PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Karoline ønsket en erklæring om at hun er samtykkekompetent – for å avslutte livet i utlandet.

Rebecka Mikkelsen

«Kan du hjelpe meg å dø?». Spørsmålet var krystallklart, og pasientens stemme var både bestemt og usikker. Bestemt på at assistert selvmord var det hun ønsket, usikker på om jeg ville hjelpe henne med det hun spurte om.

Karoline har en ikke-dødelig uhelbredelig somatisk sykdom som i løpet av noen år hadde tatt fra henne alt. Foreldrerollen, jobben, forholdet og friheten til å bestemme hva kroppen skulle gjøre for henne. Enkle hverdagslige oppgaver som å gå på toalettet var som å løpe en maraton, men med straffende symptomøkning de påfølgende timene. Hun har konstante og vanskelig kontrollerbare smerter. Karoline var allerede borte. I hvert fall den Karoline hun og alle andre kjente til fra før. Og verre kunne det bli. Tanken på forverring og forvitring var for Karoline nesten like uutholdelig som de kroppslige plagene. Etter utallige legebesøk som ble avsluttet med skuffelse og fortvilelse, så hun ikke noe annet alternativ enn å avslutte livet. Men hun ville ikke avslutte det helt på egen hånd. Hun ønsket å benytte seg av tilbudet assistert selvmord i utlandet. Som et ledd i søknaden om assistert selvmord trengte hun en erklæring om at hun var samtykkekompetent. Og av den grunn havnet hun hos meg.

Les hele saken: Hjelp til assistert selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Steder som tiltrekker seg selvmordsaktivitet, såkalte suicide hot-spots, er nesten alltid enten naturskjønne steder eller imponerende arkitektoniske konstruksjoner med et symbolsk element knyttet til seg (Duomoen i Firenze, Eiffeltårnet, Beachy Head – klippene i Surrey, etc.).

Anmeldt av Kim Larsen

Det kan se ut som at det som ofte setter i gang prosessen hvor en hot-spot blir skapt, har vært romantiserende mediebeskrivelser som har virket fascinerende, og som har oppnådd stor oppmerksomhet. Det kanskje mest kjente eksempelet på dette er Empire State Building, hvor den 23 år gamle sekretæ-ren Evelyn McHale hoppet ut fra observasjonsplattformen på toppen av bygningen i mai 1947.

Hun falt 320 meter og landet på taket av en limousin som stod parkert nedenfor. En ung fotografistudent som var i nærheten hørte oppstyret, løp til åstedet og tok et bilde av den unge kvinnen, et bilde som ble ikonisk. Bildet ble solgt til Life Magazine og distribuert verden rundt med kommentaren «The most beautiful suicide».

Det har vært en vedvarende fascinasjon for bildet, og det har senere blitt brukt i kunstneriske uttrykk, blant annet av Andy Warhol og i videoer til sanger av David Bowie og Radiohead. Bildet er beskrevet slik i en artikkel fra 2021: «With legs elegantly crossing at the ancles, her body lay morbidly lifeless but majestically intact as the car`s metal folded around her like sheets framing her head and arm» (s. 92).

Etter Marilyn Monroes selvmord i 1962 økte selvmordsraten i USA med ca. 12 % i månedene etterpå, og omtrent den samme effekten så man etter Robin Williams’ selvmord i 2014. Den mest kjente hot-spot i den vestlige verden er Golden Gate Bridge hvor det er estimert at det har forekommet ca. 2000 selvmord siden broen ble bygget i 1937.

Den nest mest kjente, med ca. 600 selvmord siden den ble åpnet i 1918, er Bloor Viaduct (offisielt navn er Prince Edward Viaduct) i Toronto, som denne boken handler om. Konstruksjonen er en 494 meter lang og 40 meter høy buebro med fem buer bygget av stål og betong. Broen går blant annet over Don River Valley og konstruksjonen er et landemerke og trafikknutepunkt i Toronto.

På toppen går fem kjørebaner (tre i østlig og to i vestlig retning) samt sykkelvei på begge sider. På nivået under går T-banen med holdeplassen Broadview Avenue. Under deler av konstruksjonen går også en sterkt trafikkert motorvei, Don Valley Parkway, slik at personer som hopper fra det øverste nivået kan treffe motorveien under eller kjøretøy på denne.

Les hele anmeldelsen: The Suicide Magnet (Suicidologi)

Artikkelen presenterer resultatene fra en spørreunder­søkelse av ansattegruppen ved en klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling (N=382) av helsepersonells opplevelse og særlig reaksjoner etter selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter. Dette er tidligere blitt undersøkt hovedsakelig gjennom kvalitative intervjuer.

Kim Larsen, Tormod Stangeland og Ping Qin

82 % av del­takerne oppga å ha erfart selvmord eller selvmordsforsøk hos pasienter. Reaksjoner i etterkant av selvmord eller selvmordsforsøk er svært utbredt blant deltakerne, særlig i form av symptomer på belastning (66.1 %) og økt fokus på formelle sider av arbeidet med risiko (51.2 %).

31.9 % av deltakerne rapporterer om skyldfølelse etter en slik hendelse, og 84 % oppgir at de har tenkt over om de egner seg til å jobbe med problematikken.

Samtidig oppgir 14 % at arbeidet med selvmordsatferd også har forandret synet deres på livet i positive retninger. Leger og psykologer opplever erfaringene som gjennomgående mer belastende enn de andre yrkesgruppene.

Personell som kun har erfaringer med selvmordsforsøk hos pasienter oppgir like omfattende reaksjoner som de som har erfart pasientselv­mord, men de opplever mindre grad av støtte fra ledelse og kolleger.

Dette funnet har åpenbare implikasjoner for oppfølging av personalet. Undersøkelsen gir støtte til at tidligere kvalitative undersøkelser av enkeltpersoner er representative for bredere grupper av helsepersonell innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Les hele artikkelen: Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

Selvmordsraten blant leger har gått en del ned siden 1980-årene, men er fortsatt dobbelt så høy som hos andre med høy utdanning.

Helene Seljenes Dalum, Erlend Hem

Tradisjonelt har leger hatt forhøyet selvmordsrate. Nyere internasjonale studier tyder på at dette er i ferd med å endre seg. Vi har nå undersøkt utviklingen i selvmordsrater blant leger og andre helsefaglige profesjoner i Norge i perioden 1980–2021.

Raten for mannlige leger gikk ned gjennom de fire tiårene. Det samsvarer med studier fra andre land. Ratene for både mannlige og kvinnelige leger var på samme nivå som i befolkningen for perioden som helhet, men omtrent dobbelt så høye som blant andre akademikere .

Det ble registrert 157 selvmord blant leger i perioden, 130 menn og 27 kvinner. Selvmordsraten blant mannlige leger var 25,7 (95 % konfidensintervall 21,3 til 30,2) og blant kvinnelige leger 9,5 (95 % KI 5,9 til 13,0), sammenlignet med henholdsvis 11,7 (95 % KI 10,7 til 12,7) og 5,1 (95 % KI 4,2 til 6,0) for mannlige og kvinnelige akademikere.

Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning. Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel depresjon og rusmisbruk. Hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler.

Les hele artikkelen: Redusert selvmordsrate blant leger i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bakgrunn: Henging er en av de vanligste dødsårsakene blant unge voksne i Norge. Vi ønsket å studere forløp under innleggelse og cerebral funksjon ved utskrivning hos pasienter innlagt i en medisinsk intensivavdeling etter henging uten skjelettskade.

Hanqing Sun, Cecilie Hotvedt, Dag Jacobsen

Materiale og metode

Studien er basert på en retrospektiv gjennomgang av journaler for pasienter innlagt ved Medisinsk intensiv på Oslo universitetssykehus, Ullevål etter henging fra januar 2010 til desember 2021. Cerebral funksjon ved utskrivelse ble gradert med Cerebral Performance Category (CPC) fra grad 1 (normal cerebral funksjon) til 5 (hjernedød).

Resultater

I tidsperioden ble 135 pasienter innlagt i Oslo universitetssykehus etter henging. 60 ble innlagt i Medisinsk intensiv og inkludert i studien. Av disse var 35 menn og 25 kvinner. Psykisk sykdom var beskrevet i journalen hos 43 pasienter, somatisk sykdom hos 24, kjent rushistorikk hos 19 og tidligere selvmordsforsøk hos 19. Ved innleggelse hadde 34 pasienter hatt hjertestans og 39 hadde Glasgow Coma Scale-skår (GCS) på 3. Den vanligste komplikasjonen var pneumoni (n = 42). 27 pasienter (45 %) døde, samtlige hadde GCS-skår på 3 ved innkomst, og 25 hadde prehospital hjertestans. Ti ble organdonorer. 28 av de 33 overlevende hadde CPC-skår på 1 og fem pasienter hadde CPC-skår på 2 ved utskrivelse. Median laktatkonsentrasjon ved innkomst hos de som døde, var 8,1 mmol/L versus 3,8 mmol/L hos de overlevende.

Fortolkning

Henging er forbundet med høy dødelighet. Hjertestans, GCS-skår på 3 og laktacidose var vanligere blant de som døde, enn blant de overlevende. Organdonasjonsraten var høy, og de fleste overlevende hadde god cerebral funksjon vurdert ved CPC-skår.

Hovedfunn

Mortaliteten hos pasienter som var innlagt ved medisinsk intensivavdeling etter henging, var høy.

Prehospital hjertestans, lav GCS-skår og laktacidose var vanligere blant de som døde.

Organdonasjonsraten var høy hos de som døde på sykehus, spesielt blant yngre pasienter.

Les hele artikkelen: Pasienter innlagt ved en medisinsk intensivavdeling etter henging 2010–21 ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

Artikkelen presenterer resultatene fra en spørreunder­søkelse av ansattegruppen ved en klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling (N=382) av helsepersonells opplevelse og særlig reaksjoner etter selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter.

Kim Larsen, Tormod Stangeland og Ping Qin

Dette er tidligere blitt undersøkt hovedsakelig gjennom kvalitative intervjuer. 82 % av del­takerne oppga å ha erfart selvmord eller selvmordsforsøk hos pasienter. Reaksjoner i etterkant av selvmord eller selvmordsforsøk er svært utbredt blant deltakerne, særlig i form av symptomer på belastning (66.1 %) og økt fokus på formelle sider av arbeidet med risiko (51.2 %).

31.9 % av deltakerne rapporterer om skyldfølelse etter en slik hendelse, og 84 % oppgir at de har tenkt over om de egner seg til å jobbe med problematikken. Samtidig oppgir 14 % at arbeidet med selvmordsatferd også har forandret synet deres på livet i positive retninger. Leger og psykologer opplever erfaringene som gjennomgående mer belastende enn de andre yrkesgruppene.

Personell som kun har erfaringer med selvmordsforsøk hos pasienter oppgir like omfattende reaksjoner som de som har erfart pasientselv­mord, men de opplever mindre grad av støtte fra ledelse og kolleger.

Dette funnet har åpenbare implikasjoner for oppfølging av personalet. Undersøkelsen gir støtte til at tidligere kvalitative undersøkelser av enkeltpersoner er representative for bredere grupper av helsepersonell innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Les hele saken: Visning av Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)