DMP skjerper oppmerksomheten rundt bivirkninger ved behandling av hårtap. Ill. foto: Colourbox.
Menn som bruker finasterid for behandling av hårtap skal få bedre informasjon om mulige psykiske bivirkninger, inkludert risiko for selvmordstanker. Pakningsvedlegget blir oppdatert, og pakningene vil inneholde et pasientkort som minner om risikoen.
Finasteride 1 mg brukes mot hårtap hos menn og finasteride 5 mg mot forstørret prostata. I 2024 var det over 22 000 menn i Norge som fikk behandling med finasterid.
DMP har totalt mottatt 5 meldinger om mistenkte bivirkninger som handler om selvmordstanker. Meldingene gjelder menn som har vært behandlet for hårtap.
– Det blir en skjerpet oppmerksomhet rundt psykiske bivirkninger ved bruk av finasterid i behandling av hårtap. Vi oppfordrer pasienter som opplever humørsvingninger, seksuelle problemer, depresjon og selvmordstanker til å ta kontakt med lege, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved DMP.
Mange overdoseselvmord skjer med medikamenter. Ill. foto: Colourbox.
Overdoseselvmord skyldes i første rekke inntak av reseptbelagte opioider og benzodiazepiner, ikke illegale opioider.
Mari Asphjell Bjørnaas
I USA har man siden 1990-tallet hatt en utstrakt markedsføring og forskrivning av opioider. Etter hvert ble opioider nærmest oppfattet som ufarlige smertestillende, og en eskalering av bruken fulgte (1). Dette førte til en «epidemi» av opioidavhengighet og -dødsfall, i et omfang vi ikke har sett i like stor grad i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke er påvirket av de samme strømningene. Undervurderer vi hvor farlige opioider og andre vanedannende medisiner er når vi forskriver dem? Overvurderer vi kontrollen vi har gjennom Reseptregisteret, e-resepter og universelle helsetjenester?
Nyman og medarbeidere viser i studien som nå publiseres i Tidsskriftet, at 94 % av alle som døde av overdoseselvmord i perioden 2016–21 hadde opioider i blodet (2). De viser også at det ikke er heroin og medikamenter brukt i legemiddelassistert rehabilitering som utgjør hovedproblemet, men heller andre opioider som må forskrives på resept. Vi kan ikke utelukke at noen av legemidlene er kjøpt illegalt og illegalt produsert eller illegalt omsatt ved at noen selger sine forskrevne medisiner. Men vi må ta innover oss at mange overdoseselvmord i Norge ser ut til å bli gjennomført med medisiner forskrevet for å hjelpe pasienten.
Antidepressiver ble også funnet ved 43 % av dødsfallene i denne studien, som kan passe med behandling for depressive lidelser, der økt selvmordsrisiko er kjent. Men hos de aller fleste overdoseselvmordene er det opiater og benzodiazepiner i blodet, og mye av dette er nok også forskrevet av leger: opiater først og fremst som smertelindring, benzodiazepiner mot angst og uro, i noen grad for søvn. Felles for disse medikamentgruppene er at de er avhengighetsskapende. Det finnes motgift mot begge medikamentgruppene. Likevel er det dette de dør av.
Selvmordsraten blant mannlige leger i vestlige land er nå omtrent som i normalbefolkningen. Ill. foto: Colourbox.
Selvmordsraten blant leger har gått ned i mange land, ifølge en ny metaanalyse.
Erlend Hem
Metaanalysen omfattet 64 observasjonsstudier fra 20 land med data om 3 303 selvmord blant mannlige leger i perioden 1935–2020 og 587 selvmord blant kvinnelige leger 1960–2020 (1). Formålet var å undersøke selvmordsrater blant leger med spesiell vekt på kjønnsforskjeller og tidstrender.
Analysen viste at selvmordsraten blant mannlige leger var på nivå med den generelle befolkningen, med en selvmordsrateratio (SRR) på 1,05 (95 % KI 0,90 til 1,22). For kvinnelige leger var raten fortsatt høyere sammenlignet med kvinner i befolkningen generelt (SRR 1,76; 95 % KI 1,40 til 2,21). I forhold til andre profesjoner hadde mannlige leger også en høyere selvmordsrateratio på 1,81 (95 % KI 1,55 til 2,12).
Forskerne bak studien fremhever behovet for ytterligere forskning og forebyggende tiltak, særlig rettet mot kvinnelige leger og andre risikogrupper. Mange regioner er dårlig representert, ettersom alle studiene er fra USA, Australia og Europa, inkludert Norge. Den store heterogeniteten mellom studiene indikerer at selvmordsrisikoen varierer mellom ulike legepopulasjoner.
Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?
Dersom det er akutt selvmordsfare, ring 113. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har en nettside der du finner en oversikt, tilpasset dine behov, over hvor du kan ringe hvis situasjonen er mindre akutt: Nssfinfo.no. På din kommunes nettsider kan du se hvilke andre lavterskeltilbud som er tilgjengelige der du bor.
Mange av deltakerne hadde vokst opp med en forelder som hadde store psykiske problemer eller rusavhengighet. Ill. foto: Colourbox.
Deltakerne beskrev et betydelig ansvar for forelderen, både på kort og lengre sikt, et ansvar som var både emosjonelt og praktisk, og større enn barna var rustet for å håndtere. Det forteller Geir Tarje Bruaset (VID) som er førsteforfatter på artikkelen.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Prosjektet omhandler barn som har vokst opp med en suicidal forelder, og hvordan denne erfaringen påvirket barna når forelderen forsøkte å ta sitt eget liv, i ungdommen og senere i livet. Denne artikkelen er en del av doktorgradsarbeid, der vi også undersøker hvilken støtte foreldre som er innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk er i behov av, for å ivareta egen familie inkludert barn.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi stilte åpne spørsmål, og innledet samtalen om deltakeren kunne fortelle litt om eget liv i dag. Etter hvert penslet vi tilbake til barndommen, og hva vedkommende husker fra forelderens selvmordsforsøk. Vi spurte videre om de kunne snakke om barndomshjemmet, om de hadde søsken og i hvilken grad de ble informert om hva som hadde skjedd. Deretter kartla vi hvilken støtte de opplevde å få, både fra hjelpeapparatet, av venner og storfamilien. Til slutt stilte vi spørsmål om hva de ønsker å fortelle til de som måtte gjennomgå dette i dag.
– Hva fant du?
– Vi fant ut at deltakerne i stor grad hadde vokst opp med en forelder som hadde en alvorlig psykisk sykdom, og/eller rusavhengighet. Det var forelderens sykdomsbilde, som medførte stor grad av ustabilitet for barna som de opplevde mest belastende. I tillegg beskrev deltakerne et betydelig ansvar for forelderen, både på kort og lengre sikt. Dette ansvaret var både emosjonelt og praktisk, og større enn barna var rustet for å håndtere. Informantene beskrev også en begrenset støtte fra hjelpeapparatet.
En viktig vurdering er om pasienten har reelt dødsønske eller ikke. Ill. foto: Colourbox.
Ved akutt selvmordsfare hos mennesker i alvorlige livskriser må intensiv psykoterapeutisk og farmakologisk behandling startes umiddelbart.
Arne Vaaler
Til tross for nasjonale forebyggingskampanjer og retningslinjer, viser data fra mange land at forekomsten av selvmord er økende. Problemstillingen er svært vanlig. Fare for selvmord er helt eller delvis årsak til innleggelse i flere enn 70 % av tilfellene ved norske psykiatriske akuttavdelinger. Ansikt til ansikt med personen i krise må klinikeren prøve å skille mellom to hovedgrupper: én gruppe pasienter med tendens til gjentatte episoder med selvskading uten klar indikasjon på et reelt dødsønske, og en annen gruppe hvor pasienten har vist eksplisitt eller implisitt selvmordsadferd, inkludert indikasjon på et reelt dødsønske. Det er den sistnevnte gruppen som er i fokus i denne teksten.
«Ansikt til ansikt med enkeltindividet er de tradisjonelle risikofaktorene til liten hjelp for klinikeren»
Risikofaktorer versus varselsignaler
Fram til årtusenskiftet var kunnskapsgrunnlaget mest basert på retrospektive, psykologiske autopsistudier, hvor bekjente av selvmordsofre ble intervjuet i ettertid. Disse studiene har identifisert mange risikofaktorer, mest kategoriske variabler, som kan indikere en statistisk økt fare for selvmord, særlig i et langtidsperspektiv. Risikofaktorene er for eksempel kjønn, alvorlig somatisk sykdom, høy alder, psykisk sykdom, tidligere selvmordsforsøk og rusmisbruk.
Ansikt til ansikt med enkeltindividet er de tradisjonelle risikofaktorene til liten hjelp for klinikeren. De har bare begrenset klinisk prediktiv verdi fordi de ikke gir informasjon om de akutte psykologiske prosessene som leder til selvmord, eller til en tilstand av umiddelbar selvmordsfare. I tillegg skiller ikke faktorene høyrisikopasienter fra andre pasienter med akutt psykisk sykdom. Ved innleggelse på psykiatrisk avdeling vil mer enn 70 % av pasientene være påvirket av ett eller flere medikamenter eller rusmidler. Tidligere selvmordsforsøk medfører en statistisk forhøyet langtidsrisiko, men flere enn 60 % av selvmordsofre dør i det første forsøket.
Freuds fars død dannet opptakten til Freuds selvanalyse og derved til psykoanalysen. Ill.foto: Colourbox.
Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element. Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element.
Kim Larsen og Anders Zachrisson
Freud laget aldri noen samlende teori om selvmord, men resonnementer og analyser av selvmord er spredt utover i hans tekster, både i sykehistoriene og i de teoretiske verkene. Her ser forfatterne nærmere på Freuds omtaler av selvmord. Først presenteres Freuds biografi når det gjelder enkelte av hans personlige opplevelser av selvmord og hans reaksjoner på dem, og deretter en del av sykehistoriene og referatene fra Wiens psykoanalytiske samfunn. Omstendighetene rundt Freuds egen død ved eutanasi blir også skissert.
Selvmord i Freuds liv
Freud opplevde tidlig to selvmord. Det var ellers skjellsettende dødsfall i familien; broren hans Julius døde åtte måneder gammel, da Freud selv var nitten måneder. Freud hadde følt sjalusi og fiendtlighet overfor Julius, og det at han døde, gav Freud vedvarende dårlig samvittighet (Jones, 1961, s. 7). Det dødsfallet som påvirket Freud mest, var imidlertid farens død i 1896. Det dannet opptakten til Freuds selvanalyse og derved til psykoanalysen. Freud skriver at farens død hadde gjenoppvekt alle gamle følelser, og han følte seg nokså rotløs (Jones, 1961, s. 213).
Å involvere pårørende og skape et mer inkluderende lokalmiljø for eldre kan motvirke ensomhet. Ill.foto: Colourbox.
Forsker Lars Hammarström, som er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, har stått i bresjen for en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebygging.
28 studier, de fleste fra Norden
Oppsummeringen, som kan lastes ned her, identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, og de fleste av dem beskriver arbeid i Norge.
Fakta
I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge, en økning på 70 sammenlignet med 2022. 495 av disse var menn, og 28 % av disse ble begått av personer på 60 år eller mer.
Han sier også at det ikke er enkelt å si noe generelt og sikkert om hvem disse eldre menneskene som ikke vil leve lenger er, men at særlig depresjon, alkohol- og annen substansmisbruk, en livssituasjon preget av tap og og ensomhet, er risikofaktorer.
Fysisk og psykisk uhelse, igjen
De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske forhold. Publikasjonen understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte.
Gode tiltak
For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell. Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet.
Psykologer og psykiatere møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.
Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
Selvmord
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging på skandinaviske språk og engelsk. Den nasjonale retningslinjen
For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen egne nasjonale retningslinjer i Norge, men Helsedirektoratet har en temaside for selvskading og selvmord, og der finnes veiledende materiell for kommunene.
Oppslagsverket UpToDate har en egen artikkel om selvskading, og BestPractice en egen artikkel på håndtering av selvmordsrisiko. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.
Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.
Finn Skårderuds refleksjoner om selvskade i Tidsskriftet kan være til hjelp for å forstå fenomenet bedre.
