RBUP Sør og Øst har en egen ressursside med verktøy for arbeid med barn. Ill. foto: Mostphotos.
For de av våre lesere som arbeider i kommunen, finnes det en rekke kompetansesentre som er nyttige i arbeidshverdagen. I dag presenterer vi RBUP Øst og Sør, et regionsenter for barn og unges psykiske helse for deg som arbeider med denne gruppen.
Eskil Skjeldal
Nyttige arbeidsverktøy
Er du interessert i ulike arbeidsverktøy du kan bruke i kartlegging, samtaler og veiledning i arbeidet med barn og unge? RBUP Øst og Sør har en egen ressursside med arbeidsverktøy og utfyllingsskjemaer.
Faglunsjene skal gi inspirasjon og mulighet for å dele erfaringer. Ill. foto: Mostphotos.
Vi inviterer til en digital lunsjpause der du får servert rykende ferske faglige godbiter. Her kan du ta deg en velfortjent pause med påfyll av kunnskap og inspirasjon, uten å måtte forlate kontoret eller sette av hele dagen.
Faglunsj med NRAPP er en virtuell møteplass for deg som jobber med rus og psykiske lidelser. Her kan du bli inspirert og få muligheten til å dele erfaringer fra arbeid med pasienter som ofte faller mellom flere stoler. Målet er å skape en felles møteplass på tvers av fagfelt og tjenester.
Slik fungerer det
Finn frem matpakka🥪
Grip tak i en kollega (eller to!) 🤝 Fagprat blir alltid bedre i godt selskap.
Erfaringskompetanse.no har mange saker om tjenesteutvikling. Ill. foto: Mostphotos.
Se årets saker der tjenesteutvikling er tema. Her får du verktøy, metoder, kunnskap og gratisressurser til hjelp i din hverdag som ansatt i tjenester som skal utvikles mot bedre bruker- og pårørendemedvirkning.
Tjenesteutvikling
Som et kompetansesenter på psykisk helse- og rus-feltet er en av våre oppgaver utvikle og formidle kunnskap som grunnlag for tjenesteutvikling. Vi blir vurdert etter vårt arbeid med aktiviteter som bidrar til tjenesteutvikling, og i den forbindelse ønsker vi å gi deg en oversiktsartikkel der årets saker om tjenesteutvikling er i sentrum.
51 saker med fokus på tjenesteutvikling
Så langt er det 51 av våre saker på hjemmesiden i år der tjenesteutvikling er det eneste eller ett av flere temaer, der vi har dreid leserens oppmerksomhet inn mot tjenesteutviklende verktøy eller metoder, tjenesteutviklende kunnskap og gratisressurser fra oss. Du vil også finne saker fra steder der vi har vært og fremført praksisnær formidling om bruker- eller pårørendemedvirkning som kan utvikle tjenestene i større grad av brukermedvirkning og pårørendemedvirkning, ofte i forbindelse med de nye nasjonale faglige rådene om bruker- og pårørendemedvirkning.
Forhold utenfor terapien, som økonomi og sosiale problemer, var utfordrende i individualtimene.. Ill. foto: Mostphotos.
Pasienter med personlighetsforstyrrelser, med komplisert interpersonlig problematikk og suicidalitet, kan by på utfordrende terapeutiske prosesser og vekke sterke motoverføringer hos terapeutene.
Tidligere forskning har vist at spesielt suicidalitet kan være krevende for norske psykologer mer generelt. I vår studie undersøkte vi hva terapeuter i Nettverk for personlighetsforstyrrelser opplever utfordrende, og til hjelp, i sitt arbeid.
Metode
Et elektronisk spørreskjema ble utviklet og sendt ut til om lag 140 behandlere i Nettverket, og vi fikk 79 besvarelser, noe som gav en svarprosent på 56.
Resultat
Suicidalitet ble oppgitt som et mindre problem hos størsteparten av behandlerne, mens pasienters unngåelse av følelser var en større utfordring i både individual- og gruppeterapi. Forhold utenfor terapien, som økonomi og sosiale problemer, var også utfordrende i individualtimene. Motoverføringer forbundet med emosjonelt ustabile trekk ble i liten grad rapportert som et problem, mens narsissistiske og antisosiale trekk vekket mer krevende motoverføringer. Veiledning og kollegasamtaler var det som ble opplevd som mest nyttig.
Konklusjon
Blant behandlere i Nettverket var unngåelse av følelser en større utfordring i terapi enn suicidalitet. Pasienter med narsissistiske og antisosiale trekk vekte oftere krevende motoverføringsreaksjoner enn pasienter med emosjonelt ustabile trekk. Veiledning og kollegasamtaler opplevdes mest hjelpsomt for terapeutene.
Samvalgsverktøyet gir informasjon om behandlingsalternativer og støtte til å utforske egne preferanser. Ill. foto: Mostphotos.
10. oktober lanserte Helsenorge et digitalt samvalgsverktøy for PTSD-pasienter. Hensikten med verktøyet, som består av tekst og film, er å motivere og hjelpe pasienter til å delta i valg av behandling.
Hanne Wilhelmsen Giske
Hvis man ikke er godt nok forberedt og motivert for traumebehandlingen som blir gitt, kan det også være vanskeligere å fullføre.Samvalgsverktøy for pasienter med PTSD gir derfor oversikt over behandlingsmulighetene pasienten har, og legger til rette for at den det angår og behandler – sammen skal velge beste behandling for den enkelte.
I Samvalgsverktøyet for pasienter med PTSD finner du informasjon om PTSD og en oversikt over de vanligste behandlingsmulighetene. Det gjør det enkelt for behandler å dele denne informasjonen med den det angår.
Veilederen hjelper til å forstå uroen og gjennomføre gode samtaler. Ill. foto: Mostphotos.
Uro-veilederen er et verktøy fra RBUP som kan hjelpe når du kjenner på bekymring eller uro for et barn du møter i arbeidssammenheng.
Eskil Skjeldal
Trinnvis oppskrift
Gjennom en trinnvis metode på 6 trinn gis det hjelp til å sortere og forstå uroen, og hjelp til å gjennomføre gode samtaler med dem det gjelder. Uro-metoden er utviklet av Esa Eriksson og Tom Arnkil ved Nasjonalt institutt for helse og velferd (THL) i Helsingfors, Finland. Det er utviklet en veileder som kan lastes ned på denne siden.
Unormal og normal uro
Uro-metoden normaliserer uro: «Det er normalt å bli urolige eller bekymra for de barna eller ungdommene vi jobber med. Grunnen til uroen er det som kan kalles et brudd på det vanlige, det er noe som ikke helt stemmer. Noen ganger vet vi hva vi har sett eller hørt som skaper denne uroen, men ikke alltid. Ofte får vi bare en akutt følelse av ubehag og vi forstår ikke helt hva det handler om, annet enn at vi tror det er alvorlig fordi det føles så ubehagelig.»
Foredraget beskriver blant annet hva som forventes av ledere som skal sørge for medvirkning.
Seniorrådgiver ved Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Marius Sjømæling, gir i dette nettforedraget en innføring i de nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning på rus- og psykisk helsefeltet.
Nettforedraget (17 min.) gir deg en god introduksjon til hvorfor rådene trengs og hvordan de kan være til hjelp for deg som tjenesteyter og leder i tjenestene. Rådene gjelder i alle ansatte i helse- og omsorgstjenester innen rus- og psykisk helse, og de gjelder for barn, unge og voksne.
Tre nivåer
Sjømæling, som også har vært med i utarbeidelsen av rådene, tar for seg alle de tre nivåene medvirkning skal skje på; system-, tjeneste- og individnivå. Han legger i foredraget særlig vekt på hva tjenesteledere kan forvente av brukerrepresentanter når de skal samarbeide på system- og tjenestenivå, og hva som forventes av ledere for at de skal kunne sørge for systematisk medvirkning i sine virksomheter.
Rådene er tatt godt imot
Sjømæling, som har hovedansvaret for implementeringen av rådene fra Helsedirektoratets side, forteller at han opplever at rådene er tatt godt imot, både av tjenesteutøvere og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Der han opplever skepsis, erfarer han at den avtar når det blir forklart at dette ikke er noe nytt tjenesteytere skal gjøre, men en hjelp til tjenestene for hvordan de kan få til det de allerede er pliktet til å gjøre, og som mange allerede gjør.
– Noen mener også det burde være enda mer bruk av ordet skal fremfor bør i rådene, men det er slik at kun handlinger som er lovregulert kan benevnes med skal i slike normerende produkter som nasjonale faglige råd, forklarer Sjømæling. – Det skal for øvrig være gode grunner som man skal kunne gjøre rede for, dersom man ikke følger et bør-råd, som er en sterk anbefaling, i et nasjonalt faglig råd fra Helsedirektoratet.
Mange fagpersoner kan oppleve at det kan mangle tid og kompetanse til å prioritere pårørendearbeid i tilstrekkelig grad. Derfor har Pårørendesenteret samlet ressurser som løfter fram ulike perspektiver og kan styrke deg i møte med pårørende.
