isolasjon, depresjon og marginal interesse for andre områder i livet som de alvorligste psykologiske konsekvensene. Familien som helhet er belastet med konflikter, isolasjon, slitenhet og sosiale og økonomiske omkostninger (Zabala et al., 2009). Alle spiseforstyrrelsene innebærer en uttalt fare for somatiske komplikasjoner, noen også med potensielt dødelig utfall. Dersom ungdommen (eller familiene) ikke raskt får kvalifisert hjelp, ligger det en betydelig fare for at spiseforstyrrelsen utvikler seg til en langvarig eller kronisk tilstand (Lock et al., 2015).
Merk: Saker fra Psykologtidsskriftet kommer i PsykNytt etter at sperrefristen for artiklene er opphevet. Det betyr at det er gått minst seks måneder siden de ble publisert.
Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.
Av Runar Eggen
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en del av Helsebibliotekets tilbud av den grunn at disse tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.
Førstevalg for behandling av anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverktet har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon, og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.
UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimia nervosa. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.
Merk at fra 01.05.2021 må man på arbeidsplassen registrere en bruker hos UpToDate for å ha tilgang hjemmefra.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje fra 2017 for behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Flere andre retningslinjer tar opp spiseforstyrrelser, blant annet Veileder i barne- og ungdomspsykiatri og Pediatriveilederen.
Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 03.04.2017.
Denne boken er ment å være en håndbok i forståelse og behandling av spiseforstyrrelser. Den går ikke særlig i dybden, men fungerer godt som håndbok, og nytteverdien vil være stor for den interesserte leser.
Anmeldt av Einar Vedul-Kjelsås
Boken springer ut av fagmiljøet ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. De tre forfatterne er henholdsvis psykiater og forsker, psykiatrisk sykepleier, og psykologspesialist og filosof. Dette tror jeg har bidratt til god faglig bredde. Et viktig aspekt for å oppnå god forståelse og behandling av spiseforstyrrelser er jo nettopp tverrfaglig samarbeid. Innledningen er glimrende bygget opp og gir leseren et helhetlig perspektiv på innholdet. Forfatterne ønsker å gi en bred oversikt over hvordan det oppleves å streve med en spiseforstyrrelse, hvordan spiseforstyrrelser kategoriseres og forstås av fagfolk, og hvordan de behandles. Dette lykkes de med.
Øyvind Rø, Trine Wiig Hage, Vigdis Wie Torsteinsson, red. Spiseforstyrrelser – Forståelse og behandling – en håndbok. 337 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlag, 2020. Pris NOK 529. ISBN 978-82-450-2429-6
Den nasjonale retningslinjen anbefaler at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten. Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.
Pakkeforløpet for spiseforstyrrelser hos barn og unge poengterer at rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.
Forekomsten av anoreksi er rundt 0,5 prosent, bulimi 1 til 2 prosent og overspisingslidelse 2 til 3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.
Den nasjonale retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:
Gode relasjoner i familien
Sosiale nettverk
Tilgang på sosial støtte når man trenger det
Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.
Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom, kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.
Behandling
Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.
Alle barn og unge som man mistenker har en spiseforstyrrelse, bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.
Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.
Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.
Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 09.12.2019.
De fleste eksemplene gjelder pasienter med anorexia nervosa.
Boken Sult. Mentaliseringsbaserte tilnærminger til spiseforstyrrelser ble først utgitt på engelsk og er nå kommet i en norsk utgave.
Anmeldt av Øyvind Rø
De to norske forfatterne har vært foregangspersoner i å utvikle mentaliseringsbasert terapi for personer med spiseforstyrrelser, og boken henvender seg til fagpersoner som behandler disse pasientene. Som forfatterne skriver, er boken ikke bare en typisk terapimanual, men også en innføring i begrepet mentalisering og hvordan denne tilnærmingen brukes i behandlingen av spiseforstyrrelser.
Boken består av 14 kapitler. Første del av boken beskriver den teoretiske bakgrunnen for tilnærmingen, eksemplifisert ved spiseforstyrrelser. Siste del av boken gir en mer konkret oversikt over behandlingen og veiledningen etter denne modellen. Boka avsluttes med et kapittel som setter spiseforstyrrelser inn i en kulturell kontekst.
Det er viktig at det skrives fagbøker med formål å bedre behandlingen av spiseforstyrrelser. Behandlingsresultatene er ikke gode nok, særlig for de med langvarige spiseforstyrrelser. Mye av holdningene og behandlingselementene som beskrives i boken er gjenkjennelige fra andre bøker og behandlingsveiledere om spiseforstyrrelser. I denne boken settes de inn i en mentaliseringsbasert forståelse. Mange av eksemplene er om pasienter med anorexia nervosa og i mindre grad pasienter med overspisingsepisoder med eventuell overvekt. En uerfaren behandler vil nok savne mer konkrete beskrivelser om hvilke pasienter som skal tilbys denne behandling, varighet av behandlingen og hvordan vekt og spisemønster skal følges opp.
En strukturert mentaliseringsbasert behandling ved spiseforstyrrelser er en ganske kompleks behandlingsmodell. Om denne tilnærmingen vil få en etablert plass i feltet, vil være avhengig av om den er gjennomførbar i en klinisk hverdag og hvilke resultater den gir.
Boken vektlegger «dobbeltsporet», altså tanken om at behandling av spiseforstyrrelser må forholde seg til både «kropp og sinn» og at endring tar tid. Dette er de fleste enige i, men det er likevel en viktig påminnelse. Alt i alt er dette en bok primært for fagpersoner som vil ha kunnskap om en mentaliseringsbasert forståelse av spiseforstyrrelser.
Den kan også inspirere til en undrende holdning i møte med pasienter med spiseforstyrrelser og til å videreutvikle behandlingstilbudet.
Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt, Paul Robinson Sult Mentaliseringsbaserte tilnærminger til spiseforstyrrelser. 267 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 449 ISBN 978-82-05-41035-0
Mat med høyere kaloriinnhold gir raskere stabilisering. Ill.foto: Mostphotos.
Høyere kaloriinnhold i kostbehandlingen ga bedre resultater hos inneliggende pasienter med anoreksi i en amerikansk studie. Konklusjonen er nå inkludert i oppslagsverket UpToDate, som er gratis tilgjengelig for helsepersonell i Norge.
Re-ernæring ved anorexia nervosa har gjerne begynt med dietter med lavere kaloriinnhold og å gå frem forsiktig. Årsaken har vært at en ville redusere risikoen for reernærings-syndrom.
En randomisert studie sammenliknet dietter med høyere kaloriinnhold med lavere kaloriinnhold hos 111 underernærte, medisinsk ustabile pasienter med anorexia nervosa. Gjennomsnittsalderen var 16 år. Gruppen med høyere kaloriinnhold begynte med 2000 kalorier per dag og økte med 200 kalorier per dag, mens gruppen med lavere kaloriinnhold begynte med 1400 kalorier per dag og økte med 200 kalorier annenhver dag. Ernæringsbehandlingen med høyt kaloriinnhold reduserte gjennomsnittlig tid til pasienten var stabil fra ti til sju dager, og ga større vektøkning. Forekomsten av elektrolyttavvik var lik for begge gruppene, og det oppstod ikke re-ernæringssyndrom hos noen av de 120 pasientene som deltok.
Den nye kunnskapen er hentet fra tjenesten «What’s new» i oppslagsverket UpToDate, nærmere bestemt fra «What’s new in psychiatry«.
19 På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.
Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Retningslinjer
Vi lenker til eksisterende norske retningslinjer. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelskspråklige, svenske og danske retningslinjer.
Den norske retningslinjen er helt tilbake fra år 2000. Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri (over) og den danske retningslinjen for bulimi (over) er mer oppdatert.
Oppsummert forskning
Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:
Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.
Tidsskrifter
Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet
Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.
Oppslagsverk
Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.
Helsebiblioteket
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
