Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Spiseforstyrrelser

Retningslinjer og pasientforløp for spiseforstyrrelser finner du her

føtter på vekt, surret fast med målebånd
Overdreven opptatthet av vekt er et tegn på mulig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

En nasjonal faglig retningslinje fra 2017, og et pasientforløp (pakkeforløp) for spiseforstyrrelser for barn og unge fra 2018 (oppdatert 2020) er sentrale ressurser for behandling av spiseforstyrrelser i Norge.  Helsebiblioteket peker i tillegg til internasjonale ressurser – og du finner alt på én side. 

Pasientforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge skal gjelde til 01.01.2025. Da skal  skal alle pasienter og brukere følge ett av de tre generelle forløpene.

Den nasjonale retningslinjen anbefaler at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten. Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Pakkeforløpet for spiseforstyrrelser hos barn og unge poengterer at rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Helsebiblioteket har en egen side for retningslinjer og veiledere om spiseforstyrrelser der også internasjonale ressurser er med.

Beskyttende faktorer

Forekomsten av anoreksi er rundt 0,5 prosent, bulimi 1 til 2 prosent og overspisingslidelse 2 til 3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Den nasjonale retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Behandling

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Alle barn og unge som man mistenker har en spiseforstyrrelse, bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel i PsykNytt fra 4. mai 2021.

Aktuelle søkeord: pasientforløp, pakkeforløp, retningslinjer, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

Døgnbehandling for anoreksi hos barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne på vekten
De aller fleste som ble intervjuet opplevde det å være innlagt som familie som meningsfullt og til god hjelp, ifølge et doktorgradsarbeide. Ill. foto: Colourbox.

Jan-Vegard Nilsen har nylig disputert: Han undersøker brukere og pårørendes erfaringer med familiebasert døgnbehandling for pasienter med alvorlig anoreksi.

Thomas Weinholdt

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet var del av en større etterundersøkelse av familiebasert døgnbehandling ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus. Doktorgradsprosjektet benyttet kvalitativ metode og tok utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer av 37 tidligere innlagte ungdommer, 14 foreldre og 10 søsken. Intervjuene ble gjennomført en god stund etter døgninnleggelsen. Overordnet fokus var å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer ungdommene, foreldre og søsken hadde med familieinnleggelser.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi benyttet intervjuguider som tok utgangspunkt i spørsmål om deltakernes erfaringer med perioden før innleggelse (forvern – planleggingsfasen), selve innleggelsen (hvordan de opplevde døgnbehandlingen) og tiden etter innleggelse (erfaringer med overgangen fra innleggelse til tiden etterpå, deres ettertanker – råd til behandlingssystemet etc.). Fokus var deltakernes subjektive opplevelser, erfaringer og meninger, inkludert råd til behandlingssystemene.

– Hva fant du?

– I en undersøkelse som denne, der mange deltakere stilles mange forskjellige spørsmål blir det mange funn. Overordnet blir det viktig å fremheve at de aller fleste vi intervjuet opplevde det å være innlagt som familie som meningsfullt og til god hjelp. De fikk anledning til å forene krefter, få god støtte fra terapeutene og anledning til å jobbe sammen for varig bedring. Samtidig blir det viktig å anerkjenne at enkelte av ungdommene skulle ønske at tilbudet ble organisert noe annerledes; særlig at familien ble involvert på en annen måte, og at behandlingsfokuset var mer individuelt orientert.

Les hele saken: Døgnbehandling for anoreksi hos barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Svært tynn kvinne som jogger
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Diagnostikken kan være krevende, ifølge differensialdiagnostikk-kapitlet.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverktet har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimia nervosa. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.09.2021.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

Fagessay: Spiseforstyrrelser og terapeutisk allianse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne hos psykolog
Mange av pasientene har håp om endring, samtidig som de frykter de mulige konsekvensene. Ill. foto: Colourbox.

Behandler må kontinuerlig ha oppmerksomhet på alliansen gjennom behandlingen.

Anders Flækøy Landmark, Ingvild Veseth Osnes, Joakim Thiesen

I behandlingen av alvorlige spiseforstyrrelser kan det være utfordrende å få til en endringsprosess som oppleves meningsfull og trygg for pasienten. I denne sammenhengen vil vi løfte frem betydningen av terapeutisk allianse-modellen. Essayet er basert på vår kliniske erfaring fra Spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus. Pasientene som henvises til oss har hatt et eller flere tidligere behandlingsforløp. Svært mange har komorbide tilstander, som angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse og personlighetsforstyrrelser.

Mange av våre pasienter har håp om endring samtidig som de frykter de mulige konsekvensene. De kan være redd endringer innebærer gjenopplevelse av traumer, at de mister seg selv, får en kropp det ikke går an å leve i, ikke blir likt, og blir enda mer ensom. Derfor er det sentralt å skape en trygg ramme for arbeidet. Pasienten må få tillit til at endringer kan føre til noe godt. Hva som oppleves som et samarbeid, og hva som bidrar til å skape og vedlikeholde trygghet og tillit, kan variere. Hjelpen som gis, må være justert og tilpasset den enkelte pasient. Samtidig må den være innenfor rammene av poliklinikken.

I dette fagessayet vil vi først presentere forskning på forholdet mellom terapeutisk allianse (heretter kalt «allianse») og spiseforstyrrelser. Vi vil også presentere forskning på hva som typisk bidrar til å fremme og hemme alliansen i behandlingen av spiseforstyrrelser. Videre vil vi fremheve hvilken betydning «rupture and repair»-modellen kan ha. Til slutt vil vi beskrive fordelene ved å ha det tverrfaglige teamet som behandlingsramme.

Les hele essayet: Spiseforstyrrelser og terapeutisk allianse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nyttige faktorer for tilfriskning av anoreksi: spørreskjemaresultater fra pasienter og foreldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung, tynn kvinne som veier seg.
Forfatterne så på nytten både av behandling, og utenom-terapeutiske faktorer. Ill. foto: Colourbox.

Kunnskap om hva unge med anorexia nervosa (AN) og deres foreldre vurderer som nyttig for tilfriskning av spiseforstyrrelsen (SF), er av stor betydning for å gi best mulig behandling (Bezance & Holliday, 2013; Nilsen et al., 2020; Stockford et al., 2019). Familiebasert terapi (FBT) er anbefalt behandling for unge med AN (Helsedirektoratet, 2020).

Inger Halvorsen, Øyvind Rø og Jan-Vegard Nilsen

Hjelp fra foreldrene vurderes som avgjørende for å bli frisk (Ganci, 2021; Lock & LeGrange, 2013; Torsteinsson et al., 2020).

Vi har tidligere undersøkt hvor tilfredse pasienter og foreldre har vært med familiebasert døgnbehandling ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus (Halvorsen & Rø, 2019; Nilsen et al., 2021a, 2021b). Utenom-terapeutiske faktorer, som støtte fra familie og venner, pasientens eget ønske om å bli frisk, positive livserfaringer og meningsfulle aktiviteter, kan også ha stor betydning for tilfriskning (Dawson et al., 2014b).

Samtidig foreligger det lite forskning om hvordan unge med AN, og spesielt foreldrene deres, selv vurderer betydningen av ulike utenom-terapeutiske faktorer. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan deltagerne i vår studie vurderte nytten både av behandling og utenom-terapeutiske faktorer.

Les artikkelen her: Nyttige faktorer for tilfriskning av anoreksi: spørreskjemaresultater fra pasienter og foreldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Body Project Treatment: ny gruppebasert behandling for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

diffust bilde av ung jente og grønnsaker
Body Project Treatment (BPT) er en ny, kortvarig poliklinisk og gruppebasert behandling for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Spiseforstyrrelser (SF) er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes av forstyrret spiseatferd, kompenserende atferd og overopptatthet av kropp og vekt, og inkluderer hovedtypene anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Line Wisting, Trine Wiig Hage, Ida Aarmo, Anne Louise Wennersberg, Sylvi Norang, Haugnes Marit Danielsen

Forekomsten av SF er omkring 13–15 % for unge kvinner (Allen et al., 2013) og kjennetegnes ofte av langvarig forløp, redusert livskvalitet og daglig fungering, komorbiditet og økt dødelighet (Swanson et al., 2011). I tillegg vet vi at en del med SF ikke oppsøker eller får behandling (Swanson et al., 2011).

Forfatterne av studien foreslår flere mulige potensielle grunner til dette, som fornektelse av symptomer på SF, skam og/eller stigma. Evidensbaserte behandlingsformer for SF består ofte av omtrent 20 individuelle timer (Wilson & Zandberg, 2012) og er ressurskrevende i form av tid og kostnader.

Eric Stice et al. utviklet derfor en ny, kortvarig poliklinisk og gruppebasert behandling for SF: Body Project Treatment (BPT). BPT tar utgangspunkt i den firetimers gruppebaserte forebyggingsintervensjonen Body Project. Det er det mest effektive selektive forebyggingsprogrammet innen SF når det gjelder å redusere SF-risikofaktorer (inkludert kroppsmisnøye og internalisering av tynnhetsidealet) og symptomer, ifølge meta-analyser (Le et al., 2017; Watson et al., 2016).

Body Project er en interaktiv lavterskelintervensjon som fokuserer på kroppsbilde og kulturelle bidragsytere til kroppsmisnøye (Stice et al., 2013; Stice, Marti, et al., 2019; Stice et al., 2021; Stice et al., 2020) og er basert på kognitiv dissonans (Festinger, 1957).

I BPT møtes seks til åtte personer med SF og to gruppeledere en gang i uken i åtte uker (totalt åtte timer). Det er en transdiagnostisk behandlingstilnærming, slik at personer med alle typer SF kan delta. En studie fra USA fant at 77 % av deltakerne med SF ikke lenger oppfyller kriteriene for SF seks måneder etter deltakelse i BPT sammenlignet med kontrollgruppen (gruppebasert mindfulness rettet mot SF) (Stice, Rohde, et al., 2019).

Forfatterne konkluderer med at selv om begge gruppene virket å være effektive, produserte BPT større effektstørrelser og signifikant høyere tilfriskningsrate. Til tross for lovende resultater innledningsvis så trengs det mer forskning på effekt av BPT. Denne nye behandlingsformen er ikke blitt testet ut i Norge tidligere. Det er derfor viktig å undersøke gjennomførbarhet i en norsk kontekst før man eventuelt setter i gang en større og mer ressurskrevende effektstudie.

Hensikten med dette prosjektet var derfor å undersøke gjennomførbarhet av BPT blant unge kvinner med SF under norske forhold. Erfaringene fra deltakere, gruppeledere og behandlingsansvarlige kan gi et grunnlag for å se om det er mulig å implementere BPT i Norge. Vi ønsket også å undersøke om det var endringer i grad av SF-psykopatologi fra før til etter deltakelse i BPT. Vi vil bruke en mixed-method-tilnærming for å belyse dette, med kvantitative metoder for å undersøke endring i utfall og kvalitative metoder for å utforske erfaringene som pasienter og behandlere har med gruppetilbudet.

Les hele artikkelen: Body Project Treatment: ny gruppebasert behandling for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne og badevekt
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene for spiseforstyrrelser her.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa
  • PARDI – Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.09.2020.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa, bulimi, overspising, binge eating disorder

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Svært tynn kvinne som jogger
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige anoreksi, bulimi og depresjon, finnes foreløpig ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverktet har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimia nervosa. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.09.2021.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑