Du kan velge aktiviteter som passer for din aldersgruppe.
Friskus.com viser frem fritidsaktiviteter og arrangementer i din kommune som det går an å delta på. Nettstedet er beregnet på både barn, unge, voksne og seniorer. SINTEF, NAV og Husbanken er blant de som står bak.
På ehelsekonferansen i år fikk Siri Nedkvitne ehelseprisen for etableringen og driften av nettstedet http://www.friskus.com. Nettstedet skal gjør det lettere å inkludere menneske i aktiviteter, bringe dem sammen og bygge fellesskap.
I begrunnelsen for tildelingen heter det: «Gjennom Friskus.com har Nedkvitne lagt til rette for at barn og unge får muligheten til å delta i meningsfulle aktiviteter uavhengig av familieøkonomi, at eldre kan motvirke ensomhet og sosial isolasjon, og at frivillige enkelt kan finne måter å bidra på i lokalsamfunnet».
På www.friskus.com kan du finne små og store arrangementer i din kommune. La oss si at du bor i Stavanger og ønsker å se hva du kan være med på i morgen. Ved å søke på Stavanger, får du opp forslag om https://stavanger.friskus.com
Tilbudene gjelder barn, unge, voksne og seniorer, og du kan enkelt filtrere deg frem til den gruppen du selv tilhører.
Den tekniske plattformen til Friskus.com gir kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner en enkel løsning for å mobilisere ressurser og engasjement på en effektiv måte, og er et strålende eksempel på moderne folkehelsearbeid, ifølge Dataforeningen.
Friskus er sponset av et stort antall private og offentlige organisasjoner, også kommuner.
Helsebiblioteket, HelseNorge og spesialisthelsetjenesten er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.
Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.
Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning
Det siste året har Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning (FNSP) blitt en viktig leverandør av nyttig informasjon for pasienter og helsepersonell. Informasjonen benyttes på nettsidene til foretakene. I tillegg til informasjon om sykdommen viser de informasjon som er aktuell for det enkelte sykehus. Gå til spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/ og søk på psykoterapi.
Da vil du (per 10.03.2025) se at det er 19 sykehus som tilbyr denne behandlingen. La oss for eksempel si at pasienten bor i Vestfold, Da vil du kunne se at Sykehuset i Vestfold tilbyr psykoterapi. På nettsidene ser du beskrivelse av terapien som tilbys, kontaktinformasjon for behandlingssteder og diverse praktiske opplysninger.
Helsebibliotekets pasientinformasjon om psykoterapi
Pasient og lege kan sammen søke fram behandling og ser med en gang hvilke sykehus som kan tilby behandlingen. Ill. foto: Colourbox.
Nå kan pasienter og helsepersonell enkelt finne ut hvilket sykehus som utfører en bestemt behandling. «Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten» gjør dette mulig.
Slik gjør du det: Gå til https://www.spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/. Der kan du søke etter den behandlingen du vil pasienten skal få, for eksempel behandling for spilleavhengighet. Per desember 2024 er det 13 sykehus som utfører denne behandlingen: Akershus universitetssykehus, Helse Bergen, Helse Førde, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag, Helse Stavanger, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nordlandssykehuset, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark og Vestre Viken.
La oss si at pasienten hører hjemme i Stavanger og gjerne vil ha behandlingen nær hjemstedet. Da klikker du på Helse Stavanger og finner både informasjon om hva behandlingen består av og kontaktinformasjon for klinikken.
Om du søker på spilleavhengighet eller spillavhengighet spiller ingen rolle, da søket oversettes ved hjelp av ordboka i klassifikasjonssystemet SNOMED.
Psykisk helsevern-brukere oppdaget mer feil og følte seg oftere krenket i sine elektroniske pasientjournaler enn brukerne av somatisk helsevern. Ill. foto: Colourbox.
Det kan være utfordrende å lese egen journal. Bo Wang (Nasjonalt senter for e-helseforskning) har undersøkt brukernes erfaringer med å lese, redigere eller kommentere sine egne journaler.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Studien vår var en del av et internasjonalt prosjekt med mål om å undersøke brukerens erfaringer med innsyn i elektronisk pasientjournal i Sverige, Norge, Finland og Estland. Innsyn i elektronisk pasientjournal (på Engelsk: patient accessible electronic health records, PAEHR) er en digital tjeneste som gir pasienter tilgang til å noen ganger redigere eller kommentere sine elektroniske pasientjournaler. Norge har implementert PAEHR siden 2015 via den nasjonale helseportalen Helsenorge.no. Ved ferdigstillelse av den vitenskapelige artikkelen vår kan pasienter i Norge kun få tilgang til sine elektroniske pasientjournaler fra sykehuset. Selv om innsyn i elektronisk pasientjournal har mulighet å gi pasienter mer kontroll over egen helse, uttrykker helsepersonell fortsatt bekymring om utfordringene det kan skape for pasienter, spesielt de som mottar psykisk helsehjelp.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi ønsker å finne ut hvordan brukernes erfaringer med innsyn i elektronisk pasientjournal varierer mellom psykisk helsevern-brukere og somatisk helsevern-brukere. Vi ønsker også å forstå brukeres holdninger når de mottar psykisk helsehjelp på forskjellige nivåer.
– Hva fant du?
– Vi la ut en elektronisk spørreundersøkelse på Helsenorge.no i begynnelsen av 2022. Personer som var pålogget, ble invitert til å svare. 9505 personer svarte. Flertallet var kvinner. Cirka 7.000 av dem hadde fått behandling i somatisk helsetjeneste. 2.000 hadde fått hjelp for psykiske lidelser. Sammenliknet med brukere av somatisk helsevern, rapporterte flere psykisk helsevern-brukere om økt tillit til helsepersonell når de fikk innsyn i journal. Imidlertid fant psykisk helsevern-brukere det lettere å oppdage feil, mangler eller følte seg krenket i sine elektroniske pasientjournaler sammenlignet med somatisk helsevern-brukere. Brukere som mottok psykisk helsevern på sykehusnivå hadde nesten 2 til 3 ganger høyere sjanse enn de som fikk primæromsorg til å rapportere feil og mangler i sine elektroniske pasientjournaler, eller til å føle seg krenket over hva som var skrevet der. Vi analyserte også friteksten fra respondentene og fant at de alvorligste feilene i pasientjournal rapportert av både psykiske og somatiske helsevern-brukere var knyttet til medisinsk historie, kommunikasjon, diagnose, legemiddel og dosering.
FNSP gir enkel tilgang til informasjon om behandling og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.
Spesialisthelsetjenesten har gått sammen om en felles nettløsning med informasjon for pasienter. Felles Nettløsning for SPesialisthelsetjenesten (FNSP) skal bidra til å nå et nasjonalt mål om mer helhetlig og samordnet digital kommunikasjon i helsetjenesten.
– De siste åtte årene har spesialisthelsetjenesten i felleskap bygget en base med felles pasientinformasjon. Innholdet er laget, holdes oppdatert og brukes av alle sykehusene. I august 2024 inneholdt basen over 1700 sider med unik pasientinformasjon om utredning og behandling, sier Elisabeth Stakkeland som er medisinsk og helsefaglig redaktør for spesialisthelsetjenesten.
Kan brukes fritt
Informasjonen kan sykehusene fritt bruke på nettsider, i fraser i innkallingsbrev, og apper eller andre tjenester. Basen med informasjon er ment som et grunnlag som det enkelte sykehus deretter tilpasser med lokal informasjon som sted og avdeling, kurs og opplæring, og praktisk informasjon som parkering og mattilbud.
– All informasjon er skrevet av helsepersonell, fra både offentlige og private ideelle sykehus. Det blir kvalitetssikret, også i klarspråk, av de som tar det i bruk. Vi har også en medisinsk og helsefaglig redaksjon bestående 17 spesialister fra ulike fagområder, sier hun.
Pasientinformasjon er en viktig del av pasientens opplevelse og utbytte av utredning, behandling og oppfølging. Pasienten skal ha tilgjengelig og nødvendig informasjon for å kjenne trygghet og mestring, og medvirke i valg om sin behandling.
Høy kvalitet
– Vi ønsker å bidra til pasientens digitale helsetjeneste, med enhetlig informasjon fra spesialisthelsetjenesten, som er lett tilgjengelig og har høy kvalitet. Vi legger til rette for en mer bærekraftig helsetjeneste ved at vi deler innhold på tvers av virksomheter og fagområder, og gjenbruker informasjonen i mange kanaler, sier Stakkeland.
Treff i databasen kommer per i dag ikke opp når en søker i Google eller andre søkemotorer. Informasjonen er ikke individualisert for enkeltpasienten.
Over 50 nettsteder er flyttet over i FNSP. Blant disse er alle sykehusnettstedene. Det sparer mye arbeid at pasientbrosjyrer skrives bare én gang, og det sikrer pasientene bedre og mer enhetlig informasjon. Informasjonen i FNSP er tilgjengelig som åpne data, og den kan brukes i flere kanaler. FNSP skal bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste både ved å spare arbeid og ved å gi lettere tilgang til nyttig informasjon.
FNSP har en tett tilknytning til helsenorge.no. På helsenorge.no samles informasjon om sykdom og diagnoser, mens FNSP har informasjon om hva som skjer før, under og etter et besøk på sykehuset.
Hvis du for eksempel vil ha alt som handler om fagområde psykisk helse barn og unge, velger du først filteret Fagområde og huker av for Psykisk helse barn og unge. Du får da opp en liste der du finner ADHD blant barn og unge blant de første. I denne artikkelen finner du informasjon om
Henvisning og vurdering
Utredning
Behandling
Oppfølging
I tillegg finner du lenke til informasjon om sykdommen på Helsenorge.no, samt andre relevante lenker.
Kunnskap fra pårørende kan være avgjørende for pasientsikkerheten. Ill. foto: Colourbox.
I en ny rapport fra Ukom får leseren en gjennomgang av hvordan ivaretakelse og involvering av pårørende fremstilles i et utvalg av Ukoms undersøkelser om alvorlige og uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.
Eskil Skjeldal
Dette pårørendeperspektivet var en sentral begrunnelse for Ukoms tilblivelse, siden pårørendes spørsmål drev frem undersøkelser av alvorlige hendelser og dødsfall blant de de var pårørende til.
Forbedringsarbeid kan være bearbeidingsarbeid
Det er et mål for Ukom å løfte frem hvordan pasientsikkerheten kan styrkes ved å inkludere pårørendes innsikt, erfaring og perspektiv i et behandlingsforløp, samt å belyse forbedringsområder i helse- og omsorgstjenesten. For involverte i en alvorlig hendelse kan det også ha en terapeutisk funksjon å delta i forbedringsarbeid i ettertid.
Pårørendekunnskapen er avgjørende
Ukom skriver at pårørendekunnskapen er avgjørende for å få et helhetlig bilde av hvilke faktorer som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten:
“I våre undersøkelser har vi erfart at dersom helsetjenesten ikke lykkes med å inkludere pårørendes perspektiv i pasientbehandlingen, vil pasientsikkerheten kunne svekkes. Denne oppsummeringen dreier seg derfor om hvordan helse- og omsorgstjenesten har:
involvert og lyttet til pårørende i beslutninger før alvorlige hendelser oppstår, for eksempel valg av behandling eller om pasienten skal utredes videre eller ikke
evnet å ivareta pårørende etter at en alvorlig hendelse har inntruffet
involvert pårørende i interne gjennomganger for læring etter alvorlige hendelser.”
Både norsk- og engelskspråklige kilder er tilgjengelige fra Helsebibliotekets sider. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har en egen side med lenker til god pasientinformasjon om ADHD.
ADHD kan gi problemer for barnet på skolen og andre steder. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.
Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD fra engelsk: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Originalbrosjyrene står i oppslagsverket BMJ Best Practice. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsene ble sist oppdatert i 2022 og 2023.
Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk.
Amerikanske Centers for Disease Control har en brosjyre om ADHD på spansk.
Hvis du leter etter pasientinformasjon på andre språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk varierer.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.01.2019.
På Helsebiblioteket finner du brosjyrer for barn og voksne med søvnproblemer. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om søvnvansker. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.
Som søvnforstyrrelser regnes blant annet søvnløshet, mareritt, parasomnier og narkolepsi.
Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Du finner alle pasientbrosjyrene om søvnforstyrrelser under psykisk helse – søvnforstyrrelser.
Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister. Hos Helsebiblioteket finner du blant annet disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:
Helsebiblioteket har videre lenket til en del pasientinformasjon fra andre kilder. Helse Bergen har skrevet om søvnproblemer ved psykisk sykdom, mens Helsenorge har råd om hvordan sove godt. I tillegg finner du et par videoer fra St. Olavs Hospital om søvn:
