Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Søvnforstyrrelser

For lite kortvarig behandling med sovemidler (Dagens Medisin)

Sovemedisiner og beroligende: Viktig å forebygge langvarig bruk og avhengighet. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

For få norske pasienter får kortvarig behandling med sovemedisin og angstdempende preparater.

Avhengighet av sovemedisin og angstdempende preparater starter oftest med forskriving fra fastlege, men bare et fåtall av norske pasienter får altså kortvarig behandling med denne typen medikamenter, slik retningslinjene anbefaler.

Det er blant resultatene fra en studie som Svein Reidar Kjosavik, allmennlege og stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Bergen, nylig fikk publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

I artikkelen løfter han fram flere tankekors ved behandlingen av pasienter med angst og søvnproblemer.

Studien viser blant annet at bare omlag en tredel av pasientene behandles med slike medikamenter i en kort periode, slik internasjonale og nasjonale retningslinjer anbefaler.

Les mer her: For lite kortvarig behandling

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Les gratis: Les om søvnforstyrrelser i Helsebibliotekets tidsskrifter

Søvnforstyrrelser er et svært vanlig problem. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter med faglig innhold relevant for søvn og søvnproblemer. Du finner lenker til tidsskriftene under.

I Helsebibliotekets rikholdige utvalg fins blant annet alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen (APA), og flere sentrale tidsskrifter fra Lippincott. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å kunne lese. Hvis du ikke allerede er personlig bruker, kan du registrere deg gratis på et par minutter.

De fleste arbeidsplasser innen helsevesenet blir automatisk gjenkjent på IP-adresse, så er du på jobben, er sjansen stor for at du slipper å logge inn. Enkelte av tidsskriftene har lagt inn en forsinkelse, slik at man ikke får lest de aller siste numrene.

Her er noen av tidsskriftene som regelmessig bringer innhold relevant for søvnforstyrrelser:

Dreaming
Tilgjengelig fra 2004. Publiserer akademiske artikler knyttet til drømming sett fra flere faglige vinkler. Artiklene inkluderer biologiske sider ved drømming og laboratorieforskning, samt psykologiske artikler og klinisk arbeid.

Sleep and Hypnosis
Tilgjengelig fra 2004. Dette tidsskriftet fokuserer på søvn, drømmer og hypnose. Tidsskriftet har en flerfaglig og internasjonal profil.  Det henvender seg til forskere, lærere og klinikere som arbeider med søvn, drømmer eller hypnose.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter med stoff om søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets tidsskrifter

Disclaimer: Fotografiene på PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du oppsummert forskning om søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Anita Patterson, iStockphoto

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og oppsummert. Du finner lenker til slike forskningsoppsummeringer om depresjon og andre stemningslidelser nederst i artikkelen.

Enkeltstudier av effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.

Helsebiblioteket indekserer all oppsummert forskning på Kunnskapssenterets sider. Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Psykisk helse>Søvnforstyrrelser>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Selvhjelp bra ved søvnløshet (Dagens Medisin)

En selvhjelpsbok kan være et billig og effektivt tiltak for pasienter med insomni. Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto

En selvhjelpsbok virker bedre mot søvnløshet enn faglige råd.

Dette kommer frem i studie som senterleder professor dr. med. Bjørn Bjorvatn ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar i Bergen har gjennomført sammen med to kolleger.

I artikkelen, som nylig ble publisert i Scandinavian journal of psycholoy, slår de blant annet fast at selvhjelpsboken viste seg å forbedre søvn og redusere bruk av sovemedisin sammenliknet med søvnhygieneråd.

I studien vurderte Bjorvatn og kollegene Eldbjørg Fiske og Ståle Pallesen effekten av en selvhjelpsbok med fokus på kognitiv atferdsterapi opp mot effekten av standard søvnhygieneråd.

Deltakere til studien ble gjennom avisannonser rekruttert til å besvare en internettbasert spørreundersøkelse. Undersøkelsen inneholdt validerte spørreskjema om søvn, angst, depresjon og bruk av sovemedisin.

Les videre her: Selvhjelp bra ved søvnløshet

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Spedbarn med søvn- og spiseproblemer rammes oftere av atferdsforstyrrelser (Utvalgt forskning)

Spedbarn i multi-problemfamilier har større sjanse for å utvikle atferdsforstyrrelser senere i oppveksten. Ill.foto: toos, iStockphoto

Søvnproblemer, utbredt gråt og vanskeligheter med spising i spebarnsalderen predikerer atferdsforstyrrelser i barndommen, ifølge en ny metaanalyse.

Problemer med enten spising, soving eller gråting forekommer hos om lag 20 prosent av alle spedbarn. Vil disse barna utvikle atferdsmessige vansker, så som ADHD, senere i barndommen? Forskere har sett på muligheten for en slik sammenheng.

Analysen er en gjennomgang av 22 langvarige studier fra 1987 til 2006. 1935 barn med atferdsmessige vanskeligheter er blitt testet.

Forfatterne konkluderer med at barn som har hatt vansker som spedbarn, tenderer mot å ha flere atferdsmessige problemer, sammenlignet med kontrollgrupper. Barn fra dysfunksjonelle familier er særlig utsatt.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Åtte ting du bør vite om søvnvansker (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Søvnforskere flest er i dag opptatt av insomni som selvstendig psykisk lidelse. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Her får du en kjapp innføring i fakta om søvnvansker – om forekomst, risiko, konsekvenser og anbefalt behandling.

FAKTA: SØVN

·Rundt 10 prosent av voksne oppfyller diagnostisk kriterier for kronisk insomni

·Førstevalget blant fastleger er fortsatt farmakologiske behandling. Men denne bør ikke gis sammenhengende i mer enn 3–4 uker siden effekten forsvinner ved lengre tids bruk

·Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) har vist seg som den klart beste behandlingen

·Legeforeningen arrangerer nå flere kurs i året rettet mot fastleger for å bedre kunnskapen om kognitiv atferdsterapi som behandling. Psykologforeningen har enda ikke et tilsvarende tilbud

Er søvnvansker en egen psykisk lidelse eller del av andre?

Historisk sett har man sett på søvnvansker som et symptom på andre psykiske lidelser, og da først og fremst depresjon og angst. Fram til relativt nylig opererte man med begrepene primær insomni, hvor pasienten kun led av søvnvansker, og sekundær insomni, hvor søvnvanskene ble ansett som et symptom på en psykisk eller somatisk lidelse.

I de senere år har man derimot gått mer og mer bort fra et slikt syn; de aller fleste søvnforskere er nå enige om at insomni skal ansees som en egen psykisk lidelse, med selvstendig etiologi og selvstendige risikofaktorer og konsekvenser. Dette reflekteres også i diagnosesystemene (ICD-10 og DSM-IV), hvor insomni er en egen diagnose.

Les mer: Åtte ting psykologer bør vite om søvnvansker

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Sover bedre med kognitiv atferdsterapi (Utvalgt artikkel)

Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

To runder med kognitiv atferdsterapi og et par oppfølgingstelefoner – mer skal det ikke til for at eldre personer som lider av søvnløshet kan få mer søvn og bedre livskvalitet, ifølge en ny studie.

Kronisk søvnløshet er vanlig blant eldre, og lidelsen kan ha vidtrekkende helsemessige konsekvenser. Nå viser det seg at et par relativt enkle grep kan forbedre søvnkvaliteten betydelig for denne gruppen pasienter.

I studien sammenlignet forskerne effekten av kognitiv atferdsterapi med effekten av informasjonsmateriell gitt til eldre pasienter som lider av søvnløshet. 79 eldre med kronisk søvnløshet og andre lidelser som ofte følger av søvnløshet, deltok i studien. Halvparten fikk kognitiv atferdsterapi og oppfølgingssamtaler per telefon; den andre halvparten mottok informasjonsmateriell.

Gruppen som deltok i terapi-programmet kunne rapportere en betydelig forbedring i søvnkvalitet og generell helsetilstand. Antallet søvnløse hadde sunket markant i terapigruppen etter tiltaket, sammenlignet med kontrollgruppen. Terapien hadde fortsatt effekt etter seks måneder.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

The assessment and management of insomnia in primary care (The Mental Elf)

Søvnløshet er en av de vanligste grunnene til at folk oppsøker legen. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

There’s a nice review in this week’s BMJ for primary care professionals who haven’t had much time this week to think about the mental health awareness week topic – sleep.

The authors provide a short summary of the key points:

  • Insomnia affects a third of people and is a common cause of consultation in primary care
  • History is the main diagnostic tool
  • There are many causes of secondary insomnia, which should be ruled out and treated first
  • Excessive daytime sleepiness should raise questions about obstructive sleep apnoea
  • Primary insomnia is diagnosed after excluding other causes of insomnia. It can be treated effectively by sleep hygiene techniques, by restricting time in bed, or with behavioural interventions
  • Sedatives should be used as a last resort when other approaches have failed because of risks of tolerance and adverse effects

Les mer: The assessment and management of insomnia in primary care

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑